LB-1999-834

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1999-05-12
Publisert:	LB-1999-00834
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Borgarting lagmannsrett LB-1999-00834 K/04, LB-1999-00835 K/04, LB-1999-00836 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-1999-00481 K.
Parter:	Sak nr 99-00834 K/04: Den kjærende part: Morten Werrings Rederi AS (Prosessfullmektig: Advokat Thomas A Zandjani). Kjæremotpart nr 1: Jan Peter Folsland (Prosessfullmektig: Advokat Laila Myksvoll). Kjæremotpart nr 2: Nils Annfinn Folsland (Prosessfullmektig: Advokat Ørjan Nilsen). Sak nr 99-00835 K/04: Den kjærende part: Jan Peter Folsland (Prosessfullmektig: Advokat Laila Myksvoll). Kjæremotpart: Morten Werrings Rederi AS (Prosessfullmektig: Advokat Thomas A Zandjani). Sak nr 99-00836 K/04: Kjærende part nr 1: Nils Annfinn Folsland (Prosessfullmektig: Advokat Ørjan Nilsen). Kjærende part nr 2: Jan Peter Folsland (Prosessfullmektig: Advokat Laila Myksvoll). Kjæremotpart: Morten Werrings Rederi AS (Prosessfullmektig: Advokat Thomas A Zandjani).
Forfatter:	Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Petter A Lossius. Lagdommer Eystein F Husebye
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §250, §172, §174, §179, §180, §97

I tvistesak for Oslo byrett mellom saksøkerne Premiere Enterprises SA og Morten Werrings Rederi AS på den ene siden og de saksøkte Jan Peter Folsland, Premiere Group Norway AS og Nils Annfinn Folsland på den annen side har saksøkerne bedt om rettens kjennelse for at de saksøkte plikter å imøtekomme provokasjoner om å fremlegge diverse dokumentasjon i saken. Oslo byrett avsa kjennelse 13 januar 1999 med slik slutning:

1. Jan Petter Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge dokumentasjon for den skattemessige behandlingen av overføringen på USD 113.118 han har mottatt fra Premiere Enterprises SA, ved fremleggelse av selvangivelse med underbilag for det året pengene ble inntektsført, samt utskrifter av ligningen for det aktuelle året.

2. Nils Annfinn Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge dokumentasjon for den skattemessige behandlingen av overføringen på USD 70.000 han har mottatt fra Premiere Enterprises SA, ved fremleggelse av selvangivelse med underbilag for det året pengene ble inntektsført, samt utskrift av ligningen for det aktuelle året.

3. Premiere Group Norway AS pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge fullstendig årsoppgjør for 1996, med tilhørende notater og underbilag.

4. Det treffes ikke pålegg om fremleggelse av de øvrige bevis som er provosert fremlagt.

5. Spørsmål om saksomkostninger utstår til endelig dom i saken foreligger.

Morten Werrings Rederi AS har påkjært kjennelsen forsåvidt gjelder slutningens punkt 4. Dette kjæremålet har i lagmannsretten fått saksnummer 99-00834 K/04. Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland har begge inngitt tilsvar. Sistnevnte har i tilknytning til sitt tilsvar erklært motkjæremål forsåvidt gjelder kjennelsens slutning punkt 1. Dette motkjæremål har fått saksnummer 99-00835 K/04.

I prosesskrift av 16 februar og av 19 februar 1999 begjærte henholdsvis Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland byrettssaken avvist med den begrunnelse at Morten Werrings Rederi AS ikke har rettslig interesse som saksøker. Oslo byrett avsa 24 februar 1999 beslutning om at saken blir å fremme og at spørsmålet om saksomkostninger skal avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken.

Både Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland har deretter påkjært byrettens beslutning til Borgarting lagmannsrett. Denne kjæremålssaken har fått saksnummer 99-00836 K/04.

