HR-2000-850-K - Rt-2000-1293
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-27 |
| Publisert: | HR-2000-00850-K - Rt-2000-1293 (307-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Selskapsrett, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt midlertidig forføyning i anledning overdragelse av aksjer. |
| Saksgang: | Oslo namsrett nr. 2000-00035 D - Borgarting lagmannsrett LB-2000-813 K/04 - Høyesterett HR-2000-00850, sivilt kjæremål |
| Parter: | Rauru Peter Vebenstad Wilson, Heron Antony Meredith (advokat Morten Solberg) mot Something Else AS, Kevin Bruce Nadell (advokat Arne Heiestad) |
| Forfatter: | Stang Lund, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §15-6, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §386, §403, §404, Aksjeloven (1997) §17-1, Regnskapsloven (1998) |
Saken gjelder midlertidig forføyning i anledning overdragelse av aksjer, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b.
Heron Antony Meredith, Kevin Bruce Nadell og Rauru Peter Vebenstad Wilson stiftet 1. juli 1997 Something Else AS og hver av dem tegnet en tredel av aksjene. Selskapet skulle drive restaurant, og en aksjeeieravtale 1. september 1997 bestemte at hver av dem hadde hovedansvar for ulike deler av virksomheten.
Aksjeeierne avtalte 7. oktober 1999 at Nadell skulle overta Merediths og Wilsons aksjer for til sammen 200.000 kroner. Avtalen inneholdt blant annet bestemmelser om at selgerne skulle fritas for ansvar for de av selskapets forpliktelser som de tidligere hadde påtatt seg.
Ved brev 25. november 1999 ble Something Else AS ved Nadell underrettet om at Meredith og Wilson anså avtalen av 7. oktober 1999 for ugyldig, og om at aksjene ikke ville bli overdratt. Det ble også gjort gjeldende at avtalen i alle tilfelle var hevet på grunn av vesentlig mislighold. Meredith og Wilson meddelte at de fortsatt måtte bli stående som aksjeeiere i aksjeeierboken.
Nadell fastholdt at han var blitt eier av alle aksjene etter avtalen 7. oktober 1999. Han avholdt alene ekstraordinær generalforsamling 17. desember 1999. Det ble der besluttet å endre aksjeeierboken, hvoretter Nadell ble oppført som eneste aksjeeier.
Meredith og Wilson begjærte 7. januar 2000 midlertidig forføyning for Oslo namsrett med krav om at Something Else AS endret aksjeeierboken, slik at de ble innført som aksjeeiere med 10 aksjer hver. Begjæringen var også rettet mot Nadell med krav om at han som oppgitt erverver av aksjene, medvirket til dette.
Oslo namsrett avsa 7. februar 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger betaler Heron Antony Meridith og Rauro Peter Vebenstad Wilson en for begge og begge for en til Something Else AS og Kevin Bruce Nadell i fellesskap kr 16.000,- innen 2 - to uker - fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Meredith og Wilson påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 31. mai 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rauru Peter Vebenstad Wilson og Heron Antony Meredith én for begge og begge for én til Something Else AS og Kevin Bruce Nadell i fellesskap innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse 10.000,- -titusen- kroner med tillegg av 12 -tolv- % årlig rente fra forfallsdag til betaling skjer.»
Meredith og Wilson har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b feil. Bestemmelsen må ses i sammenheng med formålet bak reglene om midlertidig forføyning, nemlig dels å åpne for muligheten til å ta seg til rette på lovlig måte og dels å gi et rettsmiddel for å stoppe ulovlig selvtekt, slik det foreligger her, ved at Nadell alene har avholdt ekstraordinær generalforsamling. Dersom vilkåret om vesentlig skade eller ulempe tolkes så strengt at den som fratas besittelsen av noe gjennom en ulovlig selvtekt, ikke kan få domstolens hjelp til å gjenopprette den tidligere situasjon uten å påvise konkrete ulemper, vil konsekvensen være at den som rammes, vil være bedre tjent med å benytte selvtekt.
