HR-1987-489-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-11-26 |
| Publisert: | HR-1987-00489k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 489 K/1987, jnr 270/1987 |
| Parter: | Christian Fredrik Petersen (advokat Eystein Wiggen) mot Edith Johansen (advokat Peder Møller). |
| Forfatter: | Michelsen, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
Edith Johansen reiste i februar 1983 søksmål ved Oslo byrett om eiendomsretten til en leilighet i Oscarsgate 76. Hun gjorde blant annet gjeldende at at A/S Oscarsgate 76 i 1980 hadde bundet seg til å overdra en leilighet i gården til henne. Ved dom 14. januar 1986 frifant Oslo byrett de saksøkte A/S Oscarsgt 76 ved styrets formann Christian Fredrik Petersen, Christian Fredrik Petersen, Sigrid Biong, Linda Brun og Arthur Andreasen. De fire sistnevnte var på denne tiden alle eiere av aksjer i A/S Oscarsgate 76. Saksomkostninger ble ikke tilkjent, idet byretten fant saken så tvilsom at saksøkeren likevel hadde grunn til å prøve den for domstolene, jf tvistemålsloven §172 annet ledd.
Edith Johansen anket dommmen til lagmannsretten. Under ankeforberedelsen ble anken trukket tilbake i forhold til Linda Brun og Arthur Andreasen og saken ble hevet for deres vedkommende. Videre inngikk den ankende part og Sigrid Biong rettforlik under ankeforhandlingen, og denne delen av ankesaken ble hevet.
Lagmannsretten avsa så 14. september 1987 dom med slik slutning:
"1. A/S Oscarsgate 76 og Christian Fredrik Petersen frifinnes.
- - -
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Om saksomkostningsspørsmålet sa lagmannsretten:
"Anken har ikke ført frem, men retten finner at det foreligger slike særlige omstendigheter at hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør fravikes. Det vises særlig til den uklarhet som er oppstått i forbindelse med forhandlingene om kjøp av aksjer og de vilkår som ble stillet fra gårdeiersiden. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine omkostninger for lagmannsretten. Byrettens omkostningsavgjørelse fastholdes."
Saksforholdet for øvrig går frem av byrettens og lagmannsrettens dommer.
Christian Fredrik Petersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør prinsipalt gjeldende at han skulle vært tilkjent saksomkostninger både for byretten og lagmannsretten etter loven hovedregel, og at både byretten og lagmannsretten har tatt feil på dette punkt. Den kjærende part kom først inn i saken ved at han høsten 1981 kjøpte en leilighet i gården og samtidig kjøpte 10,75 aksjer fra den tidligere hovedaksjonæren. De forhandlinger som sakens parter hadde hatt om eventuelt salg av eiendommen, hadde den kjærende part ikke noe med og de var helt ukjent for ham. Det synes derfor klart uriktig at han ikke er tilkjent saksomkostninger. Dette gjelder selv om retten er kommet til at saksøkeren hadde rimelig grunn til å prøve saken for domstolene. Dette måtte i tilfelle gjelde de tidligere forhandlingspartene og ikke den kjærende part. Det er en feil at saksomkostningsspørsmålet ikke er vurdert særskilt for hver av partene på saksøktesiden. Under enhver omstendighet burde saksomkostninger vært tilkjent for lagmannsretten, hvor den kjærende parts stilling skulle vært helt klar for saksøkeren. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Christian Fredrik Petersen tilkjennes saksomkostninger for byrett og Eidsivating lagmannsrett hos Edith Johansen.
2. Christian Fredrik Petersen tilkjennes saksomkostninger i kjæremålsaken."
Edith Johansen gjør i tilsvar gjeldende at ut fra det resultatet lagmannsretten kom til, er saksomkostningsavgjørelsen ikke i strid med loven. Byrettens begrunnelse om at saken er så tvilsom at saksøkeren hadde rimelig grunn til å prøve den for domstolene, og lagmannsrettens begrunnelse om at det forelå særlige omstendigheter som tilsa at motparten ble fritatt for plikten til å betale saksomkostninger, er korrekte. Det er uriktig når det hevdes at saksomkostningene ikke ble vurdert for hver enkelt part i saken. For de øvrige partenes vedkommende ble saken dels hevet ved rettforlik, dels ble anken trukket tilbake, uten at det ble tilkjent sakomkostninger. Kjæremålsutvalget er bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det går frem av lagmannsrettens dom at det var bevisspørsmålene det var tvil om i saken, og denne tvilen er kjæremålsretten bundet av. For øvrig imøtegås den kjærende parts fremstilling av saken, og det gjøres blant annet gjeldende at han kjøpte aksjer i eiendommen så sent som i desember 1986. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Pkt. 3 i Eidsivating lagmannsretts dom av 14. september 1987 stadfestes.
2. Edith Johansen tilkjennes saksomkostninger av Christian Fr. Petersen for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i ankesak av saksomkostninger for byretten og lagmannsretten. Kjæremålet kan bare føre frem hvis lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Ved avgjørelsen er utvalget bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen for ankeinstansen med at det foreligger "særlige omstendigheter" - uklarhet om faktiske forhold av betydning for avgjørelsen - som tilsier at hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd fravikes. Utvalget kan ikke se at det er feil i dette rettslige utgangspunktet for avgjørelsen. Tvil om faktum vil kunne utgjøre en "særlig omstendighet".
Om avgjørelsen av omkostningene for byretten har lagmannsretten innskrenket seg til å si at omkostningsavgjørelsen "fastholdes". Det er ikke sagt uttrykkelig at dette ikke bare gjelder byrettens resultat vedrørende omkostningene, men også begrunnelsen - sakens tvilsomhet. Trolig har lagmannsretten ment også å henvise til byrettens begrunnelse. Under enhver omstendighet er lagmannsrettens egen begrunnelse for ikke å tilkjenne omkostninger for lagmannsretten, i virkeligheten ensbetydende med at omkostninger heller ikke skal tilkjennes for byretten. Det skal større faktisk tvil til for å frita for omkostningsansvar etter tvistemålsloven §180 første ledd enn det skal etter §172 annet ledd.
Den kjærende part har anført at omkostningsspørsmålet skulle vært vurdert særskilt for hver part på saksøktesiden. Utvalget er enig i dette, jf Rt-1979-1351, men finner ikke holdepunkter for at lagmannsretten her har begått noen feil. Lagmannsretten traff realitetsavgjørelse kun mot to parter, nemlig A/S Oscarsgate 76 v/styrets formann Christian Fredrik Petersen og Christian Fredrik Petersen. Punkt 1 i Edith Johansens påstand - krav om overdragelse av en aksje i Oscarsgate 76 - var rettet mot Petersen. Det har formodningen mot seg at ikke lagmannsretten ved omkostningsavgjørelsen vurderte den tvil som forelå i forhold til det krav som var fremsatt mot Petersen.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge. Omkostningene settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Christian Fredrik Petersen til Edith Johansen 2.000 - totusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.