HR-1999-481-K - Rt-1999-1437
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-17 |
| Publisert: | HR-1999-00481-K - Rt-1999-1437 (350-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Fremleggelse av bevis |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om pålegg om fremleggelse av dokumentasjon, og kjennelse om ikke å ta påstand om avvisning til følge. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1999-834 K/04, LB-1999-835 K/04, LB-1999-836 K/04 - Høyesterett HR-1999-00481K, jnr. 219/1999 og jnr. 220/1999 |
| Parter: | 1. Nils Annfinn Folsland (advokat Ørjan Nilsen), 2. Jan Peter Folsland (advokat Laila Myksvoll) mot Morten Werrings Rederi AS (advokat Thomas A. Zandjani) |
| Forfatter: | Dolva, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §253, §54, §189, §404, §97 |
Morten Werrings Rederi AS og Premiere Enterprises S.A. reiste 13. mars 1998 søksmål for Oslo byrett mot Jan Peter Folsland, Nils Annfinn Folsland og Premiere Group Norway AS med krav om tilbakebetaling av pengebeløp de saksøkte angivelig hadde mottatt urettmessig i tilknytning til reparasjon av skipet MV Hedda i 1996.
Ved prosesskrift av 20. november og 21. desember 1998 begjærte saksøkerne rettens kjennelse for at de saksøkte pliktet å etterkomme fremsatte provokasjoner om dokumentfremleggelse. Av Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland ble det krevd at de fremla nærmere angitte ligningsdokumenter og bankkontoutskrifter.
Oslo byrett avsa 13. januar 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Jan Petter Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge dokumentasjon for den skattemessige behandlingen av overføringen på USD 113.118 han har mottatt fra Premiere Enterprises SA, ved fremleggelse av selvangivelse med underbilag for det året pengene ble inntektsført, samt tilhørende utskrifter av ligningen for det aktuelle året.
2. Nils Annfinn Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge dokumentasjon for den skattemessige behandlingen av overføringen på USD 70.000,- som han har mottatt fra Premiere Enterprises SA, ved fremleggelse av selvangivelse med underbilag for det året pengene ble inntektsført, samt tilhørende utskrift av ligningen for det aktuelle året.
3. Premiere Group Norway AS pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge fullstendig årsoppgjør for 1996, med tilhørende notater og underbilag.
4. Det treffes ikke pålegg om fremleggelse av de øvrige bevis som er provosert fremlagt.
5. Spørsmål om saksomkostninger utstår til endelig dom i saken foreligger.»
Morten Werrings Rederi AS påkjærte punkt 4 i byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. Jan Peter Folsland erklærte motkjæremål vedrørende punkt 1 i byrettens kjennelse.
Til behandling i lagmannsretten forelå også krav om avvisning av saken fra byretten i forhold til Morten Werrings Rederi AS. Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland gjorde gjeldende at rederiet ikke hadde den nødvendige tilknytning til søksmålsgjenstanden, og at kravet til rettslig interesse følgelig ikke var oppfylt. Det ble vist til at skipet MV Hedda tilhørte Fabrizia Invest AS, ikke Morten Werrings Rederi AS. Oslo byrett traff 24. februar 1999 beslutning om å fremme saken, og at spørsmålet om saksomkostninger skulle avgjøres i den dom eller kjennelse som avsluttet saken. Byrettens beslutning ble påkjært av både Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland.
Kjæremålssakene ble forent til felles behandling, og Borgarting lagmannsrett avsa 12. mai 1999 kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålssak nr 99-00834 K/04:
1. Jan Peter Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift for konto nr 01250/9 i Ergo Bank SA, Piraeus, Hellas, for 1996 og 1997.
2. Nils Annfinn Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift eller transaksjonsoversikt for konto 648940 i Union Bank of Switzerland, Branch Reforma Lugano, Sveits, for 1996 og 1997.
3. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland hver innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 5.000 - femtusen - kroner.
