Hopp til innhold

Rt-1989-638

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:26 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1989-06-08
Publisert: Rt-1989-638 (190-89)
Stikkord: Vegtrafikkrett, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 76/1989, snr 149/1989
Parter: Aktor: kst. førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Aasland, Michelsen, justitiarius Sandene. Mindretall: Backer, Halvorsen
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §12, §3, §4, Straffeloven (1902) §52, §31, Straffeprosessloven (1981) §436


Dommer Aasland: Dalane herredsrett avsa 6. mars 1989 dom med slik domsslutning:

"A født xx.xx.1948 dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 og §4 sammenholdt med trafikkreglenes §12 nr. 2 bokstav a og d, og nr. 5 annet ledd til en straff av

a) Fengsel i 16 - seksten - dager, som i medhold av straffeloven §52 gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid, og

b) en bot til statskassen stor kr. 3.000,- - kroner tretusen 00/100 - subsidiært 10 - ti - dager fengsel (dersom boten ikke betales).

Han tilpliktes videre å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 1.500,- - kroner ettusenfemhundre 00/100 -. Jfr. straffe[prosess]loven §436."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Politimesteren i Rogaland har anket over straffutmålingen, og hevder at det burde vært idømt ubetinget fengselsstraff. Det er fremholdt at den forbikjøring domfelte foretok var meget farlig, og at det var et hell at det ikke skjedde en alvorlig ulykke. Påtalemyndigheten har vist til avgjørelsene i Rt-1983-871, Rt-1987-655 og Rt-1988-661.

Jeg er kommet til at anken bør forkastes.

Domfelte kjørte E-18 østover fra Sandnes, og hadde i lang tid ligget bak et vogntog. Etter at bilene var kommet ut på en slette på ca 400 meter, startet han en forbikjøring. Vogntoget holdt en fart på ca 80 km/t, som var fartsgrensen på stedet. Det lyktes ikke domfelte å gjennomføre forbikjøringen i tide, og det oppsto en prekær situasjon da det kom en bil i motsatt retning. Føreren av denne bilen avverget en frontkollisjon ved å bråbremse, mens domfelte forsøkte å svinge inn foran vogntoget, men kom borti dette, slik at hans bil ble kastet mot bergveggen på høyre side av veien og tilbake mot vogntogets front. Domfelte ble ved sammenstøtet påført skader, som imidlertid ikke var alvorlige. Derimot ble bilen hans totalvrak, og også vogntoget ble skadet.

Det er klart at den forbikjøring domfelte foretok, objektivt sett var meget farlig. Jeg må imidlertid - som herredsretten - legge til grunn at domfelte feilvurderte mulighetene for å foreta en forsvarlig forbikjøring på stedet, og at han ikke bevisst tok en sjanse. Videre kan det nok - slik herredsretten også peker på - reises tvil om føreren av vogntoget viste den oppmerksomhet overfor bakenforkjørende som han burde ha vist. Det synes heller ikke som han har søkt å lette forbikjøringen. Under disse omstendigheter finner jeg at det ville være for strengt å reagere overfor domfelte med ubetinget fengselsstraff. De avgjørelser påtalemyndigheten har henvist til, gjelder etter min oppfatning mer graverende forhold.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Halvorsen: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.

Forbikjøring av vogntog innebærer spesielle faremomenter fordi det tar så lang tid å komme forbi. Dette tilsier en enda større grad av aktsomhet enn ved vanlige forbikjøringer. Selv om domfelte - slik han hevder - kan ha følt seg provosert av føreren av vogntoget, var det ikke tilstrekkelig grunn til at han skulle prøve å komme forbi vogntoget når dette kjørte med høyeste tillatte hastighet på veistrekningen som var 80 km/t. Tvert imot tilsier den oppfatning domfelte hadde dannet seg av trailersjåførens kjøring at han innrettet sin egen kjøring deretter, slik at han ikke regnet med at trailersjåføren ville oppfylle sin plikt etter trafikkreglene til å medvirke til en sikker forbikjøring. Hendelsesforløpet viser videre at det på det sted som ble valgt, selv med en betydelig overskridelse av fartsgrensen fra domfeltes side, ikke var mulig å komme forbi på en sikker måte i forhold til møtende trafikk. Av det fotoog kartmateriale som har vært fremlagt for Høyesterett, fremgår at ulykken inntraff inne i høyrekurven etter den rette strekningen. Forbikjøring kunne - som herredsretten påpeker - meget lett ha resultert i en dødsulykke. Jeg mener at domfeltes uaktsomhet her har vært så grov at det er nødvendig å anvende ubetinget fengselsstraff.

Jeg stemmer etter dette for at den betingede straff på 16 dager som herredsretten har utmålt, gjøres ubetinget og for at boten faller bort.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:

Anken forkastes.