HR-1989-218-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-05-05 |
| Publisert: | HR-1989-00218k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 218 K/1989, jnr 114/1989 |
| Parter: | Rørmateriell Pipe Supply A/S (advokat Christian Thrane Asserson) mot Stavanger kommune (kommuneadvokaten ved advokat Øystein Grotmol). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §117, §108, §118 |
Justitiarius ved Stavanger byrett, Bjarne Mellegaard, har i brev av 6. april 1989 i medhold av domstolloven §117 annet ledd forelagt for Høyesteretts kjæremålsutvalg spørsmålet om samtlige dommere ved Stavanger byrett er inhabile i sak mellom Rørmateriell Pipe Supply A/S og Stavanger kommune.
Habilitetsinsigelsen har sitt utspring i følgende saksforhold:
Rørmateriell Pipe Supply A/S gikk ved stevning til Stavanger byrett 17. november 1987 til søksmål mot Stavanger kommune. Tvisten gjelder et vedtak i Stavanger havnestyre 27. august 1987, hvor det blant annet ble besluttet at husleiekontrakten vedrørende Sandvigå 24 mellom Stavanger havnevesen og Rørmateriell Pipe Supply A/S skulle sies opp og bygningen rives.
Stevningen ble tildelt byrettsdommer Eivind Danbolt til behandling.
I prosesskrift 14. desember 1988 begjærte saksøker dommer ved Stavanger byrett, Olav T Laake innstevnet som vitne i saken. Han ble innstevnet i egenskap av sitt verv som formann i Stavanger Havnestyre, et verv han hadde innehatt siden 1. januar 1988.
Ved prosesskrift samme dag som hovedforhandlingene skulle begynne, 7. mars 1989, fremsatte saksøker påstand om at samtlige dommere i Stavanger byrett skulle vike sete som inhabile etter domstolloven §108, jf §117 og §118. Som begrunnelse for kravet ble det vist til at Havnestyret på sitt møte 2. mars 1989 hadde hatt spørsmålet om Sandvigå 24 oppe til behandling. Saksøker var ikke på det rene med hvorvidt Havnestyret hadde fattet nytt enstemmig vedtak som gikk ut på at man opprettholdt tidligere vedtak vedrørende oppsigelse av kontrakten, eller om saken bare var diskutert.
Etter saksøkers oppfatning er det imidlertid ikke avgjørende hvorvidt det er fattet nytt vedtak eller ikke. Det heter videre: "Det vesentlige er at Rørmateriell Pipe Supply A/S ikke finner det korrekt at en dommer ved Stavanger byrett avgjør en sak hvor en vesentlig del av argumentasjonen gjelder "overprøving" av de vurderinger som byrettsdommer Olav T Laake som Havnestyrets formann nå har vært med på." Saksøkte, Stavanger kommune, bestrider at dommeren i saken kan anses inhabil. Det pekes på at Olav T Laake først tiltrådte som formann 1. januar 1988, og han har av den grunn ikke vært med på å trekke opp de planer og å fatte de vedtak som nå skal realiseres og som saksanlegget har sitt grunnlag i. For øvrig ble det ikke fattet noe nytt vedtak i møtet 2. mars.
Etter saksøktes oppfatning ville for øvrig heller ikke dommer Danbolt være inhabil selv om hans kollega hadde vært med på å treffe vedtaket i havnestyret.
Justitiarius Mellegaard antar i sitt brev at saksøkerens anførsler vedrørende behandlingen i havnestyrets møte 2. mars 1989, beror på en misforståelse. Justitiarius viser i den forbindelse til et notat han har fått fra byrettsdommer Laake, hvor det heter:
Det er riktig - som anført av justitiarius - at jeg ble valgt som leder av Stavanger Havnestyre med virkning fra 1. januar 1988.
