HR-1987-476-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-11-19 |
| Publisert: | HR-1987-00476k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 476 K/1987, jnr 232/1987 |
| Parter: | Elsa Kristensen (advokat F L Gjesdahl) mot Arild Kristensen (advokat Håkon Elvenes). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §25, §26, Tvistemålsloven (1915) §360, §364, §365, Ektefelleloven (1927) §43 |
I skiftetvist i Elsa Kristensen og Arild Kristensens skilsmissebo avsa Vesterålen skifterett kjennelse med slik slutning:
"1. Skiftetakst over eiendommen gnr. 64 bnr. 41 i Hadsel skal gå ut på antatt salgsverdi av eiendommen på takseringstidspunktet.
2. Avgjørelsen legges til grunn for den videre behandling, jfr. skifteloven §25."
Arild Kristensen påkjærte skifterettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 29. mai 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Elsa Kristensen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part gjør prinsipalt gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse må oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling da lagmannsretten har behandlet saken etter reglene for kjæremål. Riktig rettsmiddel mot skifterettens kjennelse var anke, jf skifteloven §26. Det anføres at den foreliggende tvist - verdsettelsestidspunktet for boligeiendom på felleseieskifte - gjelder "fordeling, utlevering eller dekning av midler som er under skifterettens forvaltning". Det vises til Høyesteretts Kjæremålsutvalgs kjennelse av 28. mai 1982, inntatt i Rt-1982-1700.
Subsidiært gjør den kjærende part gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig lovfortolkning når den har fraveket hovedregelen om at det er verdien på taksttidspunktet som er avgjørende. Etter den kjærende parts mening må det tillegges betydning at skiftet har utstått i flere år etter ønske fra Arild Kristensen. Det pekes også på at spørsmålet om eiendommen tilhører fellesboet ikke er blitt tilstrekkelig belyst på grunn av at saken er behandlet etter reglene for kjæremål. Den kjærende part mener at eiendommen ikke er ervervet av Arild Kristensen i den betydning ektefelleloven §43, 3 ledd bruker dette uttrykk.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland Lagmannsretts kjennelse av 29. mai 1987 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Arild Kristensen har i tilsvar vist til at det i Vesterålen skifteretts kjennelse av 8. september 1986 er opplyst at "Kjennelsen kan påkjæres innen 1 - en - måned". Han gjør gjeldende at den kjærende part ikke har anført under behandlingen for lagmannsretten at riktig rettsmiddel mot skifterettens kjennelse var anke. Når det gjelder den kjærende parts subsidiære anførsel bestrider kjæremålsmotparten at skifte har utstått flere år etter ønske fra ham. Han var tvert imot innstilt på å gjøre opp skiftet tidligere. Forøvrig vises det til det som er anført under saksforberedelsen for Hålogaland lagmannsrett og premissene i rettens kjennelse av 29. mai 1987.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
Skifterettens kjennelse gjaldt verdsettelsestidspunktet for boligeiendom på felleseieskifte. Avgjørelsen, som faller inn under skifteloven §26, er gjenstand for anke, jf Rt-1982-1700.
Ettersom lagmannsretten har behandlet saken etter reglene for kjæremål, må dens avgjørelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling. Lagmannsretten må da ta standpunkt til om kjæremålserklæringen fyller kravene til ankeerklæring, jf tvistemålsloven §364 og §365, eller om det bør gis frist etter §360 annet ledd til å fremsette ny, formell ankeerklæring.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling av lagmannsretten.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.