HR-2006-1213-U - Rt-2006-890

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-07-07
Publisert:	HR-2006-01213-U - Rt-2006-890
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Hjemting
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om hvor saksøkte hadde hjemting, jf. tvistemålsloven § 18.
Saksgang:	Fjordane tingrett (sak nr. 05-139415TVI-FJOR) - Gulating lagmannsrett (sak nr. 06-010497KSI-GULA/AVD1) - Høyesterett HR-2006-01213-U, (sak nr. 2006/963), sivil sak, kjæremål
Parter:	Øystein Reed Bratten (advokat Dag Arne Ruud) mot Per Svein Reed Atle Hauge (advokat Lars Ivar Nyland)
Forfatter:	Lund, Stang Lund, Skoghøy
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §386, §403, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

(1) Saken gjelder spørsmål om hvor saksøkte har hjemting, jf. tvistemålsloven § 18.

(2) Ved stevning 29. september 2005 reiste Per Svein Reed og Atle Hauge søksmål mot Øystein Reed Bratten ved Fjordane tingrett med krav om erstatning for mislighold av en aksjonæravtale. Saksøkerne la til grunn at Bratten hadde bopel og hjemting i Breim i Sogn og Fjordane.

(3) I tilsvaret 28. oktober 2005 begjærte Bratten saken avvist under henvisning til at han hadde flyttet og hadde hjemting i Bergen.

(4) Fjordane tingrett avsa 2. desember 2005 kjennelse med slik slutning:

”1. Sak nr 05-139415TVI-FJOR avvises.

2. Per Svein Reed og Atle Hauge tilpliktes å betale Øystein Reed Bratten omkostninger med kr 49 375,- førtinitusentrehundreogsyttifem- innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelseav kjennelsen, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(5) Per Svein Reed og Atle Hauge påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 28. april 2006 avsa kjennelse med slik slutning:

”1. Sak 05-139415 for Fjordane tingrett fremmes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øystein Reed Bratten til Per Svein Reed og Atle Hauge 13.570 - trettentusenfemhundreogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for tingretten betaler Øystein Reed Bratten til Per Svein Reed og Atle Hauge 9.940 - nitusennihundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(6) Øystein Reed Bratten har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven § 18. Bratten gjør gjeldende at en person ikke har hjemting der han hadde sin tidligere bopel, dersom det kan konstateres at han har flyttet med endelig virkning. Det er ikke noen reelle hensyn som tilsier at en person skal kunne saksøkes i den rettskrets han har flyttet fra.

(7) Den kjærende part anfører også at lagmannsretten har tolket domstolloven § 34 uriktig når den har vurdert vernetingsspørsmålet ut fra forholdene da stevningen ble sendt. Rettens stedlige domsmyndighet skulle vært vurdert ut fra forholdene på det tidspunkt da tingretten mottok stevningen.

(8) Det er nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

”1. Fjordane tingretts kjennelse i sak 05-139415TVI-FJOR stadfestes.

2. Øystein Reed Bratten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 6.187,- (inkl. mva) med tillegg av renter etter forsinkelsesrentelovens regler regnet fra 14 dager etter kjennelsens forkynnelse til betaling skjer.

3. Øystein Reed Bratten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 12.660,- med tillegg av renter etter forsinkelsesrentelovens regler fra forkynnelse av kjennelsen til betaling skjer.”

Subsidiært:

”1. Gulating lagmannsretts kjennelse 28. april 2006 i sak 06-010497KSI-GULA/AVD1 oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. Øystein Reed Bratten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 12.660 med tillegg av renter etter forsinkelsesrentelovens regler fra forkynnelse av kjennelsen til betaling skjer.”

(9) Per Svein Reed og Atle Hauge har inngitt tilsvar, og gjør i hovedsak gjeldende at lagmannsrettens lovtolking er riktig. I tillegg anføres det at kjæremålet i det vesentlige gjelder lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, som ikke kan prøves av utvalget.

(10) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 28. april 2006 i sak nr 06-010497KSI-GULA/AVD 1 punkt 1, 2 og 3 stadfestes.

2. Per Svein Reed og Atle Hauge tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med NOK 4 875,- (inkl. mva) med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra det tidspunkt som følger av kjennelsen og frem til betaling finner sted.”

(11) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven § 404 første ledd.

