HR-1990-503-K

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:22 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-10-11
Publisert: HR-1990-00503k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 503 K/1990, jnr 251/1990
Parter: Terje Nilsen (advokat Gunnar Øyhaugen) mot Sound City A/S (advokat Fabian Stang).
Forfatter: Aasland, Halvorsen, Dolva
Lovhenvisninger: Husleieloven (1939) §51, Domstolloven (1915) §153, §35


Nedenes herredsrett avsa 12. februar 1990 dom i sak mellom Sound City A/S og Terje Nilsen med slik slutning:

"1. Husleien for saksøkerens lokaler i saksøktes eiendom Citygården i Arendal reduseres med kr. 100.000,- pr. år med virkning for årene 1987, 1988 og 1989.

2. For den resterende del av leieperioden skal leien forholdsmessig oppjusteres til avtalt nivå etter hvert som de ledige lokaler i forretningssenteret blir utleid til butikker og/eller tjenesteytende næringer.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Dommen ble forkynt for Terje Nilsens prosessfullmektig 19. februar 1990. Ved ankeerklæring datert 9. april 1990 ble dommen påanket til Agder lagmannsrett.

Ankemotparten påsto anken avvist som for sent satt frem, og Agder lagmannsrett avsa 4. juli 1990 kjennelse med slik slutning:

"1. Anken er for sent fremsatt, og begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen tas ikke til følge.

2. Anken avvises.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Nilsen til Sound City A/S v. advokat Fabian Stang kr. 1.500,- - ettusenfemhundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."

Lagmannsretten fant at saken i forhold til husleieloven §51 første ledd måtte anses som et "tvistemål om leieforhold etter denne lov", og at ankefristen således var 14 dager. Retten fant videre at fristoversittelsen ikke var forsettlig, men at den kunne legges den ankende parts prosessfullmektig til last, og at det ikke forelå særlige omstendigheter som talte for oppreisning.

Det vises for øvrig til lagmannsrettens kjennelse.

Terje Nilsen har ved sin prosessfullmektig i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt gjelder oppreisningsspørsmålet. Den kjærende part aksepterer at 14-dagersfristen i husleieloven §51 første ledd får anvendelse.

Det gjøres gjeldende at det foreligger slike særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning bør gis. Det ble for herredsretten ikke påberopt noen bestemmelser i husleieloven, og saken hadde preg av en vanlig kontraktsrettslig tvist. Det gikk nesten tre måneder fra hovedforhandlingen til herredsrettens dom forelå, slik at det var grunn til å tro at det ikke var tale om en sakstype som var undergitt særlig hurtig behandling. Det forhold at prosessfullmektigen er bosatt i Spania og klienten i Monaco gjør at kommunikasjonen går langsomt, og at en særlig ankefrist ikke så lett blir oppdaget. Terje Nilsen føler herredsrettens resultat dypt urimelig, og intet tyder på at motparten hadde regnet med at dommen ikke ville bli anket. Det fremholdes videre at punkt 2 i herredsrettens domsslutning er uklart, og vil skape praktiske problemer.

Terje Nilsen har nedlagt slik påstand:

"1. Terje Nilsen gis oppreisning for ankefristen etter Nedenes herredsretts dom av 12. februar 1990."

Sound City A/S har tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet vist til at saken gjaldt "krav om tilbakebetaling/reduksjon av husleie" og at ord som leie, leietager, utleie, utleier, leiekontrakt, leieforhold og husleie m.v. er flittig brukt i dommen. Den kjærende parts prosessfullmektig brukte meget tid under prosedyren på husleieloven §35. Det burde derfor ikke være noen overraskelse at saken falt inn under husleieloven §51.

De grunnlag som er anført for oppreisning, er ikke unnskyldelige og kan heller ikke sies å være slike særlige omstendigheter som kan danne grunnlag for oppreisning.

For kjæremotparten dreier saken seg om relativt sett større beløp enn for den kjærende part, og kjæremotparten har et sterkt behov for å få situasjonen mellom partene stabilisert.

Sound City A/S har lagt ned slik påstand:

"1. Terje Nilsen gis ikke oppreisning for oversittelse av ankefristen etter Nedenes herredsretts dom av 12. februar 1990.

2. Terje Nilsen dømmes til å erstatte Sound City A/S saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett med til sammen kr. 2.000,-."

Partene har inngitt ytterligere prosesskrift til utvalget henholdsvis 16. august 1990 og 27. august 1990.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av en oppreisningsbegjæring, og at utvalget har full kompetanse.

Oversittelsen av den særlige ankefrist på 14 dager i husleieloven §51 første ledd er ikke forsettlig, men må legges prosessfullmektigen til last. Spørsmålet er dermed om det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning, jf. domstolsloven §153 første ledd. Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke foreligger slike særlige omstendigheter. Foruten til de avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg som er nevnt av lagmannsretten, kan vises til Rt-1990-389.

Lagmannsrettens avgjørelse om å nekte oppreisning blir etter dette å stadfeste. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med 500,- kroner. Påstanden tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt den er påkjært.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Nilsen til Sound City A/S 500,- - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.