TVEFO-2019-169430

Instans:	Vestfold tingrett - Dom
Dato:	2020-03-03
Publisert:	TVEFO-2019-169430
Stikkord:	Strafferett, Bildedeling, Heleri, Privatlivets fred, Straffutmåling, Oppreisningserstatning, Allmennpreventive hensyn
Sammendrag:	Saken gjaldt deling av private intime bilder på internett. Tiltalte vedtok ikke forelegg på kr 15.000 og saken gikk til retten, hvor tiltalte ikke møtte opp. Tingretten fant det bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte hadde delt lenker til en nettside med en rekke intime private bilder av Nora Mørk ([B-kvinne]). Bildene stammet fra Mørk sin mobiltelefon, som hadde blitt hacket, og retten la til grunn at bildene stammet fra en straffbar handling og at deling av lenker krenket hennes fred. I spørsmålet om oppreisningserstatning uttalte retten at "Spredning på internett innebærer i realiteten at det skjer et «evigvarende overgrep», idet bildene aldri vil forsvinne og kan gjenbrukes på nytt. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor at erstatningen bør være høy.". Straffen ble satt til bot kr 18.000 og oppreisningserstatning kr 150.000, samt sakskostnader med kr 3.000.
Saksgang:	Vestfold tingrett TVEFO-2019-169430 (sak nr. 19-169430MED-VEFO/LA)
Parter:	Påtalemyndigheten (politiadvokat Fredrik Borg Johannessen) mot [A-mann]
Forfatter:	Dommerfullmektig Stine Eriksrød, Meddommer Anders Johansen Wisthus, Meddommer Helle Merethe Grongstad
Lovhenvisninger:	Straffeloven (2005) §266, §332, Straffeprosessloven (1981) §281, Skadeerstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Åndsverksloven (1961) §55

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Sør-Øst den 14. april 2018 er [A-mann], født xx.xx.1983, satt under tiltale ved Vestfold tingrett for overtredelse av:

I
Straffeloven (2005) § 332
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det

Grunnlag:
Til tid og på sted som beskrevet under post II gjorde han de aktuelle bilder tilgjengelig for en større krets andre personer ved at han oppga en lenke til en nettside hvor bildene fantes. Bildene var fravendt rette eier ved en eller flere straffbare handlinger.

II
Straffeloven (2005) § 266
for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha forfulgt en person eller på annen måte krenket en annens fred

Grunnlag:
I tidsrommet mellom 8. januar 2018 og 18. januar 2018 delte han en lenke inneholdende flere intime/private bilder av [B-kvinne] på sin egen profilside på Facebook samt som en kommentar under en VG-artikkel på Facebook relatert til spredningen av de aktuelle bilder.

Hovedforhandling ble holdt 3. mars 2020. Tiltalte møtte ikke. Retten besluttet saken fremmet uten at tiltalte er til stede i medhold av straffeprosessloven § 281 første ledd nr. 2.

Retten mottok forklaring fra to vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en bot på 18 000 kroner, subsidiært 36 dager fengsel. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten la ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisningserstatning til [B-kvinne] fastsatt etter rettens skjønn.

Rettens vurdering

Skyldspørsmålet

Tiltalens post I

Side:2

Retten har etter en samlet vurdering av bevisene kommet til at det er bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har handlet som beskrevet i tiltalens post I, ved å dele og gjøre tilgjengelig private/intime bilder som var fravendt rette eier ved en eller flere straffbare handlinger, til en større krets av personer. Det er på det rene at slik bildedeling som saken omhandler kan rammes av straffeloven § 332 om heleri, jf. HR-2016-2263-A.

Bevisbedømmelsen bygger på sakens dokumentbevis, herunder tips fra politiets nettpatrulje av 18. januar 2018, bildebevis av tiltaltes profil på Twitter, Facebook og blogg, vitnet Mia Sofie Landsems forklaring samt fornærmede [B-kvinne] sin forklaring.

Vitnet Mia Sofie Landsem har i retten forklart at hun overvåker nettsider som er laget for trakassering og uthenging av blant annet kjendiser, der vedkommende har fått telefonen hacket for så å få spredd intime og/eller private bilder på internett uten deres samtykke. Hun har forklart at hun i september 2017 oppdaget at flere intime bilder av [B-kvinne] var lagt ut på et slikt forum. De private bildene ble deretter spredt raskt, særlig via sosiale medier ved å videreformidle en lenke til en nettside der bildene av [B-kvinne] var samlet i en mappe under hennes navn. Landsem samlet informasjon om dette som hun videreformidlet til politiet. I tillegg varslet hun [B-kvinne]. [B-kvinne] har i retten bekreftet at de intime/private bildene ble tatt fra henne uten hennes samtykke, og at de ble fravendt henne ved at telefonen ble hacket.

