HR-1989-460-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-12 |
| Publisert: | HR-1989-00460k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 460 K/1989, jnr 224/1989 |
| Parter: | Kvikk-Kjeden A/S, (advokat Ole Fosheim) Peder Johan Persen mot Kvikk-Kjeden A/S, dets konkursbo (advokat Knut Ro). |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Regnskapsloven (1977) §6, Konkursloven (1984) §29 |
Kvikk-Kjeden A/S, hvor Peder Johan Persen var styreformann, gikk konkurs den 7. juli 1980. Etter at det hadde vært tre forhåndsutlodninger i konkursboet ble det den 10. februar 1988 holdt en skiftesamling. Persen var til stede på denne skiftesamlingen. Ifølge sluttinnberetningen ble det foreslått at boet skulle opptas til slutning. Samtlige anmeldte fordringer var prøvet. Det var bare Persen som kom med innvendinger til at boet ble sluttet. Skifteretten traff samme dag en kjennelse hvorved boet ble opptatt til slutning. Slutning og utlodning ble foretatt den 20. mai 1988.
Kvikk-Kjeden A/S (under konkurs) og Persen har påanket utlodningen til Eidsivating lagmannsrett. Det ble lagt ned påstand om at utlodning og slutning i konkursboet oppheves. Som grunnlag ble påberopt at Persen har et massekrav som skifteretten ikke har tatt hensyn til. Senere under saksforberedelsen er det anført at det kan være blitt borte midler fra boet. Beløpet som er antydet har variert, men et beløp på 28 millioner kroner er nevnt.
Under forberedelsen av ankesaken har de ankende fremsatt krav om at boregnskapene fremlegges. Boet har motsatt seg kravet. De regnskaper som ble krevet utlevert er i prosesskrift av 20. mars 1989 beskrevet slik:
"1. Kassadagbok for kontanter inn- og utbetalinger.
2. Dagbok for alle andre forretningstilfeller.
3. Kontobok for mellomværende med fordringshavere og skyldnere.
4. Hovedbok for innføring av sammendrag av kontiene i kassabok og dagbok.
5. Årsoppgjørsbok for innføring av resultatregnskap og balanse."
I et ytterligere prosesskrift av 4 april 1989 har de ankende parter gitt følgende alternative spesifikasjon av de dokumenter som kreves fremlagt:
"a. Rubrikkprotokoll (autorisert kassabok med underliggende regnskaper, eventuelt EDB-regnskaper for de enkelte år som viser de sluttregnskap som er innført i rubrikkprotokoll, sammen med de tilhørende bilag for Kvikkboet fra 1980 til nå).
b. Kontoutdragene for postgiro og bankkonti fra 1980 til nå.
c. Kontrakter som Kvikk-boet har inngått om salg av boets masse (aktiva fra 1980 til nå).
d. Tilsvarende punkt a, b og c for forhandlerselskapene, avviklingsboene som var del av Kvikk-boet fra 1980 til nå."
Lagmannsretten avsa den 28. juni 1989 kjennelse med slik slutning: "Den fremsatte begjæring om å pålegge Kvikk-Kjeden A/S dets konkursbo å fremlegge boets regnskaper tas ikke til følge." Lagmannsretten la til grunn at det ikke var nødvendig å vurdere spørsmålet om fremleggelse av kassabøker og dagbøker som ifølge motparten ikke eksisterte. Videre gjaldt utleveringskravet en bloc regnskapsdokumenter, noe som det ikke var hjemmel for å pålegge fremlagt.
Kvikk-Kjeden A/S (under konkurs) og Peder Johan Persen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og senere inngitt ytterligere et prosesskrift. Kjæremålet gjelder saksbehandlingsfeil, feil (unnlatt) fortolkning av lovforskrift og feil vurdering av faktiske forhold.
Det er bl.a. gjort gjeldende: Det er uholdbart å legge motpartens utsagn til grunn om at kassadagbok og dagbok ikke eksisterer. Fremleggelseskravet må omfatte det formelle substitutt som eksisterer hos motparten, nemlig det samlede EDB-regnskap. Det er videre uholdbart å nekte å ta fremleggelseskravet til følge ut fra at det gjelder en bloc regnskapsdokumenter. Det er særlig vist til Rt-1937-904 hvor en saksøkt bank ble pålagt å fremlegge nærmere spesifiserte bøker og regnskaper, og Rt-1946-923 hvor de saksøkte ble pålagt å fremlegge original regnskapsbok med bilag. Regnskapsloven §6 bør anses å være en tilstrekkelig spesifikasjon for regnskapsbøker som alltid skal føres.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand: Prinsipalt: Kvikk-Kjeden A/S dets konkursbo pålegges å fremlegge de spesifiserte regnskapsbøker med bilag.
