Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-06-30
Publisert: HR-1989-00311k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 311 K/1989, jnr 121/1989
Parter: Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA (Inger Marie Raassum) mot Bevilacqua S.N.C. (advokat Amund Brede Svendsen).
Forfatter: Holmøy, Sinding-Larsen, Philipson
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §360, §373, §365, §404


Oslo byrett avsa 28. juni 1988 dom med slik domsslutning:

1. Bevilacqua S.N.C. frifinnes.

2. Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale kr 9.500 - nitusenfemhundre - i saksomkostninger til Bevilacqua S.N.C.

Ankeerklæring fra Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA innkom til Oslo byrett 12. september 1988. I ankeerklæringen sto Inger Marie Raassum oppført som prosessfullmektig. Hun har ikke advokatbevilling. Det fulgte ikke gebyr med ankeerklæringen. Den ankende part ble derfor avkrevd gebyr og ble gjort oppmerksom på at ankeerklæringen måtte underskrives, eller medunderskrives av advokat og innleveres før utløpet av ankefristen.

Innen ankefristens utløp ble gebyret betalt og den samme ankeerklæring kom tilbake, nå medundertegnet av advokat Frank Gotteberg som hadde gjort følgende påtegning: "Jeg har i dag på ankefristens siste dag blitt anmodet av ankende part om å medundertegne nærværende ankeerklæring. Det har jeg sagt meg villig til, men tar den reservasjon at jeg ikke kjenner saken." Advokat Gottebergs påtegning er datert 28. oktober 1988. Ankeerklæring og tilsvar ble oversendt Eidsivating lagmannsrett ved Oslo byretts ekspedisjon datert 9. desember 1988. Saken er stemplet innkommet Eidsivating lagmannsrett 19. desember 1988. Et prosesskrift datert 13. januar 1989 undertegnet av Inger Marie Raassum på vegne av Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA innkom til Oslo byrett 18. januar 1989 og ble senere oversendt lagmannsretten. Prosesskrift fra Bevilacqua S.N.C. datert 14. januar 1989 innkom til lagmannsretten 15. februar 1989.

Lagmannsretten returnerte ankeerklæringen i brev av 26. januar 1989 med beskjed om at advokatens medunderskrift med forbehold neppe tilfredsstilte loven krav. Den ankende part ble gitt frist for retting til 2. februar 1989, med tilføyelse om at "Hvis rettet ankeerklæring ikke er mottatt i lagmannsretten innen utløpet av kontortiden torsdag 2. februar 1989 vil retten ta opp spørsmålet om å avvise anken".

Den 3. februar 1989 innkom den samme ankeerklæring på ny til lagmannsretten, nå medundertegnet av samme advokat, men uten reservasjon. Av stempel på ankeerklæringen fremgikk at den var mottatt i byretten 2. februar 1989.

Foruten sitat av byrettens domsslutning og opplysning om at dommen ble forkynt den 31. august 1988 har anken følgende innhold: "Retten har tatt feil både med hensyn til bevisbedømmelse og saksbehandling. Blant annet ble saken begjært stanset, men rettens administrator nektet å protokollføre begjæringen, samt at denne nektet å avsi kjennelse for begjæringen.

I domsutskrift er ankende parts påstand feil. Det bes om at dommen rettes opp.

Etter anke begjæres saken stanset inntil rettsavgjørelse er falt i sak nr. 1879/88 - 5 - 69 for Oslo byrett, eller påfølgende sak.

Det tas forbehold om å komme med ytterligere kommentarer og bevis i tillegg til for byretten fremlagt.

Det nedlegges i ankeerklæringen slik påstand

1. Norsk Landbruksforsyning A/S Norla frikjennes i vekselsak nr. 2600/87 - 14 - 56.

2. Alle Norsk Landbruksforsyning A/S Norlas kjøp, omfattende 27 lessevogner og 8 presser, fra Bevilacqua S.N.C. heves.

3. Norsk Landbruksforsyning A/S Norla tilkjennes erstatning etter rettens skjønn, begrenset til kr 250.000,-, med tillegg av lovlig morarente fra domsavsigelse til betaling skjer.

4. Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett.

Det begjæres avsagt uteblivelsesdom i loven tilfelle." Lagmannsretten avsa 28. februar kjennelse med slik slutning:

1. Anken avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsrett betaler Norsk Landbruksforsyning A/S Norla 2.000 - totusen - kroner til Bevilacqua S.N.C. innen 2 - to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.

Kjennelse ble avsagt uten ankeforhandling i medhold av tvistemålsloven §373 første ledd.

Eidsivating lagmannsrett fant at ankeerklæringen ikke tilfredsstilte de krav tvistemålsloven §365 første ledd nr 4 oppstiller. Lagmannsretten kom videre til at feilen måtte anses forsettlig, og at det derfor ikke var grunnlag for ny frist for rettelse jf tvistemålsloven §360 annet ledd.

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.

Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

I kjæremålet som er undertegnet av Inger Marie Raassum, som også er oppført som prosessfullmektig, blir det gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den legger til grunn at anken ikke tilfredsstiller de krav tvistemålsloven §365 oppstiller. Ankeerklæring hevdes å inneholde alle elementer som gjør den til en fullgod ankeerklæring. Det vises også til at det i rettens brev til advokat Gotteberg ikke var sagt noe om at det forelå prosesuelle feil i ankeerklæringen. Dette ga advokat Gotteberg grunn til å tro at ankeerklæringen var akseptert av retten i sin eksisterende form.