Det fremgår videre av sakens dokumentbevis at politiets nettpatrulje den 18. januar 2018 fikk inn tips om at [A-mann] spredte lenken med de intime bildene av [B-kvinne] i kommentarfeltet til en artikkel i VG som omhandlet [B-kvinne] og temaet knyttet til spredning av bildene. Videre undersøkelser fra Politiets nettpatrulje avdekket at lenken også var publisert på tiltaltes profil på Facebook 8. januar 2018, og at tiltalte hadde postet innlegget på en slik måte at det var åpent for enhver som så på hans profil. Lenken var direkte knyttet til en nettside med mappen «[B-kvinne] Leaked». I mappen var det 15 private/intime bilder av [B-kvinne].

Det er videre fremlagt bildebevis av tiltaltes profil på Twitter og tiltaltes blogg, hvor det fremgår at tiltalte også deler lenke til samme nettside hvor bildene av [B-kvinne] fantes henholdsvis 6. og 7. januar 2018.

Etter dette finner retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte gjorde bildene av [B-kvinne], som var fravendt henne ved en eller flere straffbare handlinger, tilgjengelig for en større krets av personer ved at han oppga lenke til en nettside der bildene fantes på flere sosiale medier. Retten finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte i den anledning handlet forsettlig.

Både de objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt. Etter dette dømmes tiltalte for overtredelse av straffeloven § 332.

Side:3

Tiltalens post II

Retten har videre etter en samlet vurdering av bevisene kommet til at det er bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har handlet som beskrevet i tiltalens post II, for ved hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred.

For vurderingen av om retten finner det bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte delte en lenke inneholdende flere intime/private bilder av [B-kvinne] uten hennes tillatelse på sin Facebook-profil og under en VG-artikkel, vises det til redegjørelsen over.

For domfellelse etter straffeloven § 266 kreves det at det ligger innenfor tiltaltes forsett at fornærmede skal oppfatte krenkelsen. Videre er det et objektivt vilkår for straff at fornærmede faktisk blir kjent med den krenkende handlingen, jf. HR-2019-563-A.

Basert på en samlet vurdering av bevisene i saken, finner retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at det lå innenfor tiltaltes forsett at fornærmede skal oppfatte krenkelsen.

Retten har ved bevisvurderingen lagt vekt på sakens bildebevis, der det fremgår at tiltalte blant annet delte lenken med bildene av [B-kvinne] under en artikkel i VG som omhandler [B-kvinne] og de utfordringer hun har hatt i forbindelse med bildespredningen. Fornærmede har videre forklart at hun gikk ut i mediene for å ta et offentlig oppgjør med bildedelerne første gang den 13. november 2017. Hun har forklart at hun fra første intervju redegjorde for den personlige belastningen denne saken innebar for henne. Fremlagte avisartikler viser videre at hennes personlige belastning var omtalt i mediene gjennom 2017 og 2018. I tidsrommet tiltalte delte lenken på sosiale medier var det følgelig offentlig kjent at bildene av [B-kvinne] var private og hadde blitt spredt på internett ved at hennes telefon var blitt hacket, og at dette innebar en stor personlig belastning for henne.

Etter rettens syn er det videre gjennom rettens drøftelse over bevist ut over enhver rimelig tvil at fornærmede ble gjort kjent med den krenkende handlingen og også oppfattet dette som en krenkelse.

Etter dette har retten kommet til at tiltalte delte lenken med bildene av [B-kvinne] til tross for at han forsto hvilken belastning det ville innebære for henne, herunder at [B-kvinne] ville oppfatte dette som en krenkelse. Både de objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt. Etter dette dømmes tiltalte for overtredelse av straffeloven § 266.

Straffeutmåling

Det skal utmåles en straff for overtredelse av straffeloven § 332 og straffeloven § 266. Forelegget lød opprinnelig på en bot på 15 000 kroner, subsidiært fengsel i 30 dager. Det fremgår av forelegget at dersom det ikke vedtas, vil påstanden under hovedforhandling være bot på 18 000 kroner, subsidiært fengsel i 36 dager. Retten finner at straffen passende kan settes slik påtalemyndigheten har påstått.

Side:4

Oppreisningserstatning

Bistandsadvokaten har i medhold av skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3 nedlagt påstand om at tiltalte skal idømmes oppreisningserstatning til [B-kvinne]. Det er subsidiært gjort gjeldende at det foreligger grunnlag for oppreisningserstatning etter åndsverksloven (1961) § 55.

Det fremgår av skadeerstatningsloven § 3-3 jf. skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b) at brudd på straffeloven § 266 hjemler oppreisningserstatning for «den voldte tort og smerte» og for «annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art» som er påført fornærmede. Oppreisning skal ikke uten videre tilkjennes selv om vilkårene i skadeerstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3 er oppfylt. Etter § 3-5 første ledd bokstav b er det opp til rettens skjønn å avgjøre om oppreisning skal idømmes og i tilfelle med hvilket beløp, jf. HR-2018-2096-A avsnitt 39 flg. Oppreisning skal i tilfelle være en «slik engangssum som retten finner rimelig», jf. skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b) første punktum. Det innebærer at oppreisningen skal utmåles på en individuell og skjønnsmessig basis, jf. Rt-2011-769 og HR-2018-2096-A. Handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger vil være sentrale momenter, jf. Rt-2011-769 avsnitt 28. Det vil ut fra forholdene i den enkelte sak variere hvilke momenter som kommer i forgrunnen.

