HR-1989-476-K

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1989-10-11
Publisert:	HR-1989-00476k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 476 K/1989, jnr 261/1989
Parter:	Aagot Numme (advokat Asbjørn Stokkeland) mot Josef Hogstad (advokat Kristian G Andersen).
Forfatter:	Skåre, Bugge, Schei
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §3, §5, Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §404, Avtaleloven (1918), §8

Aagot Numme og Josef Hogstad er begge gårdbrukere, og eiere av landbrukseiendommer på Hogstad i Flekkefjord. Eiendommene har dels felles grenser.

Sommeren 1982 hadde Josef Hogstad iverksatt opprenskningsarbeider i en bekk som førte ut fra tjernet Kalvetjødn som delvis ligger på Aagot Nummes eiendom. Opprenskningsarbeidene førte til at vannstanden i tjernet sank en del. Aagot Numme mente at Josef Hogstad hadde foretatt en rettstridig bortledning av vannet, og hun tok den 29. juli 1986 ut forliksklage mot Josef Hogstad med påstand om erstatning for det tap hun mente at vannstandsenkningen hadde påført henne. Hun anførte at senkningen hadde medført problemer med vannforsyningen til dyrene på beite.

I forliksrådet den 2. september 1986 inngikk partene forlik. Etter forliket skulle landbruksnemnda fastsette de arbeider som var påkrevd for at Aagot Numme skulle få tilfredstillende vannforsyning som tidligere for sine dyr ved Kalvetjødn. Landbruksnemnda traff den 30. september 1986 vedtak om at Josef Hogstad skulle anordne drikkeplasser på en nærmere spesifisert måte på et bestemt sted ved Kalvetjødn. Avslutningsvis heter det i vedtaket:

Kan partene finne andre ordninger som de kan enes om faller ovenstående bort.

Josef Hogstad anordnet ikke drikkkeplasser, men foretok en oppdemning av Kalvetjødn slik at vannstanden ble brakt tilbake til det opprinnelige nivå. Han hevdet at partene hadde inngått en avtale om å bringe vannstanden tilbake til det opprinnelige nivå slik at det ikke lenger var aktuelt å anordne drikkeplassene.

Aagot Numme bestred at det var inngått en slik avtale. Ved begjæring av 18. august 1987 til Flekkefjord namsrett fremsatte hun krav om å få utføre arbeidene på Josef Hogstads bekostning, subsidiært at det ble fastsatt en løpende mulkt for hver dag arbeidene ikke ble utført. Etter at det hadde vært avholdt et muntlig rettsmøte avsa Flekkefjord namsrett den 28. september 1987 kjennelse med slik slutning:

1. Ågot Numme bemyndiges til å besørge utført de arbeider på gnr 51 bnr 4 i Flekkefjord som er fastsatt i Flekkefjord landbruksnemnds møte 30. september 1986, på Josef Hogstads vegne og bekostning.

2. Josef Hogstad betaler innen 2 - to - uker erstatning for saksomkostninger til Ågot Numme v/adv. Asbjørn Stokkeland med kr 9.550,- kronernitusenfemhundreogfemti -.

Namsretten fant det ikke bevist at det var inngått en bindende avtale om å bringe vannstanden tilbake til det opprinnelig nivå. Josef Hogstad betalte de idømte saksomkostninger, og påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Etter at partene hadde utvekslet flere prosesskrifter, og lagmannsretten hadde gjort flere forsøk på å oppnå forlik, besluttet lagmannsretten å avgjøre kjæremålet uten muntlig rettsmøte på grunnlag av sakens dokumenter.

Agder lagmannsrett avsa den 10. august 1989 kjennelse med slik slutning:

1. Josef Hogstad frifinnes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse betaler Aagot Numme til Josef Hogstad v/advokat Kristian G Andersen, kr. 13.000,- - trettentusenkroner - som erstatning for saksomkostnigner for lagmannsretten, og kr. 8.500,- - åttetusenfemhundrekroner - som erstatning for saksomkostninger for namsretten.

Lagmannsretten fant, i motsetning til namsretten, det bevist at partene kom frem til en avtale om at tvisten kunne løses ved oppdemning, og at det derfor er oppnådd enighet om en slik «annen ordning» som nevnt i landbruksnemdas vedtak.

Aagot Numme har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det bestrides at det er inngått noen avtale om annen ordning, og i følge Landbruksnemndas vedtak er det rettskraftig avgjort hva som skulle gjennomføres. Lagmannsretten har anvendt avtaleloven §3, §5 og §8 feilaktig. Tilbudet om en annen ordning ble avslått av Josef Hogstad, jfr. avtaleloven §5 og da faller tilbudet bort.

