HR-1989-1348-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-31 |
| Publisert: | HR-1989-01348s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1348/1989, jnr 664/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Veitrafikkloven (1965), §33, §5, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1965, er foreløpig siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §5 første ledd.
Oslo forhørsrett avsa 7. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
Politiets begjæring om kjennelse for fortsatt beslag av førerkortet til A, født xx.xx.1965, inntil saken mot ham er endelig avgjort tas ikke til følge.
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 27. juli 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
Politiet kan beholde førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1965, inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at han som vaktmester ved X har ansvaret for transport av dagpasienter til og fra dagsenteret ved sykehjemmet. Det medfører store problemer for sykehjemmet at han pga førerkortbeslaget ikke kan forestå denne transporten. Som vaktmester har han ellers andre transportoppdrag som sjåfør ved utflukter for fastboende pasienter ved sykehjemmet og i forbindelse med generelt vedlikeholdsarbeid.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388 til å prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har bygget på urikig lovtolking.
Lagmannsretten har funnet at siktede med skjellig grunn mistenkes for å ha forholdt seg slik som nærmere beskrevet i siktelsen, og funnet det overveiende sannsynlig at siktede vil bli straffet for en fartsoverskridelse som etter vanlig praksis vil medføre at hans førerkort blir inndradd. Det heter deretter i kjennelsesgrunnene:
Lagmannsretten kan ikke se det som et uforholdsmessig inngrep at førerkortet blir midlertidig beslaglagt etter vegtrafikkloven §33 nr 5 inntil straffesaken er endelig avgjort. Det er ikke noe spesielt ved hans arbeidssituasjon som tilsier at han i denne tid bør få beholde førerkortet. Midlertidig beslag antas ikke å virke mer byrdefullt enn det som er vanlig i tilsvarende saker.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig tolking av vegtrafikkloven bestemmelser. Lagmannsrettens begrunnelse kunne riktig nok ha vært noe mer utførlig, men den etterlater ikke tvil om at lagmannsretten har vurdert og funnet at det foreligger både skjellig grunn til mistanke om en slik fartsoverskridelse som før er nevnt, og at midlertidig beslag bør finne sted til tross for innsigelser siktede har fremkommet med. Det bemerkes at utvalget ikke kan prøve lagmannsrettens vurdering av bevisene for om det foreligger skjellig grunn til mistanke om den trafikkovertredelse som er omhandlet i siktelsen. Heller ikke kan utvalget prøve om det for øvrig var grunn til å gi politiet medhold i at siktedes førerkort skal holdes i beslag til saken er endelig avgjort, jf kjennelse inntatt i Rt-1975-789 flg.
Utvalget finner etter dette enstemmig at kjæremålet må forkastes.