Bistandsadvokaten har anført at oppreisning i saken her bør idømmes og at erstatningen bør settes til 150 000 kroner. Retten idømmer oppreisning som påstått og finner kravet godt begrunnet.

Deling av andres private og intime bilder utgjør generelt et sterkt inngrep i vedkommendes privatliv. Spredning av private bilder i sosiale medier og andre fora er et alvorlig og stadig økende samfunnsproblem. Slik kriminalitet har ofte store konsekvenser for ofrene og kan forfølge dem som rammes for resten av livet. Spredning på internett innebærer i realiteten at det skjer et «evigvarende overgrep», idet bildene aldri vil forsvinne og kan gjenbrukes på nytt. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor at erstatningen bør være høy.

[B-kvinne] har forklart at bildespredningen har vært en stor belastning for henne både psykisk og fysisk. Til sammen har rundt 30 bilder kommet på avveie. Det er i seg selv en stor identitetskrenkelse at slike bilder kommer på avveie. Enda mer alvorlig blir det når man blir identifisert ved navn. Videre alvorlig blir belastningen når fornærmede som i saken her blir utsatt for målsatt bildespredning på grunn av hennes offentlige person som landslagsspiller i håndball. Det er ikke mulig å anslå hvor mange som har sett bildene eller hvor mange som har spredt dem på grunn av tiltaltes handlinger, men retten legger til grunn at omfanget er betydelig.

Side:5

[B-kvinne] har forklart at bildespredningen rammet henne svært tungt. Hun har forklart at hun i perioden etter at det ble kjent slet med skam, depresjon, søvnvansker, dehydrering og sosial angst. Hun har gått jevnlig til psykolog. Hun slet med å prestere på håndballen. Hun har forklart at hendelsen fremdeles berører henne sterkt, og at hun selv etter over to år fortsatt mottar henvendelser om saken. Det er skjerpende at forholdet har pågått over lang tid, og at fornærmede må leve med den belastningen spredningen av bildene på nettet innebærer kanskje resten av livet.

Tiltalte har ikke forsøkt å skjule bildedelingen. Han har delt bildene på flere ulike fora, herunder både Twitter, Facebook, egen blogg og under en kommentar på VG, selv etter at det var offentlig kjent hvilken belastning videre spredning innebar for [B-kvinne]. Sett i lys av dette må overtredelsen og tiltaltes skyld karakteriseres som grov.

Retten finner veiledning for oppreisningsnivået i Rt-2007-687 (Big Brother-dommen) og Rt-2009-265. I Rt-2007-687 ble en kvinne og en mann tilkjent totalt 420 000 kroner i oppreisningserstatning for brudd på krenkelse av privatlivets fred gjennom uønsket offentlig medieomtale. I utmålingen ble det imidlertid tatt hensyn til at krenkingen hadde skjedd med vinningshensikt av Se og Hør, som skiller seg fra vår sak. I Rt-2009-265 ble en mann tilkjent 120 000 kroner i oppreisning for uønsket publisering i et magasin av et bilde fra en demonstrasjon. Videre vises det til LG-2017-45520, hvor brudd på straffeloven § 266 (daværende straffelov 1902 § 390a) medførte oppreisning på 50 000 kroner til fornærmede for deling av nakenbilde på offentlige nettsider, samt til TSGUD-2015-31975 hvor oppreisning ble satt til 50 000 kroner etter å ha delt nakenbilder/video med seksuelt innhold av fornærmede med fullt navn og kontaktinfo. De to sistnevnte avgjørelsene angår hevnporno og er etter rettens syn ikke dekkende for den krenkelse [B-kvinne] har opplevd. Det vises til rettens redegjørelse over. Dette tilsier at oppreisningen bør settes høyere i vår sak.

Etter en samlet vurdering av momentene over har retten kommet til at oppreisningserstatningen passende kan settes til 150 000 kroner, slik bistandsadvokaten har påstått.

Sakskostnader

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at tiltalte skal idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Tiltalte er domfelt og skal som utgangspunkt betale sakens omkostninger. Retten kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at det bør gjøres unntak fra hovedregelen. Sakskostnadsansvaret settes skjønnsmessig til 3 000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Side:6

DOMSSLUTNING

1. [A-mann], født xx.xx.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 332 og straffeloven § 266 til en bot på 18 000 – attentusen – kroner, subsidiært fengsel i 36 – trettiseks – dager.

2. [A-mann] dømmes til å betale oppreisningserstatning til [B-kvinne] på 150 000 – hundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.

3. [A-mann] dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 3 000 – tretusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.