HR-2002-29-K - Rt-2002-120
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-25 |
| Publisert: | HR-2002-00029-K - Rt-2002-120 (24-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Tvangsdekning i pengekrav |
| Sammendrag: | Saken gjaldt tvangsdekning ved anvisning til innkreving av et pengekrav. |
| Saksgang: | Ytre Follo namsrett Nr 01-00276 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-2938 K/03 - Høyesterett HR-2002-00029, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Jarle Berg Sørensen (advokat Svein Thalberg) mot Sollia Bygg AS (advokat Fredrik Bugge Siverts) |
| Forfatter: | Aasland, Bruzelius, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §10-7, §4-2, §4-3, §5-11, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
Saken gjelder tvangsdekning ved anvisning til innkreving av et pengekrav, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §10-7.
Namsmannen i Nesodden tok 4. april 2001 til følge en begjæring fra Sollia Bygg AS om tvangsdekning ved anvisning til innkreving av et pengekrav. Kravet hadde grunnlag i et rettsforlik fra Sandefjord byrett der Jarle Berg Sørensen ble forpliktet til å betale kr 150.000 til Sollia Bygg AS som endelig oppgjør for oppføring av et bolighus. Jarle Berg Sørensen påklaget avgjørelsen til Ytre Follo namsrett. Det ble bl.a anført at avgjørelsen var truffet før frist for uttalelse var utløpt, samt at saksbehandleren hos namsmannen måtte være inhabil. Videre ble det vist til at Sørensen hadde et motkrav som måtte kunne gjøres gjeldende mot Sollia Bygg AS. Namsretten avsa 10. august 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Namsmannen i Nesoddens anvisning til innfordring av 4 april 2001 i sak T2001 - 134 stadfestes.
2. Jarle Berg Sørensen tilpliktes å betale Sollia Bygg AS sakens omkostninger med kr 7.500 med forfall en - 1 - måned etter forkynnelsen av denne kjennelsen.»
Jarle Berg Sørensen påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, idet han igjen hevdet at saksbehandleren hos namsmannen var inhabil, samt at det måtte være en saksbehandlingsfeil at namsmannen ikke hadde vurdert anvendelse av tvangsfullbyrdelsesloven §5-11 om utsettelse av fullbyrdelsen. Det ble vist til de anførsler som var fremmet i klagen til namsretten og uttalt at disse ble opprettholdt i kjæremålet. Borgarting lagmannsrett avsa 5. desember 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler Jarle Berg Sørensen til Sollia Bygg AS kr 7.000,- - sjutusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Jarle Berg Sørensen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten uriktig har unnlatt å drøfte motregningsinnsigelsen. Namsretten kom til at innsigelsen kunne avskjæres på bakgrunn av tvangsfullbyrdelsesloven §4-3. Det kan imidlertid ikke være riktig å anvende denne bestemmelsen når erklæring om motregning ble inngitt før det ble begjært tvangsdekning, hvilket er tilfellet i denne saken. Videre opprettholder Sørensen anførselen om at namsmannens saksbehandler var inhabil, idet han viser til tidligere begrunnelser for dette. Det er også pekt på at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at det ikke var bedt om utsettelse av saken i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §5-11. Utsettelse ble begjært i tilsvar til namsmannen 4. april 2001. Avslutningsvis anføres det at lagmannsretten ikke hadde grunnlag for å anvende tvistemålsloven §180 første ledd for avgjørelsen av sakskostnadsspørsmålet. Det er vist til at kjæremålet førte frem i forhold til spørsmålet om sakskostnader for namsmannen. Det er nedlagt følgende påstand:
«1) Namsmannens anvisning til innkreving i sak T 2001 - 00134 AMM oppheves.
2) Prinsipalt:
Saksøkers begjæring i sak T 2001 - 00134 AMM tas ikke til følge.
Subsidiært:
Saken utsettes inntil Jarle Berg Sørensens søksmål av 4. april 2001 for Sandefjord byrett er rettskraftig avgjort.
3) Dette kjæremål gis oppsettende virkning.
