HR-1987-273-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-06-26 |
| Publisert: | HR-1987-00273k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 273 K/1987, jnr 125/1987 |
| Parter: | Ingrid J Olaisen mot 1. Burglinda Bjørge (advokat Bjørn Bydal) 2. Tore Strand (advokat Christopher Gallaher). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §158, Tvistemålsloven (1915) §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §147, §162 |
Ved kjennelse 20 mars 1986 stadfestet Sandefjord namsrett bud fra Tore Strand på 470 000 kroner avgitt under annen gangs tvangsauksjon over Ingrid J. Olaisens eiendom gnr 43 bnr 21 i Sandefjord. Auksjonen var begjært av Burglinda Bjørge.
Ingrid J. Olaisen anket namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett og gjorde under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd gjeldende at det var et åpenbart misforhold mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris. Namsretten skulle derfor av eget tiltak ha nektet stadfestelse.
Ankemotpartene påstod anken avvist under henvisning til avgjørelser i Rt-1971-413 og Rt-1931-1165.
Agder lagmannsrett avsa 17 mars 1987 kjennelse med slik slutning: "1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ingrid J. Olaisen til Burglinda Bjørge - 7200 - syvtusentohundre kroner - og til Tore Strand - 6500 - sekstusenfemhundre kroner - innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse." I lagmannsrettens begrunnelse heter det blant annet: "Lagmannsretten finner at anken må avvises, og viser til de påberopte høyesterettsavgjørelsene som klart fastslår at namsrettens avgjørelser etter tvangsloven §158 annet ledd ikke kan påankes. Andre ankegrunner er ikke påberopt. Anken blir etter dette å avvise." Ingrid J. Olaisen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen gjør hun gjeldende at hun uten egen skyld manglet kjennskap til at eiendommen ble solgt på annen gangs tvangsauksjon den 5 mars 1986. Hun gjør i denne sammenheng gjeldende at auksjonsrekvirentens krav ved en feil ikke ble dekket av det eiendomskontoret som bistod henne i forbindelse med salg av en tomt fra eiendommen. Ingrid Olaisen var av den oppfatning at det ikke kunne være mulig å selge en eiendom på tvangsauksjon under disse forhold, og at hun også hadde fått denne oppfatningen under samtaler med folk innenfor trygdevesenet og namsmannen i Sandefjord. Hun var derfor uten skyld i at hun unnlot å møte under tvangsauksjonen og gjøre sine innsigelser gjeldende mot stadfestelse av budet. Innsigelse mot budets størrelse er følgelig reist i tide, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §162 jfr §147, og anken må derfor vurderes etter §158 første ledd. Det var en feil at lagmannsretten da den avviste anken, ikke også tok stilling til om vilkårene var til stede for å vurdere anken i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd. Denne feilen må føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves. Ingrid J. Olaisen har lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Ingrid J. Olaisen tilkjennes saksomkostninger." Tore Strand har i tilsvar lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Ingrid J. Olaisen dømmes til å betale sakens omkostninger." Burglinda Bjørge gjør i tilsvar gjeldende at kjæremålsutvalget må se bort fra Olaisens nye anførsler. Spørsmålet i saken er om det var riktig av lagmannsretten å avvise den anken som forelå. Avgjørelsen var korrekt, jfr de avgjørelsene lagmannsretten har vist til. For øvrig imøtegås Olaisens øvrige anførsler. Det vises blant annet til at tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd gjelder innsigelser satt frem før stadfestelsen. Tvangsfullbyrdelsesloven §162 annet ledd kommer ikke til anvendelse, ettersom Olaisen hele tiden har vært orientert om de faktiske forhold og dessuten hele tiden har vært bistått av advokat. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand: "1. Agder lagmannsretts kjenneløse av 17. mars 1987 stadfestes.
2. Burglinda Bjørge tilkjennes saksomkostninger." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her om kjæremål mot en kjennelse avsagt av lagmannsretten om avvisning av en anke. Utvalget har da full kompetanse.
Den kjærende part har under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd jfr §147 og til §162 påberopt seg innsigelser mot namsrettens stadfestelse av auksjonsbudet som tidligere verken har vært fremsatt som innsigelser for namsretten eller som grunnlag for anken til lagmannsretten over stadfestelseskjennelsen. Kjæremotpartene har ikke samtykket i at innsigelsene kan fremsettes nå.
Utvalget finner etter omstendighetene ikke grunn til å gå inn på realiteten i disse innsigelser. De kunne ha vært fremsatt som ankegrunner for lagmannsretten der den kjærende part var representert ved advokat, og det er under enhver omstendighet for sent å fremsette innsigelsene i kjæremålet.
Når det gjelder spørsmålet om adgangen til anke etter tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd over namsrettens stadfestelse av auksjonsbudet, er utvalget kommet til samme resultat som lagmannsretten og viser til lagmannsrettens begrunnelse. Noen feil ved lagmannsrettens behandling av ankesaken kan utvalget ikke se foreligger.
Lagmannsrettens kjennelse vil etter dette bli å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves og Ingrid J Olaisen bør betale saksomkostninger til kjæremotpartene for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter regelen i tvistemålsloven §180 første ledd. I samsvar med oppgaven fra Burglinda Bjørge settes saksomkostningene til henne til kr 1 500. Omkostningene til Tore Strand settes til kr 1 000.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ingrid J Olaisen til Burglinda Bjørge 1 500 - ettusen fem hundre - kroner og til Tore Strand 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.