Morten Werrings Rederi AS har i hovedsak anført:

Byretten er med urette kommet til at det ikke er ført bevis for at fremleggelse av de utenlandske bankkonti er relevant for sakens opplysning. Morten Werrings Rederi AS er av den oppfatning at overføringen av USD 70.000 til Nils Annfinn Folslands bankkonto i Sveits og USD 113.118 til Jan Peter Folslands bankkonto i Hellas skyldes at disse to i samarbeid med Valentin Banev, tidligere administrerende direktør i Premiere Enterprises SA, urettmessig har forhøyet verftsregninger ved reparasjon av MS Hedda, og at de tre har delt fortjenesten. Kontoutskriftene vil kunne vise om det har skjedd ytterligere overføringer til de respektive konti som ikke har vært kjent for saksøker og samtidig bringe på det rene om midler er blitt overført fra Folslands til Banev. I sistnevnte tilfelle vil utskriftene vise at det i så fall har vært et samarbeid mellom partene i strid med Morten Werrings Rederis interesser. Det er under den skriftlige saksforberedelsen for byretten gitt divergerende forklaringer fra Jan Peter Folsland om grunnlaget for overføringen av det nevnte beløp til hans konto i Hellas. En av forklaringene går ut på at deler av beløpet i 1996 ble oppbevart på vegne av Banev. Folsland har også forklart at beløpet delvis er godtgjørelse for mulige fremtidige tjenester. Det er åpenbart at saksøkerne har utvilsomme og gode grunner til å få opplyst hvorfor overføringene fant sted og hvor pengene er blitt av.

Det er ikke mulig ut fra de offentlige opplysninger om Jan Peter Folslands inntekts- og formuesforhold i årene 1995 - 1997 å se om han har inntektsført overføringen på USD 113.118. Provokasjonen om fremleggelse av ligningspapirene, som byretten har tatt til følge, må ses i sammenheng med provokasjonen av kontoutskriften.

Byretten har med rette besluttet ikke å ta saksøkernes avvisningspåstand til følge. Prinsipalt anføres at Morten Werrings Rederi AS er søksmålsberettiget i eget navn, selv om rederiet er disponent for MS Hedda på vegne av eierselskapet Fabrizia Invest AS. Disse selskapene er begge heleide datterselskaper av Castor Holding AS. Samtlige betalingsoverføringer i forbindelse med reparasjon av MS Hedda har skjedd enten fra Morten Werrings Rederi AS eller Castor Holding AS, og det har uten videre vært forutsatt at Morten Werrings Rederi AS som disponent må påta seg ansvar for de tap som pådras av ansatte som utfører arbeid i skipets tjeneste.

Subsidiært anføres at Fabrizia Invest AS har foretatt en reell transport til Morten Werrings Rederi AS av de krav selskapet måtte ha mot Folslands i forbindelse med reparasjon av MS Hedda. Transporten fant sted for å avhjelpe eventuelle manglende prosessforutsetninger. Den har ikke hatt til følge at det føres inn et nytt krav i saken. Faktum, grunnlag og realitet har vært uforandret siden saksanlegget. Transporten avhjelper således eventuelle manglende prosessforutsetninger. Det vises til de rettsavgjørelser som er nevnt i byrettens beslutning.

Atter subsidiært anføres at det må være adgang til å rette angivelsen av saksøker i medhold av tvistemålsloven §97. Det vises til Rt-1990-1050, der det er åpnet for relativ vid rettingsadgang i konsernforhold. Styrene i Fabrizia Invest AS og Morten Werrings Rederi AS består av de samme personene, og to av de tre er også styreformann og styremedlem i moderselskapet Castor Holding AS. Det er følgelig en meget nær sammenheng mellom selskapene. I den utstrekning det var en feil at saken ble anlagt av Morten Werrings Rederi AS og ikke av Fabrizia Invest AS, dreier det seg om en uforsettlig feil.

Morten Werrings Rederi AS har nedlagt følgende påstander:

I kjæremålssak nr 99-00834 K/04 og nr 99-00835 K/04:

1. Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999 i sak 98-02509, pkt 1, stadfestes.

2. Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999 i sak 98-02509, pkt 4, oppheves.

3. Jan Peter Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift for konto nr 01250/9 i Ergo Bank SA, Piraeus, Hellas, for 1996 og 1997.

4. Nils Annfinn Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift eller transaksjonsoversikt for konto 648940 i Union Bank of Switzerland, Branch Reforma Lugano, Sveits, for 1996 og 1997.

5. Morten Werrings Rederi AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsbehandlingen ved byretten og lagmannsretten med NOK 10.000.

I kjæremålssak nr 99-00836 K/04:

1. Prinsipalt: Oslo byretts beslutning av 24 februar 1999 i sak nr 98-02509 A/72 stadfestes.

2. Subsidiært: Det gis i medhold av tvistemålsloven §97 adgang til retting av saksøkerangivelsen fra Morten Werrings Rederi AS til Fabrizia Invest AS.

3. Begge tilfeller: Morten Werrings Rederi AS tilkjennes saksomkostninger for behandling av avvisningssaken for byrett og lagmannsrett med NOK 10.000.

