Rt-1988-1174
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-27 |
| Publisert: | Rt-1988-1174 (389-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 455 K/1988, jnr 239/1988 |
| Parter: | Kjell H Ovtun (advokat Per A Flod) mot Apoteket Sfinxen ved Aage Petersen (advokat Einar J Greve). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3 |
Partene inngikk 20. januar 1981 leiekontrakt om nærmere beskrevne lokaler i Valkyriegaten 15. Avtalen var tidsbegrenset til 31. desember 1994. Leien var regulerbar. Leiekontrakten inneholdt vanlig vedtakelse av utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 9 i tilfelle mislighold av å betale leien eller avtalte tilleggsytelser.
I brev av 12. juni 1987 ble Petersen varslet om at husleien ville bli regulert med virkning fra 15. september s.å. Petersen erklærte seg innforstått med en forhøyelse av husleien etter en nærmere bestemt indeksregulering, men avviste forøvrig husleieøkningen. Da den forhøyede husleien ikke ble betalt sendte Ovtun den 6. oktober 1987 påkrav om manglende husleiebetaling. Aage Petersen tok 22. oktober 1987 ut stevning ved Oslo husleierett med påstand om at husleieøkning utover årlig indeksregulering ikke kunne foretas.
Kjell H Ovtun sendte begjæring om utkastelse av Aage Petersen til namsretten i Oslo. Ved beslutning av 9. november 1987 tok namsmannen denne begjæring til følge.
Aage Petersen påklaget beslutningen til Oslo namsrett som 29. april 1988, etter muntlig forhandling avsa kjennelse med slik slutning:
1. Utkastelsesbegjæringen tas ikke til følge.
2. Kjell H. Ovtun tilpliktes å betale 7.000 -syvtusenkroner i saksomkostninger til Aage Petersen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Kjell H Ovtun påkjærte kjennelsen til lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. august 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Oslo namsretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kjell H Ovtun til Aage Petersen 5.000 - femtusen - kroner innen - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Kjell H Ovtun har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har samtidig begjært oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen. Han har i den forbindelse gjort gjeldende: Kjennelsen kom inn til prosessfullmektigens kontor den 4. august 1988. Den ble ekspedert til parten den 8. august og må ha kommet frem 10. august eller senere. Den 10. august 1988, tidlig om morgenen, reiste Ovtun til utlandet, og ble borte i 8 dager. Han fikk derfor ikke se kjennelsen før den 18. august. Han ringte da til prosessfullmektigens kontor, men denne var opptatt med hovedforhandling i Asker og Bærum herredsrett fra 17. til og med 19. august. Den kjærende part regnet uten videre med at kjæremålsfristen ikke kunne gå ut så lenge han hadde vært utenlands i 8 dager. Han ventet derfor til prosessfullmektigen var tilbake på sitt kontor den 22. august og bad ham umiddelbart påkjære kjennelsen. Den kjærende part anfører at oppreisning bør innrømmes idet forsinkelsen er minimal (to dager, foruten lørdag/søndag). Dertil skyldes forsinkelsen utelukkende en litt sen postgang kombinert med et utenlandsopphold og en legmanns misforståelse omkring detaljerte juridiske fristberegningsregler. Den kjærende parts prosessfullmektig var ikke kjent med Ovtuns utenlandsreise. Han hadde ikke lagt vekt på at han ikke fikk svar på Ovtuns kontortelefon idet denne har eget kontor uten sekretær og ofte er fraværende. Dertil kom at han bare fikk ringt sporadisk noen ganger idet han som nevnt var opptatt med forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandling i det aktuelle tidsrom.
I senere prosesskrift har Ovtun bestridt at foreliggende sak er sammenlignbar med det av motparten påberopte tilfelle i Rt-1986-575. Han har også lagt frem bevis for at han var fraværende i tidsrommet 10.-18. august 1988.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Oslo namsretts kjennelse av 29. april 1988 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. Kjell H. Ovtun tilkjennes saksomkostninger for alle tre instanser.
Aage Petersen har i tilsvar gjort gjeldende at det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan gi grunnlag for å ta oppreisningsbegjæringen til følge. Det hevdes at den kjærende parts prosessfullmektig ved å unnlate å be om fristutsettelse eller påkjære kjennelsen innenfor fristen har tatt en kalkulert risiko med hensyn til om den kjærende part ønsket å påkjære kjennelsen. Kjæremålsmotparten viser til kjennelse i Rt-1986-575 der det fremgår at kommunikasjonsproblemer mellom prosess fullmektig og part i forbindelse med partens reisefravær ikke var tilstrekkelig grunn til å gi oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfrist. Kjæremålsmotparten har videre gjort gjeldene at det også må legges vekt på om kjæremålet kan antas å lede til en opphevelse eller en forandring av den påkjærte avgjørelse. Etter hans oppfatning kan det ikke antas at kjæremålet vil bli opphevet eller forandret ved en behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
Kjell H. Ovtuns begjæring om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen til Høyesterett, tas ikke til følge.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for den kjærende parts prosessfullmektig den 4. august 1988, og fristen for å erklære kjæremål utløp således den 18. august. Kjæremålserklæringen er datert 22. august og innkom til retten den 24. august.
Utvalget finner at fristoversittelsen må legges den kjærende part til last. Han opplyser å være blitt kjent med lagmannsrettens kjennelse den 18. august som var fristens siste dag. Han hadde ingen rimelig grunn til å anta at fristen uten videre var forlenget på grunn av hans reisefravær. Om han ikke kom i kontakt med sin prosessfullmektig, hadde han den utvei selv å henvende seg til retten.
Det kan ikke sees å foreligge særlige grunner som tilsier at oppreisning likevel gis.
Kjennelsen er enstemmig.