Kjæremålssak nr 99-00835 K/04:
1. Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999, slutningens punkt 1, stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 2.500 - totusenfemhundre - kroner.
Kjæremålssak nr 99-00836 K/04:
1. Byrettens beslutning av 24. februar 1999 om at saken i sin helhet blir å fremme, stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland hver innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 8.000 - åttetusen - kroner.»
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for byrett og lagmannsrett fremgår av avgjørelsene.
Nils Annfinn Folsland har erklært kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i kjæremålssak nr. 99-00834 K/04 vedrørende pålegg om fremleggelse av dokumentasjon, og kjæremålssak nr. 99-00836 K/04 om ikke å ta påstanden om avvisning til følge. Det er i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har tatt feil når den kom til at vilkårene for fremleggelse av kontoutskrifter/transaksjonsoversikter etter tvistemålsloven §253, jf. §250 var til stede. Nils Annfinn Folsland har erkjent å ha mottatt USD 70 080, men bestrider at han har plikt til å betale beløpet til kjæremålsmotparten. En fremleggelse av de aktuelle dokumentene utgjør ikke bevis i relasjon til dette spørsmålet. Om dokumentene kan tjene som bevis i forhold til andre personer - som ikke er saksøkt - er uten betydning for Nils Annfinn Folslands edisjonsplikt. Fremleggelseskravet vil dessuten bli særdeles byrdefullt for ham.
Vedrørende spørsmålet om avvisning gjøres det gjeldende at Morten Werrings Rederi AS ved prosesskrift av 11. februar 1999 ikke lenger pretenderte å ha et krav i eget navn. I stedet ble det anført at kjæremålsmotparten hadde et krav i egenskap av disponent for eierselskapet. Etter Nils Annfinn Folslands syn kan kjæremålsmotparten ikke uten særskilt hjemmel gå til sak om andres krav, jf. Rt-1989-338 og Skoghøy: Tvistemål side 320-329. Det krav som gjøres gjeldende i kraft av disponentavtalen kan for øvrig umulig være samme krav som ble transportert fra skipets eier Fabrizia Invest AS til Morten Werrings Rederi AS. I vurderingen av om det foreligger rettslig interesse i denne sak må det derfor ses bort fra det tiltransporterte kravet. Sistnevnte krav må eventuelt fremsettes i nytt søksmål. Det er ikke grunnlag for retting etter tvistemålsloven §97. Samtlige omkostninger som Nils Annfinn Folsland er blitt pådratt i saken kreves erstattet.
Nils Annfinn Folsland har nedlagt slik påstand:
«Sak nr 99-00834:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Nils Annfinn Folsland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen NOK 9.000.
Sak nr 99-00836:
1. Borgarting lagmannsretts avgjørelse i sak nr 99-00836 oppheves og saken avvises i forhold til Nils Annfinn Folsland.
2. Nils Annfinn Folsland tilkjennes saksomkostninger på til sammen NOK 212.600 med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.»
Jan Peter Folsland har påkjært lagmannsrettens kjennelse i sin helhet. Det er i hovedsak anført:
I tilknytning til kjæremålet over fremleggelsesspørsmålet anføres det at lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig. Lagmannsretten har gått utover det rettslige innholdet i bevisbegrepet i tvistemålsloven §250. Det rettslige grunnlaget for saken og fremleggelses-plikten er ikke tilkjennegitt. Lagmannsretten har heller ikke tatt stilling til Jan Peter Folslands anførsel om at «beviset» ikke kommer saken ved, jf. tvistemålsloven §189 nr. 1, eller at det angår omstendigheter som ikke er erkjent, jf. tvistemålsloven §189 nr. 2. Jan Peter Folsland bestrider ikke å ha mottatt USD 113 118, men hevder at dette var en rettmessig betaling for utført arbeid. Hvordan Jan Peter Folsland i ettertid har benyttet beløpene - som er det kontoutskriftene vil gi opplysninger om - utgjør ikke noe bevis i forhold til kravet om tilbakebetaling. Selvangivelser og ligningsdokumenter vil heller ikke ha betydning som bevis i saken mot Jan Peter Folsland.