Nils Annfinn Folsland har i det vesentlige anført:

Byretten har med rette kommet til at det ikke er grunnlag for å pålegge Folsland å legge frem noen kontoutskrift. Sakens tvistegjenstand er hvorvidt Folsland plikter å betale USD 70.080 til Morten Werrings Rederi AS. Vurderingen av hvilke dokumenter som kan tjene som bevis i saken må ta utgangspunkt i det krav domstolen skal avgjøre. Videre må det ses i forhold til det rettslige grunnlaget for kravet. Folsland har bekreftet at han har mottatt beløpet på USD 70.080. Det er da uforståelig hvilken bevisverdi kontoutskrifter kan ha i saken. Dessuten har Nils Annfinn Folsland ikke konto i Union Bank of Switzerland, og han har heller ikke mottatt noen kontoutskrift fra denne banken. Det finnes således intet å fremlegge.

Når det gjelder byrettens beslutning av 24 februar 1999, anføres at Morten Werrings Rederi AS opprinnelig pretenderte å være materialt berettiget i forhold til Folsland. I prosesskrift av 11 februar 1999 opplyste rederiet at skipets eier var Fabrizia Invest AS. Som også byretten har uttalt, medfører ikke rederiets posisjon som disponent at Morten Werrings Rederi AS er materielt berettiget i forhold til det krav som gjøres gjeldende.

Etter at rederiet fikk overdratt et krav fra Fabrizia Invest AS 28 januar 1999 har Morten Werrings Rederi AS i kraft av transporten pretendert å ha et krav mot Folsland. Dette er imidlertid en prentensjon om et annet krav enn det som opprinnelig ble gjort gjeldende. Opprinnelig ble det krevet dom for et regresskrav, mens det etter overdragelsen kreves dom for hovedkravet. Det blir derfor ikke riktig når byretten tillater avhjelp av manglende rettslig interesse. Dette er i realiteten å tillate en retting ved at to krav byttes om. Retten må derfor se bort fra transporten når den vurderer om Morten Werrings Rederi AS har rettslig interesse. Det krav som rederiet har fått tiltransportert, er et nytt krav i forhold til dets opprinnelige pretensjoner på stevningstidspunktet. Skal et nytt krav slippes inn i saken, må det gjøres etter de prosedyrer som gjelder for dette. Alternativt må det iverksettes et eget søksmål.

Det er uriktig rettsanvendelse når byretten har basert seg på at manglende rettslig interesse ved saksanlegget kan avhjelpes forut for avsigelse av avvisningskjennelse, med den virkning at saken fremmes. Som byretten peker på, har Høyesterett ikke i noen av de rettsavgjørelser som byretten har henvist til tillatt avhjelpning i tilfeller som er parallelle eller nærliggende til den foreliggende sak. De prosessforutsetninger som er avhjulpet i de nevnte saker er av annen art. Det vil åpne for uheldige omgåelser, dersom det tillates at en manglende prosessforutsetning kan avhjelpes ved at parten 11 måneder etter saksanlegget får tiltransportert til seg det krav som han opprinnelig pretenderte å ha da stevning ble inngitt.

Nils Annfinn Folsland har nedlagt slik påstand:

I kjæremålssak nr 99-00834 K/04:

1. Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999 i sak 98-0209 A/72 stadfestes.

2. Nils Annfinn Folsland tilkjennes saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett med kr 4.000.

I kjæremålssak nr 99-00836 K/04:

1. Saken avvises.

2. Kjærende part tilkjennes omkostninger for begge retter.

Jan Peter Folsland har i hovedtrekk anført:

De kontoutskrifter som begjæres fremlagt er ikke av betydning som bevis i saken, slik den er anlagt. Det rettslige temaet i saken er hvorvidt Morten Werrings Rederi AS kan kreve tilbakeført fra Folsland USD 113.118 som er overført til hans konto fra Premiere Enterprises SA. Grunnlaget for påstanden er ifølge saksøkeren at at Folsland skal ha forhøyet fakturaer i forbindelse med reparasjon av skipet Hedda, slik at reparasjonen ble dyrere enn den skulle ha blitt. Idet hele beløpet er erkjent mottatt av Folsland, har Morten Werrings Rederi AS ingen rettslig interesse i å få vite hverken hvordan beløpet er benyttet i ettertid eller hvorvidt beløpet fortsatt er i behold i dag. Bevistemaet i saken vil være hvorvidt Jan Peter Folsland har forhøyet fakturaer eller utført andre handlinger som har medført at Morten Werrings Rederi AS har betalt for mye for reparasjon av skipet. Bevistemaet ligger således i sin helhet forut for tidspunktet for utbetaling av beløpet.

