LA-1994-721
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-02 |
| Publisert: | LA-1994-00721 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffeloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00721. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog Forsvarer: Adv. Leif Kilde Evensen, Tønsberg Bistandsadvokat: Adv.fullm. Anita A. Agerup, Tønsberg) |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Rygg, formann. 2. Lagdommer Per Holtar Evensen 3. Byrettsdommer Hans Kr. Torbjørnsen |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902), Straffeloven (1902) §192, §213, §228, §232, §52, §53, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 6. juli 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, for overtredelse av
"I.
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgang likestilles med samleie, ved at han natt til søndag 10. april 1994 på bopel i - - -veien 234 på X, tiltvang seg utuktig omgang med sin hustru B ved å sette seg over henne i sengen, slå henne over munnen, ta strupetak på henne og binde hendene hennes med en strømpebukse, hvorefter han forsøkte å ha samleie med henne ved å presse sin penis mot hennes kjønnsorgan, men da han ikke lyktes i dette, istedet førte en "massasjestav" inn i hennes vagina.
II.
Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på at handlingen hadde karakter av mishandling, ved at han på sted som nevnt under post I, og umiddelbart efter det der omhandlede forhold, da hans hustru B forsøkte å forlate stedet, trakk henne tilbake til soverommet, kastet henne ned på sengen, bandt hendene hennes bak på ryggen med beltet til en morgenkåpe, og med en lighter flere ganger forsøkte å sette fyr på hennes kjønnshår, og da hun ropte, presset en strømpe inn i munnen hennes.
III.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I og II, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet overfor sin hustru B."
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å fremsette krav om erstatning til fornærmede B.
A er født i Z xx.xx.1953. Han bor nå hos sine foreldre i - - -gate 41 i Z. Han er utdannet malermester og driver et malerfirma i Z. Han er separert og har en sønn på 11 år sammen med fornærmede i saken B. Han oppgir sin inntekt til ca kr 200-240.000,- pr. år og har ingen formue. Han har på spørsmål ikke erkjent straffeskyld etter tiltalen, idet han oppgir at han ikke har noen som helst erindring om det som angivelig skal ha skjedd natt til søndag 10. april d.å.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift bestående av 3 hovedspørsmål som helt ut svarer til de 3 postene i tiltalen.
Lagretten har svart ja på alle 3 spørsmålene.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen i saken.
Tiltalte blir etter dette å domfelle overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Til straffutmålingen skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de 3 uttrukne medlemmene av lagretten - bemerke:
Domfellelsen gjelder ett tilfelle av voldtekt ved samleie, ett tilfelle av legemsfornærmelse og en overtredelse av drukkenskapsloven §17. Alle lovbruddene gjelder imidlertid ett og samme faktiske forhold. Fornærmede etter voldtektshandlingen og legemsfornærmelsen er tiltaltes nå fraseparerte hustru B. Det er på det rene at tiltalte var sterkt beruset på handlingstidspunktet. Både tiltalte og fornærmede har forklart om betydelige samlivsproblemer - særlig i de siste 3-4 årene av ekteskapet. Det er videre på det rene at tiltalte levde under en presset økonomisk situasjon og til tider hadde et meget sterkt arbeidspress. Handlingen natt til 10. april fremstår som forårsaket av en kombinasjon av de her nevnte forhold. Fornærmede har som vitne forklart at tiltalte, til tross for mange verbale sammenstøt og tallrike uoverensstemmelser, aldri tidligere hadde utøvd fysisk vold mot henne. Tiltalte er ikke tidligere straffet eller bøtelagt.
Lagmannsretten er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 1 år og 2 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Retten har ved straffutmålingen funnet det riktig å legge betydelig vekt på at en ubetinget fengselsstraff av lengre varighet enn den idømte sannsynligvis ville medføre avvikling av den malerbedriften tiltalte nå driver og som han med stor personlig innsats har maktet å holde i gang. Tiltalte har ikke sittet varetektsfengslet, slik at det ikke er aktuelt med noe varetektsfradrag. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
Som bebudet i tiltalebeslutningen er det nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade til fornærmede B, begrenset oppad til kr 50.000,-. Tiltalte har prinsipalt påstått seg frifunnet for krav om erstatning. Retten - bestående av de 3 juridiske dommerne - er kommet til at kravet bør tas til følge med et beløp på kr 30.000,-, jfr. dom i Rt-1988-532. Overensstemmende med straffeloven §53 nr. 4 gjøres betaling av erstatning til et særskilt vilkår for den betingede del av fengselsstraffen.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §213 2. punktum, straffeloven §228 første ledd jfr. §232, og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
I medhold av straffeloven §52 nr. 1 bestemmes det at fullbyrdelsen av ett år og to måneder av den idømte fengselsstraff utstår med en prøvetid på 2 - to - år.
Som særskilt vilkår pålegges A innen ett år og seks måneder å oppfylle sine forpliktelser i henhold til pkt. 2 nedenfor.
2. A dømmes innen 2 - to - uker å betale til B kr 30.000,- - kronertrettitusen - som oppreisning.