LF-1996-1050
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-17 |
| Publisert: | LF-1996-01050 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Namdal herredsrett Nr. 96-420 M - Frostating lagmannsrett LF-1996-01050 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Arne K. Uggerud) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Bondø). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Ole Johan Lund. Sorenskriver Morten Gunnes |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeprosessloven (1981) §342, §228, §237, §352, §35, §37d, §45, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Alkoholloven (1989) §10-1, §10-2, §3-1, §8-1, §8-3, §8-5 |
Namdal herredsrett avsa 13. november 1996 dom med slik domsslutning:
"A, f. xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ, jfr. §232, alkoholloven §10-1, jfr. §10-2, jfr. §8-5, alkoholloven §10-1, jfr. §10-2, jfr. §8-1, alkoholloven §10-1, jfr. §10-2, jfr. §3-1 første ledd, alkoholloven §10-1, jfr. §10-2, jfr. §8-3 og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år.
Han dømmes samtidig til å tåle inndragning av en salongrifle nr. 1062, ett magasin med skarpe patroner kal. 22, en patroneske med 37 skarpe patroner kal. 22 og beslaglagte gjenstander i tilknytning til tiltalebeslutningens post II-V, jfr. straffeloven §35 annet ledd, jfr. §37d første ledd.
Han dømmes til å betale erstatning til B, X, med 1467,70 -ettusenfirehundreogsyvogsytti, 70- kroner, oppfyllelsesfrist er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."
Den domfeltes anke over straffutmålingen er henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 17. desember 1996.
Ankeforhandling fant sted i Trondheim 14. mars 1997 fra kl 1200.
Domfelte fikk anledning til å uttale seg. Sentralt under ankeforhandlingen har stått tiltalens post I - legemsbeskadigelse. Gjerningsbeskrivelsen i tiltalens post I lyder slik:
"Lørdag 10. februar 1996 ca kl 0400 i stua i sin bolig i - - -vegen ved X i Y avfyrte han på kort hold to skudd med en salongrifle mot B som satt eller lå i en sofa. Et av skuddene traff B i høyre kne slik at det blant annet oppsto brudd i nedre del av lårbenet.
Som følge av skadene B ble påført var B innlagt til behandling ved Namdal sykehus i perioden 10. - 27. februar 1996."
Fra herredsrettens domspresmisser hitsettes:
"Retten finner at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen og at han må bli å domfelle idet såvel objektive som subjektive straffbarhetsvilkår er tilstede.
Ad tiltalebeslutningens post I
Tiltalte har forklart at fornærmede var en bekjent som kom på besøk. Begge drakk alkohol. Tiltalte gikk så ned i kjelleren for å se efter destilasjonsutstyret som var i drift. Da han kom opp så han en person han opplevde som stor, denne ville han ha ut. Han gikk opp og hentet våpenet som var innelåst og uladd. Mer husker han ikke før han så fornærmede og våpenet i soffaen. De satt så sammen og pratet og drakk en stund før lege ble kontaktet.
Fornærmede har forklart at han kom innom for å kjøpe sprit.
Han ble sittende og de pratet. Tiltalte hadde tatt opp problemer med fordeling av boet efter et oppløst samboerforhold. Han ville skyte henne hvis hun ikke skrev under. Det ble også nevnt noen unger som hadde tatt våpen fra ham, men disse var kommet til rette. Fornærmede duppet av, ble vekket av tiltalte som sa han skulle komme seg ut, så inn i et geværløp hvorefter han ble skutt.
På bakgrunn av sakens bevisligheter finner retten å kunne utelukke at det har vært andre tilstede i huset. Det finnes videre utvilsomt at det var tiltalte som avfyrte skuddet efter først å ha gått opp og låst ut våpenet, ladet dette og magasinet, gått ned i stuen igjen hvor han rettet våpenet mot fornærmede. Retten finner videre at det er avfyrt to skudd og med dette gevær forutsetter det ladegrep mellom skuddene. Tiltalte kan da ikke høres med at det kan ha vært et vådeskudd eller skremmeskudd.
Selv om tiltalte var beruset fritar ikke det for straffeansvar, jfr. straffeloven §45. Han skal vurderes som om han var edru."
