LA-1994-746
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-08 |
| Publisert: | LA-1994-00746 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00746 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Per Lykke, Rjukan). Bistandsadvokat: Advokat Borgar Veiding, Notodden |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann. 2. Lagdommer Per Holtar Evensen 3. Tilkalt dommer, byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §209, §212, Løsgjengerloven (1900), §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 19. mai 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie, ved at han i tidsrommet fra høsten 1990 til 23. mars 1991 på sin daværende bopel i - - - 5 B på X hadde flere samleier med B, f. xx.xx.77.
II.
Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet fra våren 1990 til 23. mars 1991 på sted som nevnt under post I, ved en eller flere anledninger gned B, f. xx.xx.1977, på hennes nakne kjønnsorgan, stakk en eller flere fingre inn i hennes kjønnsorgan, slikket henne på kjønnsorganet, samt fikk henne til å onanere ham.
III.
Straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år, ved at han i tidsrommet fra 23. mars 1991 til 23. mars 1993 på sted som nevnt under post I, ved en eller flere anledninger gned B, f. xx.xx.1977, på hennes nakne kjønnsorgan, stakk en eller flere fingre inn i hennes kjønnsorgan, slikket henne på kjønnsorganet, fikk henne til å onanere ham, samt hadde flere samleier med henne.
IV.
Straffeloven §209, for å ha hatt utuktig omgang med stebarn eller myndling som stod under hans myndighet eller oppsikt, ved at han i tidsrommet fra våren 1990 til 23. mars 1993 på sted som nevnt under post I, forholdt seg som under post I-III beskrevet overfor B, f. xx.xx.1977, som stod under hans myndighet og oppsikt, idet han var samboende med hennes mor.
V.
Straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller forledet noen under 16 år til utuktig adferd, ved at han i mai 1992 på sted som nevnt under post I, fikk B, f. xx.xx.1977, til å ligge delvis naken i en seng mens han tok 4 polaroidbilder av henne, hvorav 2 bilder var fokusert på hennes blottede kjønnsorgan." Det er i tiltalen tatt forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3 dømmes til å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art til B.
Tiltalte er født januar 1949. Han bor f.t. i - - gt. 2, X, er ugift og har ingen å forsørge. Han har vært båtbygger, men har i de siste ca 2 årene vært arbeidsledig og fått utbetalt arbeidsledighetstrygd, som han oppgir til f.t. ca kr 3000,- netto hver 14. dag, har ingen nettoformue. Etter vanlig 7-årig grunnskole gikk han ettårig framhaldsskole, har ellers ingen teoretisk utdanning. Han seilte noen år i utenriksfart, og arbeidet også et par år på Hydro, X, og har senere vært båtbygger. Han avtjente sin verneplikt i 1969-70.
Han er ikke tidligere straffedømt, men botlagt 2 ganger for overtredelse av drukkenskapsloven.
Tiltalte har erkjent seg ikke straffskyldig etter postene I og II, men straffskyldig etter postene III, IV og V, dog slik at overtredelsene i post IV hevdes å ha foregått i tidsrommet fra 23. mars 1991 og til 23 mars 1993.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 5 hovedspørsmål som er i samsvar med postene i tiltalen. Lagretten har svart nei på første hovedspørsmål, som svarer til tiltalens post I, og ja på de øvrige spørsmålene. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å frifinne for det forholdet som er omhandlet i tiltalens post I, og forøvrig å dømme i samsvar med tiltalen.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte var fra 1983 samboer med fornærmedes mor. Fornærmede flyttet sommeren 1985 til barnehjem, og fra november samme år flyttet hun til et fosterhjem i Y. Sommeren 1989 flyttet hun imidlertid tilbake til sin mor og tiltalte, og bodde sammen med disse på X. Ved juletider 1989 begynte tiltalte å gjøre tilnærmelser mot fornærmede, ved at han la seg i hennes seng og holdt rundt henne, men uten at noe mer alvorlig skjedde. Noen ganger skjedde det når hun lå sammen med sin mor og tiltalte i samme seng. Ut på våren og sommeren 1990 begynte han imidlertid å beføle henne mer konkret, ved at han oppsøkte henne i hennes seng, etter hvert hyppigere og ukentlig, og ved flere anledninger gned henne på hennes nakne bryster og på hennes nakne kjønnsorgan, stakk fingrene inn i hennes kjønnsorgan, slikket henne på kjønnsorganet, og fikk henne til å onanere ham. Hans utuktige omgang med fornærmede utviklet seg slik at han umiddelbart etter at hun hadde fylt 14 år også hadde samleie med henne. Den utuktige omgangen fortsatte på samme måte til hun fylte 16 år, og slik at han i perioden fra hun var 14 år til hun fylte 16 år hadde jevnlig og gjennomsnittlig flere ganger i måneden samleie med henne, og også forøvrig forholdt seg som beskrevet i tiltalepost II og III. Fornærmede sto under hans myndighet og oppsikt, idet han som nevnt frem til 1993 var samboer med hennes mor. Retten legger videre til grunn at han i mai 1992, kort etter fornærmedes konfirmasjon, fikk henne til å ligge delvis naken i en seng mens han tok 4 polaroidbilder av henne, hvorav 2 bilder er fokusert på hennes nakne kjønnsorgan.