Lagmannsretten har også feilaktig lagt til grunn at det faktum at en motpart er søkegod er til hinder for et krav om midlertidig forføyning. Dette innebærer i tilfelle at hele søksmålsbyrden og søksmålsrisikoen overføres til skadelidte. Vurderingstema for lagmannsretten skulle ha vært at selskapet ved Nadell har foretatt handlinger og unnlatelser i strid med aksjeloven og regnskapsloven.
Lagmannsretten har heller ikke utøvet et forsvarlig skjønn. Den skulle tatt utgangspunkt i at de kjærende parter var fratatt rettighetene som aksjeeiere gjennom ulovlig selvtekt, og om dette i seg selv utgjorde en vesentlig ulempe. Dernest måtte retten se hen til tidligere handlinger og unnlatelser i henhold til aksjeloven og regnskapsloven for å vurdere om det forelå fare for vesentlig skade eller ulempe. Retten skulle også vurdert om Nadells selvtekt hadde innvirkning på de kjærende parters mulighet til å avverge erstatningskrav eller straffansvar.
Lagmannsretten skulle dessuten lagt til grunn at selskapets egenkapital var tapt.
Lagmannsretten synes feilaktig å ha lagt til grunn at de kjærende parter krever å få aksjeoverdragelsen kjent ugyldig. Dette er ikke riktig; kravet har vært å få endret selskapets aksjeeierbok.
I alle tilfelle er lagmannsrettens begrunnelse så kort at det ikke er mulig å prøve om lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b er riktig. Det foreligger en saksbehandlingsfeil som må medføre at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Meredith og Wilson har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Rauru Peter Vebenstad Wilson og Heron Antony Meredith tilkjennes sakens omkostninger i forbindelse med kjæremålet, foreløpig stort kr 5.000, med tillegg av 12% pr. år fra forkynnelse til betaling skjer.»
Something Else AS og Nadell har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b korrekt.
Lagmannsretten har som namsretten foretatt en grundig vurdering av saken. Saksbehandlingen ved lagmannsretten har ikke slike mangler at dette kan føre til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
Something Else AS har lagt ned slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 31. mai 2000 pkt 1 og 2 stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler Heron Antony Meridith og Rauro Peter Vebenstad Wilson en for begge og begge for en å betale til Something Else AS for lagmannsretten 2.000 - totusen - kroner.»
Nadell har lagt ned slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 31. mai 2000 pkt 1 og 2 stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler Heron Antony Meridith og Rauro Peter Vebenstad Wilson en for begge og begge for en å betale til Kevin Bruce Nadell for Høyesteretts kjæremålsutvalg 2.000 - totusen - kroner.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 første ledd. Så langt kjæremålet gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten og tolkingen av en lovforskrift, kan dette prøves i et videre kjæremål, jf. samme bestemmelse nr. 2 og nr. 3.
De kjærende parter har gjort gjeldende at lagmannsretten har feiltolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b. Lagmannsretten uttalte:
«Lagmannsretten er som namsretten kommet til at det ikke er gjort sannsynlig at en midlertidig forføyning i dette tilfellet er nødvendig for å avverge noen skade eller ulempe for Meredith og Wilson. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at selskapet gikk ut av 1999 med et overskudd. Meredith og Wilson kan vanskelig bli gjort økonomisk ansvarlige for disposisjoner truffet etter at avtalen ble inngått, og de har faktisk ikke deltatt i driften av selskapets virksomhet. En eventuell midlertidig forføyning vil heller ikke ha noen innvirkning på mulig straffansvar for tidligere handlinger eller unnlatelser de måtte ha gjort seg skyldige i som styremedlem eller varamedlem.