(12) Kjæremålet gjelder lagmannsrettens forståelse av tvistemålsloven § 18, jf. domstolloven § 34. Lagmannsretten fant at Bratten hadde bopel og hjemting i Bergen da stevningen ble sendt torsdag 29. september 2005. Spørsmålet var om han også hadde bopel på Breim i Gloppen kommune. Om dette uttalte lagmannsretten:

”Tingretten har i sin vurdering av dette spørsmålet lagt avgjørende vekt på at Bratten var flyttet permanent til Bergen. Tingretten har lagt mindre vekt på at flytteprosessen for den øvrige familien ikke var gjennomført. Lagmannsretten er ikke enig i denne vurderingen. Etter lagmannsrettens syn er det ikke naturlig å vurdere Bratten isolert fra resten av familien i forhold til spørsmålet om han hadde bopel i Breim i tillegg til den i Bergen. Det vises til Rt-2002-361 der Høyesteretts kjæremålsutvalg uttaler at det var korrekt å legge vekt på hustruen og barnas tilknytning til en bopel i forhold til vernetingsspørsmålet. Selv om flyttingen til Bergen foregikk over tid, og Bratten i tiden før 29. september 2005 oppholdt seg mest i Bergen, er det etter lagmannsrettens syn ikke naturlig å si at boligen i Breim bare var ektefellen og barnas bolig. Ektefellene var ikke flyttet fra hverandre og disponerte begge boligene sammen. Etter lagmannsrettens syn var familien 29. september 2005 inne i en overgangsfase der Bratten hadde to boliger. Dette må gjelde selv om Bratten hadde meldt flytting til Folkeregisteret og Posten for hele familien med virkning fra 27. september 2005. Det framgår av Rt-1991-905 og Rt-1997-721 at registrering i folkeregisteret bare er et bevismoment i forhold til hvor den faktiske bopel er. I dette tilfellet er det klarlagt hvor Bratten og resten av familien oppholdt seg den aktuelle tiden.

Når situasjonen var slik er det de faktiske forholdene som blir avgjørende, ikke flyttetidspunktet som er oppgitt i meldingene til Folkeregisteret og Posten.

Det har også støtte i Rt-1988-1110 at Bratten ikke kan vurderes isolert fra resten av familien. Høyesterett uttaler i denne avgjørelsen at begrepet ”bopel” i noen grad må få et innhold som er formålsbestemt. I nærværende sak er det i så henseende et hensyn at Hauge og Reed, slik forholdene var, rimeligvis burde kunne bygge på at Bratten fortsatt hadde bopel på samme sted som sin ektefelle og sine barn.

Tore Scheis uttalelse i Tvistemålsloven med kommentarer på side 152 om at man bør være forsiktig med å akseptere andre steder som bopel når det er klart at den som saksøkes har bopel på et sted, er etter lagmannsrettens syn mindre relevant i en slik overgangssituasjon som det er snakk om her.”

(13) Utvalget bemerker at når bopel og derved hjemting kan påvises i Norge, kan hensynet til saksøker normalt ikke begrunne at saksøkte skal anses for å ha mer enn en bopel. Dette stiller seg annerledes når spørsmålet er om saksøkte har hjemting i Norge. I slike tilfeller må ektefelle og barns tilknytning til Norge kunne trekkes inn i helhetsvurderingen, jf. Rt-2002-361 med henvisning til Rt-1988-1110.

(14) Lagmannsretten la til grunn at familien 29. september 2005 var i en overgangsfase hvor den kjærende part hadde to boliger da han sammen med familien også disponerte leiligheten i Breim. Utvalget finner at lagmannsrettens avgjørelse er bygd på uriktig forståelse av domstolloven § 34. Det avgjørende tidspunkt er mandag 3. oktober 2005 da stevningen er stemplet innkommet i Fjordane tingrett, jf. Bøhn: Domstolloven side 140 med henvisninger til Rt-1988-1110 og Schei: Tvistemålsloven I sidene 98-99. Det er anført i kjæremålet at den kjærende part hadde hentet siste flyttelass og to av barna før 3. oktober 2005. Ektefellen flyttet en uke senere etter avslutning av hennes arbeid. Disse forhold er ikke omtalt i lagmannsrettens beskrivelse av situasjonen da stevning ble sendt 29. september 2005.

(15) Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling, jf. tvistemålsloven § 403 annet ledd jf. § 386 annet ledd.

(16) Kjæremålet har ført fram, og den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 første ledd. Omkostningene settes til 7 500 kroner i salær inklusive merverdiavgift med tillegg av 5 160 kroner i rettsgebyr i samsvar med påstanden.

(17) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Per Svein Reed og Atle Hauge en for alle og alle for en til Øystein Reed Bratten 12 660 - tolvtusensekshundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.