HR-2002-95 - Rt-2002-833
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-18 |
| Publisert: | HR-2002-00096-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjaldt lovanvendelsen ved domfellelse for grovt ran, nærmere bestemt om det forelå uberettiget vinning og om kravet til vinnings hensikt var oppfylt, jf. straffeloven § 267. Ranet skjedde i forbindelse med innkreving av narkotikagjeld.
Etter praksis vil det som et klart utgangspunkt ikke dreie seg om uberettiget vinning dersom en handling foretas for at gjerningsmannen skal oppnå dekning for et krav på fornærmede. Høyesterett har imidlertid i kjennelse 2. april 2002 lagt til grunn at oppfyllelse av et krav på oppgjør for narkotika - et krav som ikke anerkjennes av rettsordenen - stiller seg annerledes og faller innenfor kriteriet uberettiget vinning. Til anførselen om at det forelå rettsvillfarelse som utelukker vinnings hensikt, ble vist til at det er en allment etablert oppfatning at man ikke kan bygge noe berettiget krav på narkotikaomsetning og at det ved domfellelsen måtte være lagt til grunn at domfelte var klar over dette. Domfeltes anke førte etter dette ikke frem. |
| Saksgang: | Sandnes nr. 00-00041 - Gulating lagmannsrett LG-2000-2483 M/02 og LG-2000-2476 M/02 - Høyesterett HR-2002-00095, straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Geir Jøsendal) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Inger Marie Sunde) |
| Forfatter: | Gjølstad, Gussgard, Bruzelius, Oftedal Broch, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, Norske Lov (1687), §162, §227, §268, §34, §37d, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §318, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Gjølstad: Saken gjelder lovanvendelsen ved domfellelse for grovt ran, nærmere bestemt om det foreligger en uberettiget vinning og om kravet til vinnings hensikt er riktig anvendt, jf. straffeloven §267.
A ble ved Sandnes herredsretts dom av 12. oktober 2000 dømt for blant annet grov narkotikaforbrytelse - overdragelse av 250 gram amfetamin - og grovt ran i forbindelse med innkreving av betaling for amfetaminpartiet. En bekjent ble også dømt for å ha vært med under det grove ranet, men det er lagt til grunn at det var en tredjemann som skulle ha betalingen. Domsslutningen lyder for A:
«1. A, f. *.*.1975, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, straffeloven §267 jf. §268, 1. ledd, straffeloven §227 første straffalternativ, legemiddelloven §31, 2. ledd jf. §24, 1. ledd og vegtrafikkl. §31, 1. ledd jf. §5, 1. ledd, sammenholdt med strl §62 og §63, 2. ledd, til en straff av fengsel i 2 år og 3 måneder. Til fradrag i straffen utgår 10 dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalens post III.
3. A dømmes til å tåle inndragning av vinning med kr 20.000,-, jf. straffeloven §37d og §34.
4. A tilpliktes innen to uker regnet fra forkynnelse av dommen å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 3.000,-.»
A påanket dommen til Gulating lagmannsrett, blant annet for så vidt gjaldt domfellelsen for grovt ran og grov narkotikaforbrytelse. Under forhandlingen i lagmannsretten ble følgende protokollert fra den rettsbelæringen rettens formann ga lagretten om kriteriet «uberettiget vinning» i ransbestemmelsen i straffeloven §267:
«Det er anført fra forsvarets side at vinningen i dette tilfelle fremstår som aksessorisk og dermed ikke kan anses som uberettiget.
I dette tilfellet har eventuelt krav oppstått i forbindelse med ulovlig overdragelse av narkotika. En slik gjeldsavtale vil ikke være rettslig gyldig, jf. bl.a. NL 5-1-2 om avtalen er i strid med lov eller ærbarhet.
Slik narkotikagjeld kan således ikke innkreves ved rettsordenens hjelp, og eventuell innkreving som beskrevet i spørsmål 3, hovedspørsmål, i begge spørsmålsskriftene, vil måtte fremstå som uberettiget vinning i relasjon til straffeloven §267.»
Lagretten svarte ja på skyldspørsmålene, og lagmannsretten avsa 6. september 2001 dom som for A hadde denne domsslutning:
«1. A, f. *.*.1975, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd og straffeloven §267 jf. §268, 1. ledd, sammenholdt med straffeloven 62, 1. ledd, samt de forhold der skyldspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved Sandnes herredsretts dom av 12.10.00, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 10 - ti - dager for utholdt varetekt.
Han frifinnes for inndragning av kr 20.000,-.
...
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
A har anket til Høyesterett over saksbehandlingen og lovanvendelsen. Det ble reist spørsmål om anken var rettidig, men Høyesteretts kjæremålsutvalg har godtatt anken etter straffeprosessloven §318 første ledd og tillatt den fremmet for så vidt gjelder lovanvendelsen. Anken over saksbehandlingen er ikke tillatt fremmet.
Domfelte gjør gjeldende at kravet til uberettiget vinning ikke er oppfylt. Vinning foreligger når kravet erverves, ikke senere ved innkrevingen. Saken skiller seg dessuten fra saksforholdet i Høyesteretts kjennelse av 2. april 2002 ( HR-2001-01355) ved at det i den foreliggende sak var en annen enn den berettigede som foresto innkrevingen. Uansett må domfelte frifinnes fordi han ikke har hatt vinnings hensikt. Rettsvillfarelse utelukker vinnings hensikt. Det var først i kjennelsen i nevnte sak at det ble fastslått at krav på oppgjør for narkotika representerer en uberettiget vinning.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Forståelsen av kravet til uberettiget vinning i straffeloven §267 ved oppgjør for narkotikagjeld er behandlet av Høyesterett i kjennelse 2. april 2002 i sak nr. 2001/1355 ( HR-2001-01355)v . Her ble det uttalt:
«At vinningen må være uberettiget, innebærer at gjerningsmannen ikke har krav på den. Dersom en handling foretas for at gjerningsmannen skal oppnå dekning for et krav på fornærmede, vil det - som et klart utgangspunkt - ikke dreie seg om en uberettiget vinning. Jeg viser til Rt-1999-379 med henvisning til rettspraksis og teori. I dette tilfellet dreier det seg imidlertid om narkotikagjeld. Krav på oppgjør for narkotika anerkjennes ikke av rettsordenen. Det medfører blant annet at kravet ikke kan inndrives ved rettsordenens hjelp. Oppfyllelse av et krav av denne karakter faller etter mitt syn derfor naturlig innenfor kriteriet uberettiget vinning.»
Det har etter mitt syn ikke kommet frem noe i saken som kan gi grunn til å vurdere å fravike den lovforståelse som det her er gitt uttrykk for. Etter loven er det likestilt om ransmannen er ute etter å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. I forhold til kriteriet «uberettiget vinning» kan det da heller ikke få betydning at domfelte i dette tilfellet skulle innkreve penger for en annen, mens saken fra april gjaldt innkreving av eget krav.
Forsvareren har anført at det foreligger rettsvillfarelse som utelukker vinnings hensikt. Det er ikke protokollert noe om dette, og jeg må gå ut fra at anførselen ikke ble gjort gjeldende for lagmannsretten. Jeg viser til at det er en allment etablert oppfatning at man ikke kan bygge noe berettiget krav på narkotikaomsetning. Jeg finner at det må være lagt til grunn ved domfellelsen at domfelte var klar over dette. Anken kan således heller ikke på dette punkt føre frem.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gussgard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Oftedal Broch: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
kjennelse:
Anken forkastes.