Forklaringen fra Folsland om at deler av beløpet ble oppbevart på vegne av Valentin Banev har ikke endret seg under sakens gang, slik den kjærende part synes å mene. Folsland har imidlertid ikke funnet det nødvendig for det rettslige temaet i saken å gå nærmere inn på hvordan beløpet er benyttet i ettertid. Anførselen om at kontoutskriftene skal tjene som bevis for hvorvidt det har skjedd ytterligere overføringer til Jan Peter Folsland bygger på ubegrunnede og uriktige mistanker. Morten Werrings Rederi AS har ikke fremlagt noe som helst bevis som gir indikasjon om at kontoutskriftene vil ha betydning som bevis i så henseende.

Som grunnlag for sitt motkjæremål vedrørende punkt 1 i byrettens kjennelse av 13 januar 1999 anføres at byretten har tatt feil i at det kan ha relevans for saken hvordan beløpene er oppgitt til beskatning det året pengene ble inntektsført. Den skattemessige behandlingen av beløpet i ettertid tjener ikke som bevis i saken. Det vises til anførselen ovenfor om at det rettslige bevistemaet i tid ligger forut for betalingen av beløpet.

I kjæremålet over byrettens beslutning av 24 februar 1999 anfører Jan Peter Folsland: Det fremgår av Morten Werrings Rederis egen fremstilling av faktum at innholdet i transporterklæringen mellom Fabrizia Invest AS og rederiet ikke skal legges til grunn disse partene imellom. Transporterklæringen gir dermed rederiet bare en proforma rettslig interesse i saken. Retten er ikke bundet av en proforma transporterklæring som er utferdiget bare med sikte på å gi Morten Werrings Rederi AS søksmålsinteresse. Rederiets rettslige interesse er betinget av at det er rett kreditor for kravet, men dets egen beskrivelse av faktum viser imidlertid at Fabrizia Invest AS er rett kreditor.

Morten Werrings Rederi AS' pretensjoner om transportavtalens gyldighet har ikke betydning for det krav mot Folsland som søkes pådømt i saken, men utelukkende for spørsmålet om rederiet har rettslig interesse i saken. Dette spørsmålet kan retten prøve fullt ut. Det vises til Rt-1986-733. Byretten har uriktig lagt til grunn at den ikke kan overprøve transportens gyldighet i forhold til avvisningsspørsmålet.

Morten Werrings Rederi AS har pretendert å ha rettslig interesse i søksmålet i kraft av et potensielt regresskrav fra Fabrizia Invest AS som følge av en disponentavtale. Denne rettslige pretensjon har byretten korrekt overprøvd og funnet uriktig. Transporten innebærer at et nytt krav bringes inn i saken. Dette har byretten uriktig tillatt for å avhjelpe den manglende rettslige interesse i søksmålet.

Manglende rettslig interesse fra saksøkeren ved saksanlegget kan ikke repareres under saken ved at et krav transporteres fra en annen potensiell kravshaver. Temaet i den foreliggende sak er ikke hvorvidt en formell kompetansesvikt kan tillates reparert av retten, men hvorvidt en saksøker som har holdt de faktiske forhold skjult for de saksøkte i ett år kan få reparert manglende rettslig interesse i saken ved først å foreta en proforma transport fra «rett saksøker» og så deretter gjøre retten og de saksøkte oppmerksom på forholdet. Saksøkerens visshet om at dette var uriktig allerede ved saksanlegget må få betydning her. Det vises til Skeie I s 349.

Jan Peter Folsland har lagt ned slike påstander:

I kjæremålssak nr 99-00834 K/04:

1. Pkt. 4 i Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999 stadfestes.

2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsbehandlingen med kr 2.500,-.

I kjæremålssak nr 99-00835 K/04:

1. Pkt. 1 i Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999 oppheves.

2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsbehandlingen med kr 2.500,-.

I kjæremålssak nr 99-00836 K/04:

1. Saken avvises for Morten Werrings Rederi AS.

2. Jan Peter Folsland tilkjennes saksomkostninger med kr 158.000,-.

Lagmannsretten behandler først avvisningsspørsmålet.