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at seksuelt misbruk av barn er et samfunnsproblem av alvorlig karakter og det er derfor nødvendig å reagere strengt på slike overgrep som i dette tilfellet. Tiltalte har grovt misbrukt et barn i situasjoner og under omstendigheter hvor barnet hadde behov for naturlig kontakt og tillit, og i en periode av hennes liv da hun hennes følelsesliv var særlig lett påvirkelig når det gjelder opplevelser av slik art som i dette tilfellet. Hun oppfattet ham som en farsfigur i den vanskelige situasjon hun var i etter å tilbrakt flere år i fosterhjem. Det legges betydelig vekt på at han har utnyttet barnets følelser av å være glad i ham, for å tilfredsstille sine seksuelle lyster, og overgrepene har funnet sted over et forholdsvis langt tidsrom. Almenpreventive grunner veier således særdeles tungt i et tilfelle som dette. Det legges også vekt på at tiltalte i retten har forsøkt i noen grad å sverte fornærmede i den hensikt å uskyldiggjøre seg selv. I skjerpende retning legges også vekt på at fornærmede som følge av overgrepene har fått visse psykiske vansker, og som kom tydelig tilkjenne under hennes vitneprov. Etter det som er opplyst synes fornærmede likevel hittil ikke å ha tatt spesielt alvorlig skade av overgrepene. I en sak som dette kan en imidlertid ikke se bort fra mulighetene for psykiske senvirkninger.
Tiltalte har i en årrekke misbrukt alkohol, og overgrepene har tidvis funnet sted mens han var påvirket av alkohol. Alkoholmisbruk kan i alminnelighet ikke tillegges vekt i formildende retning. I dette tilfelle må det imidlertid legges en viss vekt på at tiltalte bærer preg av å ha vært misbruker over en årrekke, og at han av den grunn må antas å ha svekket dømmekraft og omdømme. Det legges i samme retning vekt på at han i betydelig utstrekning tilsto da saken ble kjent. For øvrig foreligger ikke noen spesielle omstendigheter som kan tillegges vekt i formildende retning.
Lagmannsretten flertall- som består av rettens formann og av lagrettens ordfører Jan Jørgen Brynemo samt meddommerne Astrid Lundgren og Torolf Mathisen - finner at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 3 måneder. Mindretallet - som består av lagdommer Per Holtar Evensen, byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen og meddommer Per Vestheim - finner at en passende straff bør settes til 2 år. Det er fra flertallet og mindretallet lagt vekt på de samme forholdene, men med noe forskjellig vekt på de enkelte momentene ved straffutmålingen. Straffeloven §62 er gitt anvendelse. Tiltalte har ikke sittet i varetekt i anledning saken.
Statsadvokaten har med tilslutning av fornærmedes bistandsadvokat nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede for ikke-økonomisk skade (oppreisning) med kr 50.000.-. Retten - dens tre juridiske dommere - finner at vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning er til stede, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3. Ved utmålingen av erstatningen har retten lagt vekt på de forhold som er tillagt vekt ved straffutmålingen, jfr. foran. og ellers det som generelt skal tas hensyn til ved slik erstatningsutmåling, jfr. Rt-1988-532. Erstatningen fastsettes til kr 50.000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes heller ikke, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er avsagt med slik dissens som nevnt foran.
Dom:
1. A, født xx.xx.1949, frifinnes for tiltalen om forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straff alternativ.
2. A, født xx.xx.1949, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, §196 første ledd, §209, og §212, annet ledd, 1. straffalternativ - alt sammenholdt med straffeloven §62 - til en straff av fengsel i 2 - to- år og 3 -tre- måneder.
3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra i dag å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til B v/verge med kr 50000,- -kronerfemtitusen-.