HR-1988-433-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-13 |
| Publisert: | HR-1988-00433k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 433 K/1988, jnr 197/1988: |
| Parter: | Asbjørn Olsen (advokat Egil Malm) mot Elias Prytz' arvinger ved (advokat Rigmor Røger) Olav Prytz. |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §181, §180 |
Asbjørn Olsen krevet ved stevning til Ofoten herredsrett 30. juli 1985 at Elias Prytz' arvinger skulle dømmes til å utstede skjøte på eiendommen gnr 15 bnr 29 i Lødingen mot at han betalte takstpris.
Ofoten herredsrett avsa 10. juli 1986 dom med slik domsslutning:
1. Elias Prytz's arvinger ved Olav Prytz dømmes til å utstede skjøte på eiendommen gnr. 15 bnr. 29 i Lødingen til Asbjørn Olsen.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Elias Prytz' arvinger anket dommen til Hålogaland lagmannsrett som 13. juni 1988 avsa dom med slik domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. De ankende parter betaler en for alle og alle for en saksomkostninger for lagmannsretten til Asbjørn Olsen med kr 16.345,- - kronersekstentusentrehundreogførtifem 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Asbjørn Olsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at den er i strid med loven. Asbjørn Olsen viser blant annet til at lagmannsretten har satt hans omkostningsoppgave til side uten nærmere undersøkelser. Den konkrete reduksjon er på kr 9.200,-, og det tilkjente beløp er åpenbart utilstrekkelig til å dekke hans omkostninger. Lagmannsrettens avgjørelse er vilkårlig og ikke begrunnet i konkrete omstendigheter. Asbjørn Olsens prosessfullmektig har gitt en nærmere redegjørelse for hvilket arbeid han har hatt med saksforberedelsen.
Asbjørn Olsen har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves.
2. Asbjørn Olsen tilkjennes omkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500.-.
Elias Prytz' arvinger har tatt til motmæle i kjæremålet. Deres prosessfullmektig har redegjort for sitt eget arbeid med forberedelse til hovedforhandling ved lagmannsretten og lagt frem timelister.
Elias Prytz' arvinger har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Elias Prytz' arvinger tilkjennes omkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 600,-.
Asbjørn Olsen har inngitt ytterligere prosesskrift 20. juli 1988.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremål over saksomkostningsavgjørelse bare erklæres på det grunnlag at den er i strid med loven. Utvalget forstår kjæremålet slik at den bestemmelse som lagmannsretten etter den kjærende parts mening skal ha satt seg ut over, er loven §176. Etter dennes første ledd skal den part som tilkjennes saksomkostninger ha erstattet alle de omkostninger han har hatt med saken, for så vidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført, og etter annet ledd skal prosessfullmektigen til veiledning for retten gi oppgave over de omkostninger han krever dekket av sin part. Det hevdes i kjæremålet at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er vilkårlig, når det salær på 22.200 kroner som prosessfullmektigen hadde oppgitt, er blitt skåret ned til 13.000 kroner.
Lagmannsretten har begrunnet sin omkostningsavgjørelse slik:
Anken har vært forgjeves, og de ankende parter vil i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd bli pålagt å erstatte motpartens omkostninger for lagmannsretten. Advokat Malm har inngitt omkostningsoppgave, stor kr 25.545,-, hvorav kr 3.345,- er utgifter og kr 22.200,- salær.
Lagmannsretten oppfatter det slik at dette utelukkende gjelder omkostninger i ankeomgangen. Retten finner at salærkravet vesentlig overstiger det arbeid som kan anses å ha vært nødvendig for en betryggende utførelse av saken, jfr. tvistemålsloven §176. Prosessfullmektigen hadde saken også i 1. instans, og hans salærkrav der - 25. juni 1986 - var kr 12.600,-. Som tidligere anført har saken i det alt vesentlige foreligget i samme skikkelse for lagmannsretten, som for herredsretten, og anførslene har stort sett vært de samme i begge instanser. At de ankende parters prosessfullmektig for sitt vedkommende har krevd et tilsvarende salær (kr 23.000,-), er uten betydning for rettens vurdering av hva som med rimelighet kan anses å ha vært nødvendig etter loven §176. Salæret fastsettes til kr 13.000,-. Ankemotparten tilkjennes etter dette samlede omkostninger hos de ankende parter for lagmannsretten med kr 16.345,-."
Utvalget peker på at rettens skjønnsmessige vurdering av hvilket salær som må ansees nødvendig for å få saken betryggende utført, normalt ikke kan prøves ved kjæremål, jf eksempelvis Rt-1985-833. Etter utvalgets oppfatning er det ikke grunnlag for å fastslå at den reduksjon av salærkravet som lagmannsretten har foretatt, er vilkårlig eller åpenbart uriktig. Retten har således uttrykkelig angitt hvilke forhold den har lagt vekt på ved avgjørelsen slik de forelå opplyst på domstidspunktet. Begrunnelsen må ansees for å tilfredsstille de krav loven stiller. Utvalget viser i denne forbindelse til bemerkningene i den avgjørelse som er referert i Rt-1985-236.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
For Høyesteretts kjæremålsutvalg må Asbjørn Olsen betale saksomkostninger til Elias Prytz' arvinger. Omkostningenes beløp settes overensstemmende med den nedlagte påstand til 600 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.