Morten Werrings Rederi AS har saksøkt de kjærende parter med krav om at de skal betale tilbake til rederiet pengebeløp som de angivelig skal ha mottatt urettmessig i tilknytning til reparasjon av skipet MS Hedda. Rederiet har senere gjort oppmerksom på at skipets registrerte eier er Fabrizia Invest AS, mens Morten Werrings Rederi AS er disponent for Fabrizia. Begge selskapene er heleide datterselskap av Castor Holding AS. Morten Werrings Rederi AS har hele tiden hevdet å være rett saksøker for kravene mot Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland. Det rettslige grunnlaget for denne pretensjonen synes ikke å ha vært nærmere vurdert på stevningstidspunktet. Tilsynelatende la saksøkeren på dette stadium uten videre til grunn at Morten Werrings Rederi AS var eier av skipet. Pretensjonen er senere prinsipalt forankret i en anførsel om at det følger av rederiets disponentavtale at kravene tilhører Morten Werrings Rederi AS. Subsidiært er anført at det foreligger en gyldig transport av kravene fra Fabrizia til Morten Werrings Rederi AS.

Saken kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke avvises med den begrunnelse at saksøkeren mangler rettslig interesse, så lenge saksøkeren pretenderer være den rette til å forfølge de krav som gjøres gjeldende mot de saksøkte. Hvorvidt Morten Werrings Rederi AS' pretensjon om å være kravshaver er forankret i den ene eller den annen rettslige posisjon, er uten prosessuell betydning. Dette gjelder selv om grunnlaget for pretensjonen endres under veis. Dersom retten ved den senere realitetsbehandling skulle komme til at det på saksøkerens hånd ikke foreligger noe krav mot de saksøkte, for eksempel med den begrunnelse at posisjonen som disponent ikke gir Morten Werrings Rederi AS slikt krav og at heller ikke transporten av kravene fra Fabrizia gjør det, vil dette kunne føre til frifinnelse.

Morten Werrings Rederi AS har i sitt prosesskrift av 11 februar 1999 «atter subsidiært» anmodet om rettens samtykke til retting i medhold av tvistemålsloven §97, slik at saksøker nr 1 Morten Werrings Rederi AS rettes til Fabrizia Invest AS. Byretten har ikke realitetsbehandlet dette, idet byretten - med en noe annen begrunnelse enn lagmannsretten - kom til at saken ikke kunne avvises med Morten Werrings Rederi AS som saksøker. Når også lagmannsretten kommer til at saken ikke kan avvises med dette rederiet som saksøker, har heller ikke lagmannsretten grunnlag for å ta stilling til om slik retting eventuelt kunne vært foretatt. Lagmannsretten finner grunn til å tilføye at saksøkeren selv må vurdere om han ved den avgjørelse som nå foreligger har oppnådd det som var intensjonen med å ta temaet om rett saksøker opp i prosesskriftet, nemlig å få løst dette spørsmålet før hovedforhandlingen, eller om det er grunn til å foreta seg noe ytterligere med sikte på å gardere seg mot et domsresultat som måtte være forankret i at de pretenderte kravene ikke kan forfølges av denne saksøker.

Lagmannsretten er etter dette enig i byrettens konklusjon om at saken blir å fremme i sin helhet.

Når det gjelder spørsmålene om fremleggelse av dokumenter bemerkes:

Nils Annfinn Folsland har bekreftet at han har mottatt beløpet på USD 70.080. Han har etter det opplyste også oppfylt pålegget om å legge frem dokumentasjon for den skattemessige behandlingen av beløpet. På denne bakgrunn er lagmannsretten enig i at fremleggelse av kontoutskrift ikke er nødvendig som bevis i saken forsåvidt gjelder det faktum at han har mottatt det aktuelle beløp. Slik saken er anlagt, kan fremleggelse av kontoutskrift ikke begrunnes i at saksøkeren har et ønske om å få avklart om Folsland har mottatt flere beløp enn det kravet i saken gjelder. Kontoutskriften kan imidlertid etter lagmannsrettens oppfatning tjene som bevis når det gjelder det rettslige grunnlaget for kravet. Saksøkeren hevder at Nils Annfinn Folsland og Jan Peter Folsland har samarbeidet med Valentin Banev om utstedelse av uriktige reparasjonsregninger, og at de tre har fordelt den urettmessige fortjenesten ved dette mellom seg. Dersom kontoutskriftene viser overføring av beløp fra Nils Annfinn Folslands konto til Banev, vil dette være bevis i saken, idet slik overføring kan støtte opp om saksøkerens antakelse. Rett nok har Jan Peter Folsland opplyst at en del av det beløp han mottok er oppbevart for Banev. Dette kan imidlertid ikke være tilstrekkelig til at det ikke er grunn til også å få avklart om det er overført penger fra Nils Annfinn Folslands konto til Banev og i tilfelle med hvilke beløp, idet slike opplysninger vil være egnet som bevis med hensyn til det rettslige grunnlaget for kravet.

