HR-1988-443-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-20 |
| Publisert: | HR-1988-00443k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 443 K/1988, jnr 253/1988 |
| Parter: | Borettslaget Etterstad Vest (advokat Thor Jensen) v/styreformannen mot Jan Petter Fjeld. |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §6, Tvistemålsloven (1915) §148, §191, Husleieloven (1939) §39, Borettslagsloven (1960) §34 |
Etter å være blitt oppsagt fra sitt leieforhold i B.J. Nielssønsgt. 18 B i Oslo, reiste Jan Petter Fjeld 15. september 1987 husleiesak ved Oslo husleierett. Oslo husleierett avsa dom 16. juni 1988 hvorved borettslaget Etterstad Vest ble frifunnet.
Jan Petter Fjeld anket husleierettens dom til Eidsivating lagmannsrett 27. juni 1987. Borettslaget Etterstad Vest tok til motmæle i tilsvar 4. juli 1988. Samtidig bad borettslaget under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §6 jf tvistemålsloven §148 om at husleierettens dom ble gitt foregrepet tvangskraft.
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. september 1988 kjennelse med slik slutning:
Oslo husleieretts dom av 16. juni 1988 gis ikke foregrepet tvangskraft.
Saksforholdet fremgår av husleierettens dom.
Borettslaget Etterstad Vest har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Borettslaget gjør gjeldende at de øvrige beboere i meget sterk grad blir plaget av Jan Petter Fjelds opptreden. De står i fare for å bli påført betydelige helseproblemer. Så sent som 29. august 1988 måtte politiet tilkalles og sette håndjern på Fjeld fordi det ikke var mulig å roe ham ned på annen måte. Fjeld bor alene i leiligheten, og en utkastelse vil ikke berøre andre enn ham selv. Det erkjennes at bestemmelsene om foregrepet tvangskraft skal anvendes med varsomhet i husleiesaker, men fremholdes at man i det foreliggende tilfelle står overfor en så gravende opptreden at bestemmelsen i husleieloven §39 tredje ledd - som her en den korrekte lovbestemmelse - bør gi adgang til utkastelse.
Jan Petter Fjeld har tatt til motmæle i kjæremålet, og henholdt seg til lagmannsrettens avgjørelse som hevdes å være riktig både i begrunnelse og resultat. Han anfører blant annet at borettslaget på urimelig måte har nektet ham å løse konflikten ved å fremleie sin leilighet inntil rettskraftig dom foreligger. Det bestrides at de øvrige leieboere blir plaget. Episoden 29. august var i høy grad provosert og hadde ikke en så alvorlig karakter som borettslaget påstår.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Begjæringen til lagmannsretten om at husleierettens dom måtte gis foregrepet tvangskraft var utelukkende begrunnet med en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §6, jf tvistemålsloven §148. Lagmannsretten har i sin kjennelse bare vurdert forholdet til disse lovbestemmelser. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §6 annet ledd kan avgjørelse etter §6 ikke angripes ved kjæremål eller anke.
I kjæremålserklæringen til Høyesteretts kjæremålsutvalg har Borettslaget Etterstad Vest vist til husleieloven §39 tredje ledd som den korrekte hjemmel. Utvalget er enig i at lagmannsretten skulle ha tatt standpunkt til borettslagets begjæring på grunnlag av denne spesialbestemmelsen, jf tvistemålsloven §191. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på et borettslags utleie av bolig til en andelseier, jf borettslagloven av 4 februar 1960 nr 2 §34. Avgjørelser etter husleieloven §39 tredje ledd kan påkjæres, jf Rt-1952-62.
Vurderingen etter husleieloven §39 tredje ledd er helt overlatt til rettens skjønn, og er altså forskjellig fra en vurdering etter tvangsfullbyrdelsesloven §6, jf tvistemålsloven §148. Lagmannsretten har som nevnt ikke foretatt en slik vurdering.
Kjæremålsutvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Dette vil ikke hindre borettslaget i å fremsette en ny begjæring til lagmannsretten etter husleieloven §39 tredje ledd dersom borettslaget finner grunn til det.
Det er ikke påstått saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.