HR-1989-279-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-15 |
| Publisert: | HR-1989-00279k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 279 K/1989, jnr 133/1989 |
| Parter: | East Import A/S (Helge Elvebakk) mot Arna Industrihus (advokat Stein Pettersen). |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §412, §384 |
Gulating lagmannsrett avsa 15. februar 1988 dom i tre ankesaker mellom East Import A/S representert ved Helge Elvebakk og Arna Industrihus ved Hjalmar B Dahl. De tre saker hadde tilknytning til East Imports leieforhold hos Arna Industrihus. Sakene gjaldt gyldigheten av huseierens oppsigelse av leieforholdet, størrelsen av leien og forskjellige tilbakebetalingskrav og erstatningskrav, blant annet for vedlikeholdsarbeid og for for mye betalt i strømutgifter. Lagmannsretten forente de tre saker til felles behandling og pådømmelse, og avsa 15. februar 1988 dom med slik slutning:
1. Arna Industrihus, Hjalmar Berle Dahl frifinnes.
2. East Import A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Arna Industrihus, Hjalmar Berle Dahl, med kr. 70.000,- -kronersyttitusen-. Betalingsfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
East Import A/S anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 24. juni 1988 kjennelse om å nekte anken fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2. Ved begjæring av 19. september 1988 begjærte East Import A/S gjenopptakelse av de tre ankesakene. Gulating lagmannsrett avsa 13. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse av ankesak nr. 293/1981, 84/1985 og 85/1985 forkastes.
2. East Import A/S betaler Arna Industrihus v/Hjalmar Berle Dahl kr. 2.500.- -kronertotusenfemhundre 00/100 - i saksomkostninger for behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av kjennelsen.
East Import A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, men det forutsettes at utvalget også vil prøve lagmannsrettens bevisvurdering.
Den kjærende part viser til at det med ankeerklæringen fulgte nye bevis. Gjenopptakelse på grunnlag av disse bevis er ikke utelukket ved kjæremålsutvalgets kjennelse, da denne bygger på tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2, se Høyesteretts kjennelse i Rt-1976-878.
Vilkåret for å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen etter tvistemålsloven §412 slik lagmannsretten har gjort, er at retten finner det åpenbart at de bevis eller de omstendigheter som påberopes, er utilstrekkelige til å begrunne gjenopptakelse. Når det gjelder forståelsen av denne bestemmelse, vises det til kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1986-720. Lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av tvistemålsloven §412.
Når anken ble nektet fremmet på grunnlag av §373 tredje ledd nr 2, burde lagmannsretten ha henvist gjenopptakelsessaken til hovedforhandling, under enhver omstendighet burde det ha vært avholdt bevisopptak.
Den kjærende part hevder videre at lagmannsrettens bevisvurdering synes å bygge på en sirkeltolking. Lagmannsretten har i gjenopptakelsessaken bygget på en byrettsdom avsagt i en straffesak. Byrettsdommen bygget på en sivil dom avsagt av lagmannsretten i nærværende sak. Etter dette foreligger det både uriktig lovtolking fra lagmannsrettens side, samt saksbehandlingsfeil idet avgjørelsen lider av selvmotsigelser, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5.
Det er i kjæremålserklæringen lagt ned slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling for at lagmannsretten skal kunne ta stilling til om det skal holdes bevisopptak eller om begjæringen straks skal henvises til hovedforhandling i gjenopptakelsessaken.
Arna Industrihus dømmes til å betale saksomkostninger for utvalget til East Import A/S med kr. 1.000,-." Den kjærende part har utdypet sine anførsler i prosesskriv av 27. april og 4. juni 1989, og da særlig de mangler han mener foreligger ved strømregnskapene for Arna Industrihus. Han begjærer også fremlagt en rekke nærmere presiserte regnskapsdokumenter.
Arna Industrihus er kjent med kjæremålet, og de etterfølgende prosesskriv, men har ikke gitt uttalelse for utvalget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Grunnlaget for den påstand som er nedlagt i kjæremålserklæringen er at lagmannsretten uriktig har avgjort gjenopptakelsessaken etter tvistemålsloven §412 første ledd.
Utvalget er enig med den kjærende part i at de bevis som ble fremlagt i forbindelse med anken til Høyesterett, kan påberopes i gjenopptakelsessaken, da grunnlaget for å nekte anken fremmet var tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2. Utvalget er imidlertid ikke enig i at lagmannsretten av den grunn ikke kunne avgjøre gjenopptakelsessaken etter §412 første ledd.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av denne lovbestemmelse. Bestemmelsen oppstiller det vilkår at retten må finne det åpenbart at det grunnlag som påberopes for gjenopptakelse, ikke er tilstrekkelig. Lagmannsretten har i sin begrunnelse presisert dette generelle vilkår. Heller ikke den begrunnelse som lagmannsretten har gitt i forhold til de enkelte anførsler fra den kjærende part, gir etter utvalgets mening holdepunkter for at lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av vilkåret etter §412 første ledd.
Kjæremålsutvalget er etter en vurdering av de anførsler og bevis som forelå for lagmannsretten, enig at det var grunnlag for å forkaste kjæremålet etter tvistemålsloven §412 første ledd, og kan i det alt vesentlige slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse. De anførsler og bevis som er påberopt for kjæremålsutvalget, finnes ikke egnet til å bringe gjenopptakelsesspørsmålet i en annen stilling.
Den kjærende parts påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å forkaste. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Som nevnt har kjæremålsmotparten ikke gitt uttalelse for utvalget, og således ikke krevet omkostninger her.
Kjennelsen er enstemmig.