HR-1987-327-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-08-28 |
| Publisert: | HR-1987-00327k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 327 K/1987, jnr 195/1987 |
| Parter: | A (advokat Nils Aga) mot B (advokat Tom Rydmark). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Barneloven (1981) §46 |
Ved stevning 15 november 1985 reiste B søksmål mot A med påstand om at han skulle gis rett til samvær med partenes barn C, født xx.xx.1981. Under hovedforhandlingen begjærte han under henvisning til barneloven §46 midlertidig avgjørelse for at han skulle ha samværsrett frem til rettskraftig dom i saken. Bodø byrett avsa 7 mai 1987 dom der B ble gitt rett til samvær med sin sønn på nærmere angitt måte. Retten avsa samtidig kjennelse med slik slutning: "B gis foreløpig samværsrett med C som beskrevet i domsslutningen inntil saken er rettskraftig avgjort." A påanket byrettens dom og påkjærte byrettens kjennelse. Hålogaland lagmannsrett avsa 7 juli 1987 kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Saksforholdet for øvrig går frem av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen blir det gjort nærmere rede for bakgrunnen for at A motsetter seg samvær foreløpig, og hennes standpunkt blir nærmere begrunnet, blant annet med henvisning til tidligere voldsbruk fra farens side mot henne, noe som er erkjent, og det faktum at faren ikke har hatt kontakt med sønnen de siste fem årene. Det anføres også at hverken byretten eller lagmannsretten har omtalt de episodene som fant sted, og som blant annet førte til et opphold i varetektsarrest for B, til tross for at det ble lagt frem politidokumenter om dette under hovedforhandlingen. Det anføres videre at de sakkyndiges rapport er foreldet, og at de sakkyndige ikke møtte under hovedforhandlingen. Det burde vært oppnevnt nye sakkyndige forut for avgjørelsen av kjæremålet i lagmannsretten. Den negative effekt en foregrepet samværsrett vil ha på moren, er heller ikke vurdert av noen instanser. Den kjærende part viser til avgjørelser i Rt-1986-638 og Rt-1987-598. Hun har lagt ned slik påstand:
1. A frifinnes.
2. B tilpliktes å betalt sakens omkostninger for behandling av kjæremål for lagmannsrett og Høyesterett.
B viser i tilsvar til at det gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, slik at tvistemålsloven §404 kommer til anvendelse. Det anføres at det ikke er riktig at faren har avholdt seg fra kontakt med barnet i en periode på 5 år.
Det var ingen saksbehandlingsfeil at de sakkyndige ikke møtte under hovedforhandlingen i byretten. Ingen av partene satte frem begjæring om at de sakkyndige skulle møte, og det ble heller ikke reist innsigelser mot de sakkyndiges uttalelse forut for hovedforhandlingen. De sakkyndiges uttalelse er ikke "foreldet". Den er datert 15 januar 1987 og kom inn til byretten 26 januar. Hovedforhandling ble holdt 9 april 1987. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med totalt kr 1750,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg peker på at det her foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset på den måte som følger av tvistemålsloven §404, det vil si at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling eller tolking av en lovforskrift.
Det vesentlige av det som A har anført, refererer seg til forhold som faller klart utenfor utvalgets prøvelsesadgang. De innvendinger som reises mot lagmannsrettens saksbehandling, gjelder spørsmål som har sammenheng med lagmannsrettens vurdering av sakens realitet. Kjæremålsutvalget finner ikke at det er grunnlag for å fastslå at det er mangler ved saksbehandlingen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Etter sakens utfall må A betale saksomkostninger til B for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningenes beløp settes til 1 000 kroner. B kan ikke få saksomkostninger for lagmannsretten, der han ikke nedla påstand om dekning av omkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.