Da jeg fikk vite at saksøkerens prosessfullmektig ønsket å få min forklaring i retten under hovedforhandlingen i ovennevnte sak, var det naturlig å forhøre meg nærmere om bakgrunnen for de tidligere fattede vedtak i havnestyret og om hvorvidt det var endrede signaler fra havnestyrets medlemmer. Dette tok jeg derfor opp under "Eventuelt" i havnestyrets møte 2. mars 1989. Det ble ikke fremsatt noe forslag eller fattet noe vedtak. Den vedtatte protokollasjon lyder slik:
"Sandvigå 24 Olav T. Laake tok opp en del spørsmål i forbindelse med den forestående rettssaken mot Rørmateriell Pipe Supply A/S" ..... For fullstendighets skyld kan nevnes at det i havnestyrets møte 2. mars 1989 ikke fremkommer signaler fra noen av havnestyrets medlemmer om at de var av en annen mening enn det som avspeiles i de tidligere vedtak. Etter justitiarus Mellegaards oppfatning kan ingen av byrettens dommere, bortsett fra Laake, anses som inhabile i saken. Det opplyses at saksøkerens begjæring også er forelagt de øvrige dommere i byretten. Ingen av disse mener seg inhabile. Det heter videre i brevet: "Selv om det skulle legges til grunn at det nåværende havnestyre med Laake som formann har fattet slikt vedtak som saksøkeren pretenderer, antar jeg ikke at dette kan lede til inhabilitet for Laakes kolleger etterdomstolsloven108. Jeg viser for så vidt til Rt-1972-702. Jeg antar også at Kjæremålsutvalgets kjennelse av 11. februar 1988 ( Rt-1988-224) har relevans til det foreliggende habilitetsspørsmålet." I prosesskrift av 14. april 1989 har saksøkeren kommentert brevet fra justitiarius Mellegaard. Det opplyses her at årsaken til begjæringen om utelukkelse på grunn av inhabilitet var de opplysninger saksøkeren fikk fra havneadministrasjonen dagen forut for hovedforhandlingen, hvoretter det skulle være fattet et nytt enstemmig vedtak av Stavanger havnestyre. Det heter videre i posesskriftet: "Det fremheves nå at det dreier seg om en misforståelse, dvs. at det likevel ikke er fattet et nytt vedtak i saken.
Det avgjørende for min klient er at byrettsdommer Olav T. Laake som havnestyreformann, nå har vært med på å behandle denne saken og som det fremgår av hans eget notat, at det under denne behandlingen i havnestyret "ikke fremkom signaler fra noen av havnestyrets medlemmer om at de var av en annen mening enn det som avspeiles i de tidligere vedtak."
Retten må i denne saken prejudisielt ta stilling til om Havnestyret har kompetanse til å fatte et vedtak om riving av bygget Sandvigå 24, et vedtak det nye Havnestyret ikke har funnet å ville gjøre noen endringer i under møte 2. mars i år.
Dersom en dommer ved Stavanger byrett skal avgjøre dette vil det i realiteten innebære en "overprøving" av den vurdering som en dommerkollega fra samme byrett allerede har foretatt." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den sak som er reist, gjelder gyldigheten av et vedtak fattet av Stavanger Havnestyre 27. august 1987. Byrettsdommer Olav T Laake var på det tidspunkt ikke medlem av havnestyret, og hadde etter det opplyste heller ikke på annen måte ansvar for vedtaket. Først fra 1. januar 1988 tiltrådte han som styrets formann. I utgangspunktet er det derfor ikke tvilsomt at hans senere verv ikke medfører at de øvrige dommere ved Stavanger byrett må vike sete i saken.
Spørsmålet blir så om det som skjedde i havnestyrets møte 2. mars 1989 setter saken i noen annen stilling. Det må etter det opplyste legges til grunn at byrettsdommer Laake i dette møte fikk en orientering om saken og - direkte eller indirekte - om de øvrige styremedlemmers nåværende syn på det omtvistede vedtak. Noe formelt nytt vedtak ble ikke truffet. Om byrettsdommeren selv gav uttrykk for noen oppfatning om vedtaket i møtet, er etter det opplyste uklart. Uansett hvordan dette måtte forholde seg, kan utvalget ikke se at det som foregikk i møtet medfører at hans kolleger ved Stavanger byrett må vike sete i saken. Som opplyst av justitiarius Mellegaard, har disse ikke selv ansett seg som inhabile etter domstolsloven §108.
Kjennelsen er enstemmig.