HR-1988-407-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-29 |
| Publisert: | HR-1988-00407k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 407 K/1988, jnr 190/1988 |
| Parter: | A (advokat Otto J Berg) mot B (advokat Gustav Høgtun). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Skifteloven (1930) §50 |
I forbindelse med skifte i ekteskapssak mellom A og B ble det 22. april 1985 avholdt skiftetakst over boets eiendom - - - - - - veien - - i Asker. Verdien ble satt til 1.800.000 kroner. Under skiftet reiste partenes sønn, C, krav mot foreldrenes fellesbo om vederlag for arbeide og utlegg som han hadde hatt til påbygging og utbedring av hovedbygningen på eiendommen. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 1. februar 1988, som er rettskraftig, ble Cs vederlagskrav mot fellesboet fastsatt til 960.000 kroner. På grunn av den prisutvikling som hadde funnet sted på eiendomsmarkedet siden skiftetaksten ble holdt i 1985, uttalte lagmannsretten i dommen at den forutsatte at det måtte være anledning til å avholde ny skiftetakst over eiendommen i forbindelse med skifteoppgjøret. Lagmannsretten viste i denne forbindelse til Rt-1982-906.
Under henvisning til dette begjærte B 9. februar 1988 ny skiftetakst avholdt over - - - - - - veien - - . Asker og Bærum skifterett avsa 22. april 1988 kjennelse med slik slutning:
«Det holdes ny skiftetakst over gnr. - - bnr. - i Asker.»
A påkjærte skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 23. juni 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Skifterettens kjennelse av 22. april 88 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 1.000 -ettusen- kroner innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Det nærmere saksforhold fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse. Hun hevder at lagmannsretten tar feil når den er kommet til at det ikke var tatt standpunkt til hvem som skulle overta eiendommen før i skiftesamlingen 19. mars 1986. Lenge før dette tidspunkt var det åpenbart at A skulle overta eiendommen, noe hun hadde rett til etter skifteloven §50. Avtalen på skiftesamlingen var bare en bekreftelse på dette.
Skiftetaksten ble ikke holdt for å være et hjelpemiddel i bobehandlingen, men for å finne frem til den utløsningssum A skulle betale. Verdsettelsestidspunktet ligger nær opp til overtagelsestidspunktet, og det må være feil når lagmannsretten er kommet til at verdsettelsestidspunktet skal ligge nærmest mulig utlodningstidspunktet. B må belastes at utlodningen har trukket ut. Forholdene i saken er å sammenligne med Rt-1984-992, jf også Peter Lødrup: «Materiell skifterett» s 94 og 95.
Det spesielle i den foreliggende sak er at risikoen for at eiendommen må selges til utenforstående øker hvis det holdes ny skiftetakst. A har også et rimelig krav på å kunne innrette seg etter den allerede avholdte skiftetakst.
A har nedlagt slik påstand:
«A frifinnes for kravet om ny skiftetakst over - - - - - - veien 52, gnr. - -, bnr. - i Asker og tilkjennes saksomkostninger for skifterett, lagmannsrett og Høyesterett.»
B har tatt til motmæle i kjæremålet. Han har bestridt den faktiske fremstilling i kjæremålet og blant annet vist til at eiendommen har tilhørt ektefellenes felleseie fra ekteskapets inngåelse i 1945. Utparselleringsmuligheter gir eiendommen en betydelig verdi.
B har nedlagt slik påstand:
«Kjæremålet tas ikke tilfølge.»
Både den kjærende part og kjæremålsmotparten har innsendt ytterligere prosesskrift.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan da bare prøve saksbehandlingen ved lagmannsretten og dens tolkning av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Grunnlaget for kjæremålet er angitt å være feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse. Det er ikke anført at lagmannsretten har gjort noen feil ved saksbehandlingen eller tolkningen av en lovforskrift.
Utvalget finner derfor at kjæremålet må avvises.
Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Utvalget tar påstanden til følge og setter omkostningene til 600 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.