HR-1996-677-K - Rt-1996-1785
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-19 |
| Publisert: | HR-1996-00677-K - Rt-1996-1785 (532-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Kjæremål, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-01821 - Høyesterett HR-1996-00677 K, jnr 380/1996 |
| Parter: | Tone Wendelborg Hyrum (advokat C F Mathiesen) mot Lars Hyrum (advokat Helge Olav Bergan) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §164, Domstolloven (1915) §154 |
Saken gjelder begjæring om omgjøring av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 oktober 1996 hvorved kjæremål fra Tone Wendelborg Hyrum til kjæremålsutvalget ble avvist som for sent fremsatt. Subsidiært begjæres oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Den kjærende parts prosessfullmektig advokat C F Mathiesen hadde ikke returnert kvitteringen for forkynning umiddelbart etter han var tilbake fra ferie, og Høyesteretts kjæremålsutvalg la i sin begrunnelse av 24 oktober 1996 til grunn at kjæremålsfristen ble å regne fra forsendelsen kom til hans kontor.
Den kjærende parts prosessfullmektig anfører at han ikke uttalte seg om motpartens avvisningspåstand fordi lagmannsretten i oversendelsesbrevet til Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket at kjæremålet var erklært i rett tid. Kjæremålsutvalgets begrunnelse for å avvise kjæremålet er ikke i samsvar med motpartens anførsel. Kjennelsen er begrunnet med omstendigheter som ikke eksplisitt er påberopt av motparten og uten at han har fått anledning til å uttale seg om disse. På grunn av denne saksbehandlingsfeilen bør kjennelsen omgjøres.
Subsidiært har den kjærende part begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen, jf domstolloven §153. Han anfører at fristoversittelsen ikke er forsettlig og at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning bør gis. Sakens realitet er at kjæremålet ble inngitt i rett tid i henhold til de regler som er nedfelt i rettspraksis for fristberegning i ferietiden, jf Rt-1992-1213 og Rt-1988-1433. Det er videre ikke en opplagt og klar prosessregel som i tilfelle er overtrådt, men en prosessregel som ikke fremgår av prosesslovene.
Det forhold at forkynnelsesskjemaet ikke ble innsendt med en gang, kan ikke få den alvorlige konsekvens at oppreisning ikke innrømmes. Han anfører videre at kjæremålet har en rimelig mulighet til å nå frem og at den manglende kontradiksjonen ved behandlingen i kjæremålsutvalget også er en særlig omstendighet for å gi oppreisning.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet begjæres således antatt til realitetsbehandling"
Kjæremålsmotparten har anført at avvisningskjennelsen av 24 oktober 1996 avslutter saken og følgelig ikke kan omgjøres etter tvistemålsloven §164, og at det heller ikke foreligger noen omgjøringsgrunn. Til tross for den klare fristoversittelsen og det faktum at Lars Hyrum i kjæremålstilsvaret nedla påstand om avvisning, unnlot advokat C F Mathiesen å kommentere fristoversittelsen.
Det kan ikke være tvil om at kjæremålet ble fremsatt for sent i henhold til de regler som fremgår av lovgivningen og som er nedfelt i rettspraksis. Oversittelsen er forsettlig eller i det minste uaktsom. Motparten hadde god tid til å påkjære lagmannsrettens kjennelse eller søke om fristutsettelse før kjæremålsfristen utløp, jf Rt-1988-1174. Det må legges vekt på at oppreisningsbegjæringen ikke ble fremsatt før avvisningskjennelsen ble avsagt etter nesten 8 uker.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om at oppreisningsbegjæringen forkastes og om tilkjenning av saksomkostninger med kr 5 000.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Høyesteretts kjæremålsutvalgs avvisningskjennelse av 24 oktober 1996 er ikke en prosessledende kjennelse, og den kan ikke omgjøres etter regelen i tvistemålsloven §164 fjerde ledd.
Dersom ikke særlige omstendigheter taler for oppreisning, er det etter domstolloven §154 et vilkår for oppreisning at fristforsømmelsen ikke kan legges vedkommende part eller hans prosessfullmektig last. Under henvisning til det som er bemerket i kjennelsen av 24 oktober finner utvalget at prosessfullmektigen er å legge til last.
Kjæremålsutvalget finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som taler for at oppreisning likevel gis, og begjæringen tas derfor ikke til følge.
Motpartens krav om saksomkostninger må tas til følge. Kjæremålsutvalget finner at omkostningene passende kan settes til kr 3 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 oktober 1996 omgjøres ikke.
Begjæring om oppreisning tas ikke til følge.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tone Wendelborg Hyrum til Lars Hyrum 3 500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.