HR-1988-186-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-28 |
| Publisert: | HR-1988-00186k |
| Stikkord: | Tvistemålsloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 186 K/1988, jnr 68/1988. |
| Parter: | A mot B og C. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) |
A hevdet at hun var blitt lurt til å undertegne to skjøter til B og C. Tomtene skulle for så vidt overdras, men prisen som var oppgitt i skjøtene ble hevdet å være fiktiv. Da A ikke fikk det oppgjør hun etter avtalen mente seg berettiget til, reiste hun den 13. april 1982 søksmål for Bodø byrett med krav om at B skulle betale kr 21.968, og C kr 23.940, begge med tillegg av kr 17 pr kvadratmeter veigrunn og 10% rente fra 18. mars 1982.
Ved Bodø byretts dom 18. mai 1983 ble B og C frifunnet.
A anket byrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Under ankeforhandlingen for lagmannsretten den 16. april 1985 inngikk partene slikt rettsforlik:
"1. B betaler til A kr 14.400,- - fjortentusenfirehundrekroner - med forfall 1. juni 1985.
2. C betaler til A kr 15.600,- femtentusensekshundrekroner - med forfall 1. juni 1985.
3. Ved betaling etter forfall betales 12 -tolv- % morarente p.a.
4. Hver av partene bærer sine omkostninger for begge retter.
5. Lagmannsrettssaken heves som forlikt."
I rettsboken er videre protokollert: "Før partene underskrev ble forliket lest opp og de ble gjort kjent med betydningen av å inngå rettsforlik og adgangen til bruk av rettsmidler."
I brev 17. oktober 1987 skrev A til sorenskriveren slik: "Jeg vil be sorenskriveren rette opp det som er sjedd." Bodø byrett oppfattet dette som et ønske om gjenopptagelse, og under As besøk på rettens kontor ble formell gjenopptagelsesbegjæring nedtegnet 28. oktober 1987.
Ved Bodø byretts kjennelse 30. oktober 1987 ble gjenopptagelsesbegjæringen forkastet.
A påkjærte byrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, som den 29. januar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse oppheves.
2. Gjenopptagelsesbegjæringen avvises fra begge retter."
Hålogaland lagmannsrett bemerket at saken ble avsluttet ved rettsforlik for lagmannsretten, og at gjenopptagelsesbegjæringen derfor skulle vært fremsatt for denne rett. En sak som er avsluttet ved rettsforlik, kunne etter lagmannsrettens vurdering ikke kreves gjenopptatt, jf Rt-1956-1151. De materielle vilkår for å kreve gjenopptagelse var heller ikke til stede.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun viser til at hun ikke fikk forklare seg for lagmannsretten da rettsforliket ble inngått. Hun ble lurt til å skrive under skjøte på tomtene; hun gikk ut fra at det hun skrev under på var dokumenter i forbindelse med veirett til tomtene.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Saken gjenopptas.
2. Kjæremotparten betaler sakens omkostninger."
Kjæremålsmotpartene er kjent med kjæremålet, men har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram. Tvistemålslovens regler om gjenopptagelse kan ikke anvendes på rettsforlik, jf kjennelsen inntatt i Rt-1956-1151.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.