Det er videre på det rene at det har forligget en avtale om overdragelse av aksjene fra Meredith og Wilson til Nadell, og at denne avtale er oppfylt fra Nadells side. Meredith og Wilsons krav går ut på å få kjent denne avtale ugyldig, subsidiært å få anerkjent sin erklæring om heving av avtalen. Lagmannsretten kan ikke se at saksøkerne påføres noen vesentlig skade eller ulempe ved at de i mellomtiden - inntil kravet om ugyldighet/heving er avgjort i domstolen - ikke kan gjøre aksjonærrettigheter gjeldende. Det ansvar de måtte være kommet i før de overdro sine aksjer til Nadell, vil de fortsatt måtte svare for, samtidig som de vanskelig kan risikere noe ytterligere ansvar etter å ha trådt ut av selskapet som aksjonærer og/eller tillitsmenn.
Dersom det senere skulle bli rettskraftig avgjort at selskapet med urette har innført Nadells erverv i aksjeeierboken, vil Meredith og Wilson kunne kreve sitt eventuelle tap i denne forbindelse erstattet av selskapet. Det er ikke noe prinsipielt i veien for at de krever skadeserstatning fra et selskap som de selv er aksjeeiere i, jf for eksempel aksjeloven §17-1 nr. (1), som forutsetter at selskapet kan saksøke aksjeeiere.»
Lagmannsrettens uttalelser kan forstås slik at tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b krever at selger av aksje må risikere ansvar for disposisjoner som er truffet etter inngåelse av avtalen eller å bli påført økonomisk tap, for at sikringsgrunn skal foreligge. Utvalget bemerker at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 om midlertidige forføyninger er av generell karakter. De er ikke spesielt tilpasset de behov for inngrep som kan være til stede ved overdragelse av aksjer og betydningen av aksjeeiers organisatoriske rettigheter når det oppstår tvist om overdragelsen er bindende.
Det omtvistete rettsforhold gjelder spørsmålet om salget av aksjene er bindende for de kjærende parter. Dersom kravet fører fram i domstolen, vil de kjærende parter fortsatt ha fulle rettigheter som aksjeeiere. De organisatoriske rettighetene til en aksjeeier vil i et tilfelle som det foreliggende kunne være av vesentlig betydning. Særlig gjelder dette retten til å delta og stemme i generalforsamlingen og rettigheter etter aksjelovens bestemmelser om beskyttelse av aksjeeier. Den gjenværende aksjeeier kan påføre de kjærende parter skade ved eksempelvis i generalforsamling å beslutte å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. Dette tilsier at erververen av aksjene ikke bør ha adgang til gjennom selskapets organer å utelukke tidligere oppførte aksjeeiere i de tilfeller det etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 kan sannsynliggjøres at overdragelsen ikke er bindende, eller det er fare ved opphold. Den midlertidige forføyning er i slike tilfeller egnet til å avverge skade eller ulempe, og selger kan ikke henvises til å kreve økonomisk kompensasjon, jf. forutsetningsvis Rt-1999-1220.
Dersom lagmannsrettens uttalelser er slik å forstå at retten bare har sett hen til de kjærende parters ansvar og økonomiske rettigheter når retten har funnet at de ikke påføres noen vesentlig skade eller ulempe ved at de inntil ugyldighet eller heving er endelig avgjort i domstolen ikke kan gjøre aksjeeierrettigheter gjeldende, har lagmannsretten bygd på feil forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b. I alle tilfelle etterlater begrunnelsen tvil om bestemmelsen er riktig forstått. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og den konkrete anvendelse av bestemmelsen kan ikke prøves i et videre kjæremål.
Utvalget finner etter dette at kjennelsen må oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling, jf. tvistemålsloven §403 annet ledd jf. §386 annet ledd.
Kjæremålet har ført fram og de kjærende parter må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med påstanden til 5 000 kroner med tillegg av gebyr 3 600 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Someting Else AS og Kevin Bruce Nadell én for begge og begge for én til Rauru Peter Vebenstad Wilson og Heron Antony Meredith i felleskap 8.600 - åttetusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen og med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.