Subsidiært: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av den 28. juni 1989 oppheves og saken hjemvises til ny behandling. Kvikk-Kjeden A/S dets konkursbo gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Boet har vist til at det er den gamle konkurslovs §29 som gir retningslinjer for regnskapsførselen, og den regnskapsprotokoll som loven henviser til er fremlagt. Riktignok er ikke alle transaksjoner ført inn i protokollen på grunn av den store mengden. Bobestyrer og kreditorutvalg fant her å fortsette å føre boregnskapet på det samme EDB-baserte system som Kvikk-Kjeden A/S førte. Det bestrides i denne sammenheng at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ta stilling til hvilke regnskapsdokumenter boet har i sin besittelse. Denne diskusjonen er uten interesse i denne sammenheng. Tvistetemaet er om boet har plikt til å fremlegge alt regnskapsmateriell. Boets prinsipale begrunnelse for å nekte å etterkomme kravet om fremleggelse er at disse dokumenter ikke vedrører saken. En påstand om at 28 mill kroner er borte, kan ikke være ankegrunn. Det Persen vil, er at han skal revidere regnskapene før utlodning, men det har han ikke rett til. Det bestemmes av skifteretten om boet skal sluttes og utloddes. Hvis det skulle finnes ytterligere midler i boet, vil disse bli gjenstand for etterutlodning. Det er avsagt kjennelse om at boet skulle tas opp til slutning og denne kjennelse ble ikke påkjært og er rettskraftig.
Subsidiært gjør boet gjeldende at ikke alle regnskapsdokumenter kan kreves fremlagt. Avgjørelsen i Rt-1946-923 gikk på spørsmålet om å fremlegge originalen eller om motparten måtte nøye seg med avskrift som allerede var fremlagt. Kjennelsen i Rt-1937-904 gikk ikke på om alt regnskapsmateriell skulle fremlegges, men gjaldt "nærmere spesifiserte bøker og regnskaper". Det er bare nærmere spesifiserte dokumenter som kan kreves fremlagt. Etter vanlige erstatningsmessige prinsipper må Peder Johan Persen bli personlig ansvarlig for omkostningene for kjæremålsutvalget.
I kjæremålstilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes og lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Peder Johan Persen dømmes til å betale saksomkostninger for kjæremålsutvalget."
I et prosesskrift av 28. august 1989 har de kjærende parter kommet med bemerkninger til tilsvaret. Det var først høsten 1988 at de kjærende parter ble kjent med den store økonomiske uoverensstemmelsen. Det er de som skal leve med belastningen for alle midlene som er blitt borte fra kreditordekning. Det er ikke tatt med mer av midlene innkommet på utestående fordringer enn kr 7.825.000,-, mens det i alle fall skal ha vært mer enn kr 24.000.000,- på denne post i boets sluttregnskap. Regnskapene vil vise om det meget mindre beløpet er korrekt. Det EDB-baserte regnskap eksisterer og kan fremlegges. Det kan tas frem på skrift på papir i det antall man ønsker. Etter gammel konkurslov §29 skal kassabok føres. Reglene om etterutlodning gjelder bare dersom midler måtte komme inn til boet etter sluttregnskap og utlodning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Utvalget bemerker innledningsvis at tilsvaret fra Kvikk-Kjeden A/S dets konkursbo må oppfattes slik at det her gjøres gjeldende at det ikke foreligger ankerett for de ankende parter. Utvalget presiserer at det ved å ta realitetsstandpunkt til fremleggelseskravet, ikke har undergitt spørsmålet om det foreligger grunnlag for å avvise anken noen vurdering.
Det er et meget omfattende krav om fremleggelse av regnskapsdokumenter som er fremsatt. Det kan ikke være tvilsomt at iallfall det alt vesentlige av regnskapsmaterialet må være uten interesse for den foreliggende tvist. Om regnskapsmaterialet overhodet har bevisverdi i forhold til det massekrav Persen har fremsatt, og i forhold til anførselen om at midler skal ha blitt borte fra boet, kan det i tilfelle bare gjelde de deler av regnskapet som viser boets disponering av de midler det gjelder. Fremleggelseskravet er ikke begrenset til slike, spesifiserte deler av regnskapet.
Kjæremålsutvalget vil bemerke at det nok kan tenkes tilfeller hvor det ville være grunnlag for å kunne kreve fremlagt "en bloc" regnskapet for et selskap eller et konkursbo. Om et slikt fremleggelseskrav skal godtas må blant annet bero på en vurdering av om konkretisering er mulig og på en vurdering av i hvilken grad man kan forvente at regnskapet vil utgjøre bevis i saken. Slik nærværende sak ligger an, er kjæremålsutvalget enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for en "en bloc" fremleggelse. Utvalget viser til de rettsavgjørelser lagmannsretten har trukket frem.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes. Boet har krevet seg tilkjent saksomkostninger for utvalget. Utvalget finner at kravet må tas til følge og at Peder Johan Persen betaler boet 3.000 kroner i saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.