I kjæremålet uttales det videre: "Avvisning av anken jfr. tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 er feil anvendelse av denne paragraf under nærværende forhold. Det henvises blant annet til at det ikke klart fremgikk at anken på tidligere tidspunkt konkret var avvist, og at det var gitt en kort frist for ny ankeerklæring slik som tvistemålsloven §360 annet ledd, 1. og 2. komma, bestemmer. Videre må det anføres at det ble gitt så kort frist for innlevering av ankeerklæring med medunderskrift at eventuell omskriving av ankeerklæringen også vanskelig kunne la seg gjøre, selv om man faktisk hadde hatt kjennskap til at dette måtte gjøres, hvilket retten senere må ha funnet fram til. Nærværende prosessfullmektig fikk tilfeldig kjennskap til fristen bare få timer før fristens utløp. Det vises til de opplysninger, om at nærværende prosessfullmektig er bosatt og oppholder seg i utlandet, som er gitt i ankeerklæring og senere prosesskrift med begjæring om fristforlengelse. At retten ikke har tatt hensyn til denne begjæring om helt nødvendig fristforlengelse anses som feil saksbehandling fra lagmannsrettens side. Å påstå at advokat Gotteberg, eller annen, har handlet forsettelig, slik at tvistemålsloven §360 annet ledd, 3. komma, kan legges til vekt, er feil rettsanvendelse." Lagmannsretten har i kjennelsen gjengitt deler av innholdet i Bevilacqua S.N.C.' prosesskrift av 14. februar 1989. Den kjærende part har anført at han ikke kan ha fått kjæremotpartens prosessskrift som lagmannsretten refererer til i kjennelsen. Det er videre anført at lagmannsretten har begått en feil ved ikke å imøtekomme begjæringen om stansing av saken. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 28. februar 1989 oppheves og ankesaken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.

2. Kjæremotparten idømmes kjæremålets omkostninger". Kjæremotparten har tatt til motmæle. Det er gjort gjeldende at anken ble satt frem for sent.

Det hevdes at lagmannsretten var avskåret fra å gi frist for retting fordi slik frist allerede var gitt ved byrettens brev av 15. september 1988. Den rettede ankeerklæring - hvor advokatens medunderskrift fremtrer uten forbehold - må derfor anses for å være satt frem etter utløpet av ankefristen. Det vises til tvistemålsloven §360 annet ledd pkt 1, jf Rt-1988-1026.

Kjæremotparten anfører videre at selv om man legger lagmannsrettens rettingsfrist til grunn, er anken satt frem for sent. Det vises til lagmannsrettens brev av 26. januar 1989 til den kjærende part. I nevnte brev ble det presisert at ankeerklæringen måtte være mottatt i lagmannsretten innen kontortidens utløp 2. februar 1989. Denne frist er oversittet, ved at den rettede ankeerklæring først ble mottatt i lagmannsretten 3. februar.

Kjæremotparten fastholder at anken innholdsmessig var mangelfull, og at lagmannsrettens avvisningskjennelse også av den grunn er riktig.

Det anføres at angrepene på lagmannsrettens saksbehandling savner ethvert grunnlag.

Kjæremotparten har lagt ned slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 28j februar 1989 i ankesak nr 655/88 stadfestes. 2. Norsk Landbruksforsyning A/S Norla betaler til Bevilacqua S.n.C. omkostningene ved kjæremålet med kr. 1.500,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det ikke foreligger et videre kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor ikke er begrenset etter tvistemålsloven §404.

Ankemotparten har anført at den rettede anke må anses fremsatt for sent fordi den innkom til lagmannsretten først dagen etter utløpet av den frist som var satt. Som lagmannsretten, finner Høyesteretts kjæremålsutvalg at ankeerklæringen etter omstendighetene må anses rettidig innkommet, idet den ble mottatt i byretten 2. februar 1989.

Utvalget er imidlertid enig med lagmannsretten i at det også ved den rettede ankeerklæring hefter slike mangler at den må avvises, og kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens begrunnelse for dette. Utvalget legger vekt både på at det ikke er nedlagt noen påstand som dekker de påberopte saksbehandlingsfeil, og på at det ikke er angitt på hvilke punkter bevisbedømmelsen er uriktig. Byrettens dom viser at det kan være spørsmål om bevistvist på en rekke punkter. Anken gir derfor ikke tilstrekkelig veiledning om hva som vil bli påberopt, jf avgjørelse i Rt-1979-1338.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at det ikke er grunnlag for å sette ny frist for retting av ankeerklæringen. Norsk Landbruksforsyning A/S NORLA har fått anledning til å foreta retting i de to tidligere instanser. Den orientering som ble gitt, og de frister som ble satt, gjaldt riktignok loven krav om medunderskrift. Men dette krav tar blant annet sikte på at advokaten som medunderskriver skal kontrollere at ankeerklæringen har et innhold som tilfredsstiller loven krav. Det kan ikke sees å foreligge særlige omstendigheter som taler for at det settes en ny frist, jf tvistemålsloven §360 annet ledd annet punktum.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 1.500 kroner. Påstanden tas til følge.