Nils Annfinn Folsland hevder at han ikke har konto i Union Bank of Switzerland og at han heller ikke har mottatt kontoutskrift fra denne banken. Det er noe uklart hvorledes dette skal forstås. Morten Werrings Rederi AS har anført at dersom det er riktig at han ikke har mottatt kontoutskrifter, må han pålegges å fremlegge transaksjonsoversikter fra samme konto.

Også når det gjelder Jan Peter Folsland er det etter lagmannsrettens oppfatning grunnlag for å anse kontoutskriftene som bevis i saken. Selv om også han har bekreftet å ha mottatt det aktuelle beløpet og at deler av det er oppbevart for Banev, er det uavklart hvor stor del av beløpet dette dreier seg om. Kontoutskriften vil kunne vise eventuelle overføringer til Banev og dermed kaste bedre lys over det rettslige grunnlaget for kravet. Så lenge det er uavklart hvor stor del av beløpet på USD 113.118 som tilkom Banev, vil også selvangivelse og ligningsdokumenter for det aktuelle inntektsåret kunne tjene som bevis i saken og må kunne pålegges fremlagt.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at kjæremålet fra Morten Werrings Rederi AS i sak nr 99-00834 K/04 må tas til følge og at motkjæremålet fra Jan Peter Folsland i sak nr 99-00835 K/04 ikke kan føre frem.

Lagmannsretten tilkjenner Morten Werrings Rederi AS saksomkostninger for såvel byretten som lagmannsretten i alle sakene. Det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunn til å utsette avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd, slik byretten har gjort.

For sak nr 99-00834 K/04 vises forsåvidt gjelder omkostningene ved kjæremålsbehandlingen til hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd jf §180 annet ledd. Når det gjelder omkostningene for byretten, kommer tvistemålsloven §174 til anvendelse jf §180 annet ledd, idet saksøkerens krav om dokumentfremleggelse ikke er fullt imøtekommet, selv etter kjæremålsbehandlingen. Med hjemmel i unntaksregelen i §174 annet ledd finner lagmannsretten at Morten Werrings Rederi AS bør få dekket sine nødvendige omkostninger fullt ut, idet begjæringen i det alt vesentlige har ført frem. For sak nr 99-00835 K/04 vises til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet motkjæremålet har vært forgjeves. Samme bestemmelse kommer til anvendelse i sak nr 99-00836 K/04.

Morten Werrings Rederi AS har i prosesskrift av 4 mai 1999 ajourført sitt saksomkostningskrav i forhold til de refererte påstandsbeløp. Samlet for by- og lagmannsrett i sak nr 99-00834 og sak nr 99-00835 er krevet kr 12.500, uten at beløpet er fordelt på de to saker. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til det samlede beløpet og fordeler dette slik at kr 2.500 anses å referere seg til Jan Peter Folslands motkjæremål. De resterende kr 10.000 blir å fordele likt mellom Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland.

I sak nr 99-00386 K/04 utgjør det ajourførte saksomkostningskravet for byretten og lagmannsretten samlet kr 16.000. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til beløpets størrelse og fordeler det likt mellom de to kjærende parter.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålssak nr 99-00834 K/04:

1. Jan Peter Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift for konto nr 01250/9 i Ergo Bank SA, Piraeus, Hellas for 1996 og 1997.

2. Nils Annfinn Folsland pålegges innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse å fremlegge kontoutskrift eller transaksjonsoversikt for konto 648940 i Union Bank of Switzerland, Branch Reforma Lugano, Sveits, for 1996 og 1997.

3. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland hver innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 5.000 - femtusen - kroner.

Kjæremålssak nr 99-00835 K/04:

1. Oslo byretts kjennelse av 13 januar 1999, slutningens punkt 1, stadfestes.

2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 2.500 - totusenfemhundre - kroner.

Kjæremålssak nr 99-00836 K/04:

1. Byrettens beslutning av 24 februar 1999 om at saken i sin helhet blir å fremme, stadfestes.

2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland hver innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Morten Werrings Rederi AS 8.000 - åttetusen - kroner.