HR-2001-1151-K - Rt-2001-1262
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-05 |
| Publisert: | HR-2001-01151-K - Rt-2001-1262 (233-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avvisning av søksmål, Erstatningsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avvisning av søksmål på grunnlag av at kravet allerede var rettskraftig avgjort. |
| Saksgang: | Stavanger byrett 00-01458 og 00-1459 A - Gulating lagmannsrett LG-2001-770 K - Høyesterett HR-2001-01151, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Terje Strand (advokat Arvid Sjødin) mot Den norske Bank ASA (advokat Gisle Vindenes) |
| Forfatter: | Aarbakke, Oftedal Broch, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §404 |
Saken gjelder avvisning av søksmål på grunnlag av at kravet allerede er rettskraftig avgjort.
Terje Strand anla ved stevning 20. november 2000 søksmål ved Stavanger byrett mot Den norske Bank. Det ble nedlagt slik foreløpig påstand i stevningen:
«1. DNB ASA ved styrets formann til pliktes i solidaransvar med DnB ASA v/styrets formann å betale erstatning til Terje Strand med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 7.260.000 med tillegg av 12% rente fra forfall 2 uker etter forkynnelse skjer, til betaling skjer.
2. DNB ASA ved styrets formann til pliktes å betale oppreisning til Terje Strand med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 1.000.000 med tillegg av 12% rente fra forfall 2 uker etter forkynnelse skjer, til betaling skjer.
3. DNB ASA ved styrets formann til pliktes å betale erstatning til Terje Strand sakens omkostninger, foreløpig kr 149.000 med tillegg av 12% rente fra forfall 2 uker etter forkynnelse skjer, til betaling skjer.»
Den norske Bank inngav rettidig tilsvar og la ned slik foreløpig påstand:
«1. Saken avvises for den del som er behandlet av Sandnes herredsrett i dom av 5. november 1993.
2. Den norske Bank ASA frifinnes.
3. Den norske Bank ASA tilkjennes sakens omkostninger.»
Stavanger byrett avsa 2. mars 2001 beslutning hvor begjæringen om avvisning ikke ble tatt til følge. Retten bemerket at selv om det faktiske grunnlag for kravene i denne saken og i Sandnes herredsretts sak av 5. november 1993 til en viss grad var sammenfallende, måtte de to kravene anses som forskjellige krav.
Den norske Bank påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett, som 26. juni 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Saken avvises for den del som er behandlet av Sandnes herredsrett i dom av 5. november 1993.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Strand kr 6.930 - sekstusennihundrogtretti 00/100 til Den norske Bank ASA innen 2 -to- uker etter kjennelsens forkynnelse.»
Lagmannsretten sluttet seg til byretten i at det dreide seg om forskjellige krav, men fant at kravene utsprang fra samme faktiske og rettslige grunnlag, nemlig et uaktsomhetsansvar som følge av bankens håndtering av engasjementet med Kvikken AS. Dette rettsforholdet var det tatt rettskraftig stilling til ved Sandnes herredsretts dom.
Terje Strand har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Han har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Det kravet som er reist i søksmål for Stavanger byrett er et annet krav enn det som ble avgjort ved Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993. Sandnes herredsretts dom gjaldt krav om tilbakebetaling av penger som banken urettmessig hadde utbetalt. Kravet som reises i søksmålet for Stavanger byrett, gjelder erstatning på grunn av legemlig skade som banken har påført Strand ved sin rettsstridige virksomhet. Kravet om legemlig skade har ikke vært pådømt i Sandnes herredsrett. Det foreligger også et nytt vitne samt den korrekte revisjonsrapporten, og dette må anses som nye faktiske omstendigheter som ikke var til stede ved Sandnes herredsretts dom. Lagmannsretten har ikke drøftet forholdet mellom rettskraft og samme forhold i tilstrekkelig grad. Kjennelsesgrunnene er således mangelfulle. Lagmannsretten burde også ha drøftet hvorvidt Sandnes herredsretts dom er riktig i resultatet. Terje Strand har lagt ned slik påstand:
«Prinsipalt
1. Det tillates ført bevis for forhold omhandlet i Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993.
Subsidiært:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 26. juni 2001 oppheves og hjemvises til ny behandling.
I alle tilfeller:
2. I saksomkostninger til Terje Strand betaler DnB ASA for lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg kr 6500 med tillegg av 24% rente av kr 4000 med tillegg av rettsgebyr for Høyesterett, innen 14 dager fra forkynnelsen av kjennelse.»
Ved prosesskrift av 20. august 2001 er saksomkostningskravet øket til 10.000 kroner.
Den norske Bank har tatt til motmæle, og i hovedsak anført at de to aktuelle søksmålene har som grunnlag et uaktsomhetsansvar som utledes av samme faktiske og rettslige grunnlag. Et nytt vitne eller en revisorrapport er ikke en slik etterfølgende omstendighet som kan begrunne et nytt søksmål vedrørende et i utgangspunktet rettskraftig avgjort krav. Det er derfor ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet dette nærmere. Lagmannsretten hadde heller ingen oppfordring til å prøve resultatet i Sandnes herredsretts dom. Den norske Bank har lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Den norske Bank ASA tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av en sak, og utvalget har full kompetanse, jf. tvistemålsloven §404 nr. 1.
Saken reiser spørsmål om rettskraftvirkningen av Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993, der DnB ble frifunnet for krav fra Terje Strand. Kravet gjaldt erstatning ved påståtte uberettigede utbetalinger fra en konto tilhørende et firma, der Terje Strand var medeier.
Kravet i nærværende sak gjelder erstatning for tap i inntekt og oppreisning til Terje Strand. Grunnlaget er i stevningen angitt å være «at banken ved forsettlige og grovt uaktsomme handlinger har påført Terje Strand en skade som er varig og som har gjort ham ufør». I følge stevningen er handlingene dels knyttet til de nevnte utbetalingene og dels til tvangsfullbyrdelse, som inkluderte tvangssalg av bolig.
Utvalget finner det klart at nærværende sak dreier seg om et annet krav enn det som ble avgjort ved dommen i 1993, og at saken derfor må fremmes. Kravene er av ulik karakter, og grunnlagene er ikke identiske.
Kjæremålet fører etter dette frem. På bakgrunn av den kjærende parts prinsipale påstand i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg vil imidlertid utvalget presisere at frifinnelsen av DnB i 1993 for kravet om erstatning for uberettigede utbetalinger må, som rettskraftig avgjort, uprøvet legges til grunn i denne sak. Det dreier seg ikke om en gjenopptakelse av saken fra 1993, og det er således en misforståelse når det i kjæremålet anføres som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten burde ha drøftet om Sandnes herredsretts dom «var uriktig i resultatet».
Til den kjærende parts subsidiære påstand bemerkes at utvalget har full kompetanse. Det besluttes derfor at saken skal fremmes for Stavanger byrett.
Det er krevet saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. På grunn av den uklarhet som den kjærende part har skapt om forholdet til dommen av 1993, finner utvalget at det ikke bør tilkjennes omkostninger for noen instans, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken fremmes for Stavanger byrett.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.