Vedrørende spørsmålet om avvisning anføres det at lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig. Det avgjørende er ikke om saksøkeren pretenderer å være den rette til å forfølge kravet, men om saksøkeren pretenderer å ha krav i eget navn, jf. Rt-1989-338. Morten Werrings Rederi AS pretenderer ikke å ha et krav i eget navn, men at de har et krav i kraft av en disponentavtale eller en proforma transporterklæring.
Jan Peter Folsland har nedlagt slik påstand:
«Kjæremålssak nr. 99-00834 K/04:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg med tilsammen kr. 8.000,-.
Kjæremålssak nr. 99-00835 K/04:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg med tilsammen kr. 4.000,-.
Kjæremålssak nr. 99-00836 K/04:
1. Saken avvises for Morten Werrings Rederi AS.
2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger med tilsammen NOK 175 000,- med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.»
Kjæremålsmotparten - Morten Werrings Rederi AS - har i sitt kjæremålstilsvar i hovedsak anført:
I tilknytning til spørsmålet om avvisning gjøres det gjeldende at Morten Werrings Rederi AS helt siden saksanlegget har forfulgt det samme kravet. Pretensjonen er for sikkerhets skyld også forankret i transporten av kravet fra Fabrizia Invest AS. Det har ikke skjedd noen endringer i verken faktum eller grunnlag for kravet. Det anføres prinsipalt at Morten Werrings Rederi AS i kraft av disponentavtalen er søksmålsberettiget i eget navn. Etter disponentavtalen er rederiet ansvarlig for det tap som er oppstått ved handlinger foretatt av Nils Annfinn Folsland med bistand fra Valentin Banev og Jan Peter Folsland. Subsidiært anføres det at transporten av eventuelle krav fra Fabrizia Invest AS reparerer eventuelle manglende prosessforutsetninger. Atter subsidiært gjøres det gjeldende at det er adgang til retting etter tvistemålsloven §97.
Til kjæremålet fra Nils Annfinn Folsland vedrørende dokumentfremleggelse anføres det at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Fremleggelse av kontoutskrifter og/eller transaksjonsoversikt vil være med på å underbygge ansvarsgrunnlaget for rederiets krav og dessuten kunne gi dokumentasjon for ytterligere krav mot Nils Annfinn Folsland. Begge deler faller inn under anvendelsesområdet til tvistemålsloven §250. Folslands anførsel om at fremleggelsen vil bli byrdefull, er grunnløs.
Til kjæremålet fra Jan Peter Folsland vedrørende dokumentfremleggelse anføres det også her at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Såvel fremleggelse av ligningsdokumenter som av kontoutskrifter har betydning som bevis i henhold til tvistemålsloven §250.
Morten Werrings Rederi AS har nedlagt slik påstand:
«I spørsmål om dokumentfremleggelse:
1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. mai 1999 i sak nr. 99-00834 K/04 stadfestes.
2. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. mai 1999 i sak nr. 99-00835 K/04 stadfestes.
I spørsmål om avvisning:
3. Prinsipalt: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. mai 1999 i sak nr. 99-00836 K/04 stadfestes.
4. Subsidiært: Det gis i medhold av tvml. §97 adgang til retting av saksøkerangivelsen fra Morten Werrings Rederi AS til Fabrizia Invest AS i Oslo byretts sak nr. 98-02509 A/72.
I alle tilfeller
5. Morten Werrings Rederi AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med NOK 9.000,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder videre kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter bestemmelsene i tvistemålsloven §404. I forhold til spørsmålet om avvisning av søksmålet fra Morten Werrings Rederi AS peker utvalget på at §404 nr. 1 ikke kommer til anvendelse ettersom lagmannsretten ikke tok avvisningspåstanden til følge. De kjærende parter har anført at kjæremålene gjelder lagmannsrettens tolking av en lovforskrift. Det kan utvalget prøve. Utvalget kan på den annen side ikke prøve lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse.
