Rt-1988-1433
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-21 |
| Publisert: | Rt-1988-1433 (455-88) |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 559 K/1988, jnr 295/1988 |
| Parter: | Statskraftverkene (advokat Otto Chr Hagemann) mot 1) Øivind Næss 2) Klara Ajer Taraldsrud 3) Hilde Øverbø (advokat Thorstein Vale). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, Skjønnsprosessloven (1917) §54a, §54b, §54, Skjønnsprosessloven (1917), §180, §181, Tvistemålsloven (1915) |
En del grunneiere på Ajertangen ved Lunde i Nome kommune krevet erstatning av Statskraftverkene for skader påført dem ved utbyggingen av Hogga kraftverk. De grunneierne som hadde eiendommer som grenset til vassdraget eller lå over traseen for avløpstunnelen eller måtte avstå bruksrett til grunn i anleggsperioden ble gjort til parter i vassdragsskjønnet. Av de øvrige som det ikke ble oppnådd minnelig ordning med, gikk 22 til ordinært erstatningssøksmål mot Statskraftverkene ved Nedre Telemark herredsrett. Nedre Telemark herrdsrett tilkjente ved dom 10. juli 1987 saksøkerne erstatning, men frifant Statskraftverkene for tilleggserstatning på 25 %.
Både Statskraftverkene og tre av grunneierne anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett som 14. oktober 1988 avsa dom med slik domsslutning:
1. Statskraftverkenes anke:
Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Grunneiernes anke:
Statskraftverkene dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til a) Hilde Øverbø 63.000 - sekstitretusen 00/100 kroner, b) Øivind Næss 156.000 - etthundreogfemtisekstusen 00/100 kroner med tillegg av 16,5 - seksten 1/2 - prosent årlig rente av 100.000 kroner fra 1. juli 1986 til i dag og c) Klara Ajer Taraldsrud 74.000 - syttifiretusen 00/100 kroner, alt med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra i dag til betaling skjer.
3. For begge anker:
Statskraftverkene dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Hilde Øverbø, Øivind Næss og Klara Ajer Taraldsrud, alle ved h.r.advokat Thorstein Vale, erstatning for saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med henholdsvis 26.500 tjuesekstusenfemhundre - kroner og 47.000 - førtisjutusen - kroner.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Statskraftverkene har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Statskraftverkene viser til at det er i strid med tvistemålsloven omkostningsregler å trekke analogier med de mer liberale regler om saksomkostninger i skjønnsloven §54 og §54a - på samme måte som tvistemålsloven regler ikke kan anvendes i skjønnssaker.
I henhold til Rt-1967-1556 er det ekspropriantens valg hvorvidt naboer som utsettes for ulemper, skal medtas i ekspropriasjonsskjønnet eller henvises til ordinær nabosak.
For omkostningsavgjørelsen må det avgjørende være hvilken prosessform som i så fall velges. I dette tilfelle har kjæremotpartene påstevnet saken gjennom ordinært søksmål. Dermed må også tvistemålsloven helt ut gjelde for alle ledd i saksbehandlingen, og lagmannsretten være bundet til å avgjøre omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §174 første og annet ledd.
Ved den skjønnsmessige avgjørelse etter tvistemålsloven §174 annet ledd faller det utenfor loven ramme å trekke analogier til helt andre prosessformer.
Statskraftverkene har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens omkostningsfastsettelse oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg hos de kjærende parter in solidum." Øivind Næss, Klara Ajer Taraldsrud og Hilde Øverbø har tatt til motmæle i kjæremålet. De har vist til at de var nødt til å gå til sak for å få den skadeserstatning de mente seg berettiget til da Statskraftverkene avviste deres erstatningskrav som uhjemlet.
Ved at Statskraftverkene motsatte seg å la vassdragsskjønnet også omfatte kjæremålsmotpartene, har Statskraftverkene unødvendig belastet kjæremålsmotpartene med et separat søksmål. De øvrige huseiere i samme stilling får sine saksomkostninger dekket fullt ut fordi de tilfeldigvis er parter i et skjønn.
Tvistemålsloven §174 første og annet ledd inneholder ingen begrensninger med hensyn til hva retten kan ta i betraktning ved omkostningsvurderingen. Også forhold utenfor prosessen kan tas i betraktning, som f.eks. avslått forlikstilbud, eller at vedkommende ved sitt forhold helt eller delvis har forvoldt rettssaken. Det må være like relevant når lagmannsretten tar hensyn til at den tapende part kunne unngått mesteparten av omkostningene ved å ta de skadelidende hus- og grunneierne med i skjønnssaken, og at det i så fall heller ikke ville påløpt omkostninger for hus- og grunneierne. Statskraftverkene må bære den økonomiske risiko ved å medvirke til flere parallelle og fordyrende rettsbehandlinger for grupper av skadelidte som i faktisk henseende står i samme stilling.
Øivind Næss, Klara Ajer Taraldsrud og Hilde Øverbø har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremålsmotpartene v/h.r.adv. Th. Vale tilkjennes saksomkostninger hos den kjærende part for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Da saken gjelder et særskilt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, kan utvalget bare prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
For så vidt angår saksomkostningsavgjørelsen for herredsrettsbehandlingen og behandlingen i lagmannsretten av grunneiernes anke, har lagmannsretten bygget på tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 annet ledd. Ved vurderingen etter §174 annet ledd har lagmannsretten funnet at sterke rimelighetsgrunner taler for at kjæremålsmotpartene bør likestilles med de grunneiere som var parter i vassdragsskjønnet.
Kjæremålet er begrunnet med at det er i strid med tvistemålsloven omkostningsregler å legge vekt på de omkostningsregler som gjelder ved skjønn, jf her skjønnsprosessloven §54, §54a og §54b.
Utvalget mener imidlertid at det ved den skjønnsmessige vurdering etter tvistemålsloven §174 annet ledd også må kunne legges vekt på de omkostningsregler som gjaldt for vassdragsskjønnet. At det ikke er grunnlag for å anvende skjønnsloven saksomkostningsregler analogisk, jf Rt-1985-1449, kan ikke være til hinder for å se hen til disse reglene ved helhetsvurderingen etter tvistemålsloven §174 annet ledd når sakens art tilsier dette.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
De kjærende parter bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennes med 1.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.