Domfeltes forsvarer for lagmannsretten som for herredsretten, advokat Steinar Bondø, tok under ankeforhandlingen opp spørsmålene om mangelfulle domsgrunner og nedsubsumering vedrørende tiltalens post I. Han opplyste at han først samme formiddag ble oppmerksom på disse problemstillingene og derfor ikke kunne gi varsel til aktoratet eller lagmannsretten forut for ankeforhandlingen.
Det er opplyst av domfelte at handlingene beskrevet i gjerningsbeskrivelsen i tiltalens post I er utført av ham, dog ikke med det nødvendige forsett i relasjon til skaden. Domfelte ønsker å få lagt saken bak seg og ønsker derfor ikke opphevelse av herredsrettens dom, derimot nedsubsumering til straffeloven §237 i konkurrens med §352. Det er anført at straffereaksjonen under enhver omstendighet bør være samfunnstjeneste, eventuelt at fengselsstraffen settes betydelig ned.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
Herredsrettens domsgrunner er knappe. Etter omstendighetene finner dog lagmannsretten domsgrunnene tilstrekkelige. Under enhver omstendighet foreligger det ikke rettergangsfeil som antas å kunne ha innvirket på dommens innhold til skade for siktede, jf straffeprosessloven §342 annet ledd nr 3.
Herredsretten har utelukket at det var andre til stede i huset enn domfelte og fornærmede, og har funnet bevist at domfelte rettet våpenet mot fornærmede og avfyrte to skudd, hvorav det ene traff fornærmede. Mellom skuddene tok han ladegrep. "Tiltalte kan da ikke høres med at det kan ha vært et vådeskudd eller skremmeskudd", som det heter i dommen.
Herredsretten har generelt bemerket at tiltalte må bli å domfelle idet såvel objektive som subjektive straffbarhetsvilkår er til stede. Det fremgår av herredsrettens beskrivelse at det er skutt bevisst. Det er ikke anført at fornærmede på noe vis skal ha angrepet domfelte. Herredsretten har ikke uttrykkelig presisert at skade måtte fremstå som sikker eller overveiende sannsynlig, men noe annet er vanskelig å tenke seg for den som skyter med et salonggevær mot en annen person på kort avstand. Saksforholdet ligger slik vesentlig annerledes an enn i Rt-1991-570.
Idet lagmannsretten på denne bakgrunn verken finner grunnlag for å oppheve herredsrettens dom eller nedsubsumere domfellelsen etter tiltalens post I, gjenstår for lagmannsretten å ta stilling til straffutmålingen.
Det skal utmåles straff for en legemsbeskadigelse med skytevåpen mot en sovende person. Det skuddet som traff fornærmedes kne fikk alvorlige følger, idet fornærmede fortsatt har smerter og er noe bevegelseshemmet. Det kunne ha gått langt verre, jf at det også ble avfyrt et annet skudd i nærheten av fornærmede.
Domfelte ble i 1994 ilagt en bot for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, men er for øvrig ikke straffet for voldsbruk.
Han skal nå også straffes for besittelse av et hjemmebrentapparat, tilvirkning av 80 liter brennevin, salg av 5-10 liter ulovlig tilvirket brennevin og besittelse av ca 500 liter sats. Han ble også i 1992 straffet etter alholhollovgivningen. Noen tilfelle av kjøring uten førerkort anses som skjerpende omstendigheter. Han er tidligere dømt to ganger for promillekjøring.
Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at domfelte i nevneverdig grad har forhindret fornærmede i å komme i kontakt med lege etter skyteepisoden.
Lagmannsretten har problemer med å forstå motivet bak legemsbeskadigelsen. Det synes å dreie seg om utslag av et sinne som plutselig kom over domfelte. Opplysninger som er fremkommet i personundersøkelse kan tyde på at domfelte har fått et varsku som i noen grad reduserer risikoen for tilsvarende senere adferd i alkoholpåvirket tilstand. Han har søkt hjelp for å få en viss orden på en utilfredsstillende livssituasjon.
Lagmannsretten finner det ikke naturlig å anvende samfunnstjeneste som straff for en såvidt alvorlig voldsforbrytelse, hensett til de øvrige forhold han også skal straffes for og de tidligere straffereaksjoner. Anken har imidlertid ført frem, idet en noe redusert fengselsstraff i forhold til herredsrettens dom anses passende. Straffen settes til fengsel i 10 måneder.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder.