HR-1988-410-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-29 |
| Publisert: | HR-1988-00410k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 410 K/1988, jnr 161/1988 |
| Parter: | Solveig Sørli (advokat Olav Felland) mot Ola H Gauteplass (advokat Gunnar Rohr Torp). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §404, §408, §412 |
I tvist mellom eieren av Torsteinsplassen, gnr 77 bnr 1 i Hol, Solveig Sørli, og eieren av Gauteplassen, gnr 76 bnr 1 i Hol, Ola H Gauteplass, avsa Hallingdal jordskifterett 29. september 1983 dom med slik slutning:
«1. Eigedomsgrensa mellom Torsteinsplassen, gnr 77 bnr 1 i Hol, på nordaust-, nordvest- og sørvestsida, og Gauteplassen, gnr 76 bnr 1 i Hol på sørvest-, søraustog nordaustsida, tek til i eit punkt i skogdelelinja frå 1803 - påle nr. 11 i sørvestre ende av "Nylende" og går herifrå søraustover til påle nr. 10 i nedre kanten av ei steinrøys, går herifrå oppover etter den gamle gjerdestanden, mellombels avmerka med pålane nr. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2 og 1, den siste ved ein korshogd jordfast stein.
Herifrå går grensa nordvestover fram til skoglinja mellom dei to eigedomane, der ho gjer ein vinkel på 90* (100g) og følgjer så seinare denne oppover eller nordaustover. .........»
Ola H. Gauteplass anket jordskifterettens dom til Eidsivating lagmannsrett, som 7. juni 1985 avsa dom med slik slutning:
"1. Grensen mellom Torsteinsplassen, gnr 77 bnr 1, og Gauteplassen, gnr 76 bnr 1, går fra merkestein i skogdelingen fra 1803, merket med påle nr. 11 (straks nedenfor elektrisk høyspentledning) oppover gjennom merkesteinene 12 og 13 og videre til nedslått påle nr. 14 ved en steinrøys frem til påle nr. 15 og 16, og herfra vestover til merkestein i skogdelelinjen fra 1803, merket med påle nr. 17. ........"
Solveig Sørli anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men anken ble ved Høyesteretts kjærtemålsutvalgs kjennelse 27. november 1985 nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2.
Den 21. januar 1988 krevet Solveig Sørli gjenopptagelse av lagmannsrettens dom under påberopelse av en rekke nye bevis.
Eidsivating lagmannsrett avsa 3. mai 1988 kjennelse med slik slutning:
«1. Gjenopptagelesbegjæringen forkastes.
2. Solveig Sørli erstatter Ola H. Gauteplass sakens omkostninger med 6.000 - sekstusen - kroner innen 14 - fjorten - dager regnet fra forkynnelsen.»
Det nærmere saksforhold fremgår av jordskifterettens og lagmannsrettens doms- og kjennelsesgrunner.
Solveig Sørli har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun hevder at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at de påberopte gjenopptagelsesgrunnlag ikke i særlig grad kunne rokke ved den avsagte dom. Hun gjør blant annet gjeldende at det var avgjørende for lagmannsretten i 1985 om det omtvistede område var innmark eller utmark. Når det nye vitnet, Birgit Flatåker, sier at området var innmark til Torsteinsplass, må dette være av stor betydning. Kirsti Urens forklaring spilte stor rolle for lagmannsrettens avgjørelse i 1985. Det må derfor være av stor betydning når hun nå sier at lagmannsretten har misforstått hennes forklaring. Hun har alltid oppfattet området som innmarken til Torsteinsplass. Disse to vitneforklaringene ville åpenbart medført et annet resultat i 1985, og de er så sterke at det i alle tilfelle må holdes bevisopptak.
Kartkrokiet fra 5. september 1944 har i følge den kjærende part ingen uklar tilblivelse. Siden det ikke er påført noen anmerkning om fremleggelse i retten, må det være tegnet av utskiftningsretten selv. Krokiet inneholder de sentrale opplysninger.
Den grensestein som er omtalt i lagmannsrettens kjennelse, står i linjen mellom øverste punkt i gjerdet til "en jordfast nu + hugget stein...", jf voldgiftsforretningen fra 5. september 1944. Det må trekke i retning av at grenselinjen nettopp følger denne linjen.
Meget tyder på at lagmannsretten ikke har vurdert de nye bevis samlet slik den skal etter tvistemålsloven §407 nr 6.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kravet om oppatt-taking av ankesak nr. 51/84 blir fremja til hovudforhandling.
Subsidiært: Det blir halde bevisopptak i samband med kravet om oppatt-taking av ankesak nr. 51/84.
2. Ola H. Gauteplass erstattar sakskostnadene for lagmannsretten og Høgsterett i saka om oppatt-taking."
Ola H. Gauteplass har tatt til motmæle i kjæremålet, og anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Lagmannsretten har treffende uttalt: "Ingen av de nye opplysningene er av en slik karakter at de på noen avgjørende måte kan anfekte den avsagte dom..." Tvistegjenstandens verdi må dessuten ansees for å være særdeles liten.
Ola H. Gauteplass har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Solveig Sørli dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse kreves med kr 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Da det her ikke dreier seg om et videre kjæremål, har utvalget full kompetanse til å prøve dette, jf tvistemålsloven §404.
Vilkåret for at gjenopptakelse kan kreves på grunnlag av nye opplysninger i saken, er at disse opplysninger enten alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Det må således være helt klart at domsresultatet ikke bare kunne ha blitt eller sannsynligvis ville ha blitt et annet, men at det nødvendigvis ville ha blitt et annet om de nye opplysninger hadde foreligget før dommen, jf bl a Rt-1939-801.
Lagmannsretten har i sin kjennelse gjennomgått de nye opplysninger som er tilbudt og funnet at dette strenge krav for gjenopptakelse ikke er oppfylt. Kjæremålsutvalget slutter seg til den vurdering lagmannsretten her har foretatt, og kjæremålet blir således å forkaste i medhold av tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum. Utvalget behøver dermed ikke ta stilling til om de nye opplysninger i tilfelle ville ha tilfredsstillet kravene i nevnte §407 annet ledd eller om fristen i §408 første ledd er overholdt.
Den kjærende part må betale saksomkostninger for utvalget. Disse settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.