4) I alle tilfelle:
Jarle Berg Sørensen v/ advokat Svein Thalberg tilkjennes saksomkostninger for namsmann, namsrett, lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
I tilsvar har kjæremålsmotparten Sollia Bygg AS fremholdt at underinstansenes avgjørelser er korrekte. Det er nedlagt følgende påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 5. desember 2001 stadfestes.
2. Jarle Berg Sørensen tilpliktes å betale til Sollia Bygg sakens omkostninger for namsmannen, namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 første ledd.
Den kjærende part har gjort gjeldende et motkrav som innsigelse mot tvangsfullbyrdelsen. Namsretten fant at dette motkravet ikke kunne fremsettes under fullbyrdelsen, og viste til tvangsfullbyrdelsesloven §4-3. Lagmannsretten oppfattet det slik at motregningsinnsigelsen ikke ble opprettholdt for denne instans, og har derfor ikke drøftet den nærmere, dog slik at retten helt kort har erklært seg enig med namsretten. Den kjærende part hevder at motregningsinnsigelsen ble gjort gjeldende for lagmannsretten, og videre at namsretten og lagmannsretten har bygd på uriktig tolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §4-3.
Utvalget bemerker at kjæremålserklæringen til lagmannsretten angir kjæremålsgrunnene slik:
«Kjennelsen påkjæres til lagmannsretten i det namsretten har kommet til feil resultat når den har funnet at saksbehandleren hos namsmannen ikke var inhabil og at saksbehandlingsfeilen ved at namsmannen ikke avventet den frist som var satt til uttalelse ikke har påvirket resultatet.
Det vises til klagen av 9. april 2001 og de anførsler som der er gjort. Disse opprettholdes også i dette kjæremål.»
Slik utvalget ser det, hadde lagmannsretten ikke grunn til å oppfatte dette slik at motregningsspørsmålet og dermed namsrettens anvendelse av tvangsfullbyrdelsesloven §4-3 var omfattet av kjæremålet. Når det «vises til klagen av 9. april 2001 og de anførsler som der er gjort», og som opprettholdes i kjæremålet, er det naturlig å forstå dette slik at det gjelder anførslene i relasjon til det som er angitt som kjæremålsgrunnlaget i det foregående avsnitt. Hvis kjæremålserklæringen skulle anses for å omfatte namsrettens anvendelse av §4-3, måtte dette etter utvalgets oppfatning ha kommet klarere til uttrykk. Det bemerkes i den forbindelse ytterligere at motregningsinnsigelsen ikke er kommet til uttrykk i klagen til namsretten av 9. april 2001 på annen måte enn gjennom en henvisning til en uttalelse av 4. april 2001 til namsmannen, en uttalelse som er fremlagt som vedlegg 22 til klagen. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §4-3 ble først brakt inn i saken i namsrettens kjennelse. Dersom den kjærende part mente å angripe namsrettens anvendelse av denne bestemmelsen, hadde han all oppfordring til å gjøre det uttrykkelig i kjæremålserklæringen. Det kunne for øvrig også vært oppfordring til å ta opp det nærliggende spørsmål om motregningsinnsigelsen var avskåret under tvangsfullbyrdelsen i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 annet ledd.
Utvalget er således kommet til at motregningsinnsigelsen ikke kan anses for å være gjort gjeldende for lagmannsretten. At lagmannsretten likevel kort har uttalt seg om innsigelsen, gir ikke grunnlag for å ta den opp igjen gjennom videre kjæremål.
Anførselen om at namsmannens saksbehandler var inhabil, knytter seg ikke til saksbehandlingen for lagmannsretten, og faller således utenfor hva utvalget kan prøve.
Det er mulig at lagmannsretten har misforstått den kjærende parts anførsler når det gjelder spørsmålet om utsettelse av fullbyrdelsen etter tvangsfullbyrdelsesloven §5-11. Utvalget finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette, da det er åpenbart at det ikke har foreligget grunnlag for utsettelse etter denne bestemmelsen.
Lagmannsretten har med rette anvendt tvistemålsloven §180 første ledd på saksomkostningene for lagmannsretten selv om retten endret namsrettens saksomkostningsavgjørelse i den kjærende parts favør, jf. Rt-1997-288 og Rt-1999-1174.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremålsmotpartens krav om saksomkostninger med 1.000 kroner tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jarle Berg Sørensen til Sollia Bygg AS 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.