I likhet med lagmannsretten behandler kjæremålsutvalget først avvisningsspørsmålet.
De kjærende parter har anført at lagmannsretten gir uttrykk for en uriktig lovtolking når den er kommet til at søksmålet fra Morten Werrings Rederi AS ikke skal avvises. Lagmanns-rettens sentrale begrunnelse for å tillate saken fremmet fremgår av premissene, hvor det heter:
«Saken kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke avvises med den begrunnelse at saksøkeren mangler rettslig interesse, så lenge saksøkeren pretenderer [å] være den rette til å forfølge de krav som gjøres gjeldende mot de saksøkte.»
Ifølge lagmannsretten er det uten betydning om rederiet foregir å være kravshaver ifølge disponentavtalen eller fordi kravet er tiltransportert rederiet.
Kjæremålsutvalget peker på at etter tvistemålsloven §54 gjelder det ved krav om betaling o.l. i utgangspunktet et vilkår om at saksøkeren må pretendere selv å være innehaver av kravet. De kjærende parter har anført at det avgjørende er om saksøkeren pretenderer å ha et krav i eget navn og ikke om saksøkeren pretenderer å være den riktige til å forfølge kravet.
I Rt-1989-338, som begge de kjærende parter har vist til som støtte for sin anførsel, la Høyesterett til grunn at «den som ikke selv pretenderer å inneha det krav som gjøres gjeldende for domstolene, ikke uten særskilt hjemmel kan opptre som saksøker for dette i eget navn». Det er således kun den som er materielt forpliktet og berettiget i forholdet som kan opptre som part, se Schei: Tvistemålsloven Bind I, 1998, side 275.
Slik utvalget ser det har lagmannsretten i det som er sitert foran fra premissene gitt uttrykk for en riktig lovtolking. At lagmannsretten har benyttet ordet «forfølge» kravene antas etter sammenhengen ikke å gi uttrykk for en mer berenset tilknytning til kravene.
For så vidt gjelder kjæremålsmotpartens subsidiære anførsel til støtte for sin posisjon som saksøker - transporten av kravet til Nils Werrings Rederi AS fra den registrerte eier av MV Hedda, Fabrizia Invest AS - er det på det rene at denne transporten først skjedde om lag ett år etter saksanlegget. Om denne overdragelse er proforma kan ikke prøves i et videre kjæremål. Utvalget vil imidlertid peke på at det er i samsvar med gjeldende rett at en sak ikke avvises, men fremmes for realitetsbehandling når en prosessforutsetning inntrer før retten har rukket å avvise saken, jf. Skoghøy: Tvistemål, 1998, side 141 flg.
Utvalget går deretter over til anførslene i de to kjæremålene om framleggelse av dokument. De kjærende parters anførsler her er i det alt vesentlige rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse eller konkrete rettsanvendelse - som utvalget ikke kan prøve - og ikke mot lagmannsrettens lovtolking. Lagmannsretten har lagt til grunn at kontoutskriftene/lignings-dokumentene har betydning som bevis i forhold til det rettslige grunnlaget for kravene mot Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland, som begge bestrider at det foreligger noe rettslig grunnlag for kravene om tilbakebetaling. Såvel kontoutskrift som ligningsdokument er spesifisert, og faller inn under det som en part kan pålegges å fremlegge etter tvistemålsloven §253 annet ledd jf. §250. Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse også på dette punkt gir uttrykk for en riktig lovforståelse.
Kjæremålene blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 9 000. Påstanden tas til følge, dog slik at beløpet fordeles med kr 4 500 på henholdsvis Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålene fra Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland hver til Nils Werrings Rederi AS 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.