HR-1987-425-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-22 |
| Publisert: | HR-1987-00425k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | l.nr. 425 K/1987, nr. 198/1987 |
| Parter: | ABK A/S, dets konkursbo (advokat Nils-Petter Argel) mot Peder Johan Persen |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §94, §130, §54, Tvistemålsloven (1915) §130, §404, §67, §94, Konkursloven (1984) §130, §94 |
Peder Johan Persen innga 19. mars 1986 stevning til Oslo skifterett med påstand om at hans fordring i ABK A/S' konkursbo skulle godkjennes. Stevningen ble forkynt for boet med pålegg om tilsvar, og tilsvar ble inngitt innen fristen.
28. mars 1986 ble det inngått utenrettslige forlik mellom ABK A/S konkursbo og Kvikk-kjeden A/S konkursbo på den ene side og Persen på den annen side. I forliket var det blant annet inntatt bestemmelse om at tvisten trekkes tilbake. ABK-boets prosessfullmektig utarbeidet i henhold til forliket et felles prosesskrift til skifteretten med begjæring om hevning av saken. Persen hadde i mellomtiden fått opplysninger som han mente innebar bristende forutsetninger for det inngåtte forlik. Boet fastholdt sin hevningsbegjæring.
Oslo skifterett avsa 7. april 1987 kjennelse i saken med slik slutning: Tvist nr. 4/86-II i bo nr. 7104/82-II: ABK A/S - dets konkursbo, heves. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Persen påkjærte skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 3. juli 1987 avsa kjennelse med slik slutning: " 1. Skifterettens kjennelse oppheves. 2. I saksomkostninger betaler ABK A/S, dets konkursbo, til Peder Johan Persen 620-sekshundreogtyve-kroner innen 2-to uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse. "
ABK A/S' konkursbo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Boet anfører at lagmannsretten tar feil når retten legger til grunn at vilkårene for å heve saken ikke er til stede når det bare er en part som har begjært saken hevet overfor skifteretten. Det er vist til at skiftetvisten ikke har vært overført til søksmåls former i henhold til §94 i konkursloven av 1863, som boet behandles etter. Tvisten er reist med hjemmel i lovens §54, idet bostyret bestred Persens fordring, hvoretter skifteretten fastsatte frist for Persen til å reise skiftetvist om fordringens berettigelse. Når Persen har trukket sin fordring tilbake ved forliksavtalen, er det ikke påkrevet med noen ytterligere aksept i prosesskrifts form for at tvisten kan heves. I så fall måtte tvisten vært overført til søksmåls former, jfr. tvistemålsloven §67.
Boet har nedlagt slik påstand:
"1. Oslo skifteretts kjennelse av 7. april 1987 stadfestes.
2. Subsidiært at Eidsivating lagmannsrett kjennelse av 3. juli 1987 oppheves og henvises til ny behandling for lagmannsretten.
3. I begge tilfeller tilpliktes kjæremålsmotparten å betale den kjærende part saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett med kr. 3.000,- , herunder gebyr kr. 620,- ."
Peder Johan Persen har i tilsvar gjort gjeldene at lagmannsrettens begrunnelse er riktig.
Han anfører at tvistemålslovens bestemmelser, herunder §67, kommer til anvendelse i nærværende sak, jfr. den tidligere konkurslov §130. I samsvar med det vanlige prinsipp er saksøkerens formelle medvirkning nødvendig for at saken kan bli hevet. At tvisten ikke har vært overført til behandling i søksmåls former etter konkurslovens §94, er uten betydning.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 3. juli 1987 stadfestes og ABK A/S konkursbo betaler saksomkostninger til Peder Johan Persen med kr. 8.000,- . "
Begge parter har inngitt flere senere prosesskrifter, som i det vesentlige omhandler gyldigheten av forliket av 18. oktober 1986. I den kjærende parts prosesskrift av 31. august 1987 anføres også at kjæremotparten tar feil når han hevder at lagmannsrettens standpunkt kan støttes til konkurslovens §130, jfr. tvistemålsloven §67. Ifølge §130 får bestemmelsene i tvistemålslovens første, annet og fjerde del anvendelse under konkursbehandllingen " forsåvidt de passer og intet annet er bestemt". I note 3 er det vist til §94 som omhandler overførsel av en skiftetvist til søksmåls former. Dette må bety at når tvisten ikke er overført til søksmåls former, gjelder ikke kravet i tvistemålsloven §67 om prosesskrifts form ved frafallelse av saken.
Den kjærende part opprettholder sin tidligere nedlagte påstand med den endring at saksomkostningsbeløpet settes til 5.000 kroner.
Peder Johan Persen anfører i prosesskrift av 8. september 1987 at den kjærende part har misforstått betydningen av tvistemålsloven §67. Denne bestemmelse er generell og gjelder ikke bare saker som er reist i søksmåls former, men også andre saker som er innledet på vanlig måte for skifteretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Det spørsmål som foreligger for utvalget, er om lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig tolkning av en lovforskrift, jfr. §404 nr. 3.
I praksis har denne bestemmelse vært forstått slik at den ikke bare gjelder tolkning av enkeltstående lovregler, men også tilfelle hvor den rettslige løsning beror på forståelse av flere lovregler sett i sammenheng, jfr. Rt-1983-1000.
I lagmannsrettens avgjørelse er ikke uttrykkelig vist til noen lovforskrift, men avgjørelsen byger åpenbart på at prinsippet i tvistemålsloven §67 i medhold av §130 i konkursloven av 1863 får anvendelse når det gjelder spørsmålet om å heve en skiftetvist som ikke er overført i søksmåls former. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens lovtolking er uriktig når den er kommet til at hevning er utelukket når den, som har reist skiftetvisten, på hevningstidspunktet ikke er villig til å frafalle saken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Motparten har krevet saksomkostninger, men har ikke hatt prosessfullmektig. Andre utgifter er heller ikke opplyst. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.