Subsisiært gjøres det gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Under henvisning til tvistemålsloven §172 annet ledd hadde den tapende part fyldestgjørende grunn for å få saken rettslig belyst. Det var først da pågang var innledet at Josef Hogstad startet prosessen med å føre vannstanden tilbake til det opprinnelige.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

1. Ågot Numme bemyndiges til å besørge utført de arbeider på gnr. 51 bnr 4 i Flekkefjord som er fastsatt i Flekkefjord Landbruksnemnds møte 30. september 1986 på Josef Hogstads vegne og omkostning.

2. Josef Hogstad tilpliktes å erstatte Ågot Numme saksomkostninger for Namsrett, Lagmannsrett og Høyesterett. Saksomkostningene for Høyesterett utgjør kr. 1.000,- med tillegg av rettsgebyr.

Subsidiært

1. I Agder Lagmannsretts kjennelse av 10. august 1989 gjøres den endring i slutningens punkt 2 at hver av partene dekker sine omkostninger for såvel namsrett som Lagmannsrett.

I saksomkostninger for Høyesterett tilpliktes Josef Hogstad å erstatte Ågot Numme saksomkostninger med kr. 1.000, tillagt rettens gebyr.

Josef Hogstad har inngitt tilsvar til kjæremålet samt erklært motkjæremål i rett tid over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Det gjøres gjeldende at motpartens kjæremål baserer seg på lagmannsrettens bevisbedømmelse. Bevisbedømmelsen er det ikke adgang til å angripe ved videre kjæremål. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten ikke har misforstått avtaleloven bestemmelser. De faktiske forhold som er beskrevet i lagmannsrettens kjennelse er tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger bindende avtale mellom partene.

I motkjæremålet gjøres det gjeldende at det var i strid med loven å ikke tilkjenne Josef Hogstad saksomkostninger med fullt beløp. I beløpet som lagmannsretten tilkjente Josef Hogstad er ikke tatt med det beløp som Josef Hogstad betalte til Aagot Numme etter namsrettens kjennelse. Da det ikke er kommet noen reaksjon fra lagmannsretten på anmodningen om retting blir omkostningsavgjørelsen påkjært.

I tilsvaret og motkjæremålet er det lagt ned slik påstand:

I kjæremålet:

Josef Hogstad frifinnes.

I motkjæremålet:

Ågot Numme tilpliktes å erstatte Josef Hogstad hans saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med tils. kr. 31.050.

I begge tilfeller:

Ågot Numme tilpliktes å erstatte Josef Hogstad hans saksomkostninger vedr. kjæremålene til Høyesterett med kr. 1.500,-. Aagot Numme gjør i sitt tilsvar til motkjæremålet gjeldende at lagmannsrettens skjønnsmessige utmåling av saksomkostninger er unntatt fra overprøving i Høyesteretts kjæremålsutvalg.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

1. Ågot Numme frifinnes for Josef Hogstads krav i motkjæremål av 6. september 1989.

2. Ågot Numme tilkjennes saksomkostninger i anledning motkjæremålet med kr. 1.000.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Kjæremålet over det fremsatte krav om tvangsfullbyrdelse gjelder lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssak, og utvalgets kompetanse er derfor her begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.

Lagmannsrettens avgjørelse er bygget på at det er inngått en avtale mellom partene om at tvisten kan løses ved oppdemning av tjernet som alternativ til den anordning av drikkeplasser som landbruksnemnda gav anvisning på. Avgjørelsen beror på en konkret rettsanvendelse og bevisbedømmelse som utvalget ikke kan prøve. Noen uriktig lovtolkning gir kjennelsen ikke uttrykk for.

Heller ikke Aagot Nummes kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse kan etter utvalgets mening føre frem. Det bemerkes at på dette punkt følger utvalgets kompetanse av tvistemålsloven §181 første ledd, jfr. Rt-1987-259. Utvalget er enig med lagmannsretten i at saksomkostninger for lagmannsretten og namsretten bør tilkjennes etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jfr §180 annet ledd.

Kjæremotparten har også angrepet saksomkostningsavgjørelsen i lagmannsretten. Josef Hogstad har betalt kr 9.550,- til Aagot Numme i henhold til saksomkostningsavgjørelsen i namsretten. Utvalget er enig med kjæremotparten i at når han har oppfylt namsrettens kjennelse på dette punkt, må det beløpet han har betalt sees som en del av hans saksomkostninger i forbindelse med søksmålet. Blir namsrettens omkostningsavgjørelse endret, må han kunne kreve beløpet som en del av sine saksomkostninger. Slik endring har skjedd her. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten var gjort kjent med at dette var betalt. Noen feil fra lagmannsrettens side ved omkostningsfastsettelsen foreligger derfor ikke. Men utvalgets kompetanse i saken for så vidt gjelder saksomkstningsavgjørelsen følger som nevnt av tvistemålsloven §181 første ledd, og utvalget kan foreta en selvstendig vurdering av omkostningene for de lavere instansene.

Utvalget finner etter dette at Josef Hogstad kan kreve også beløpet på kr 9.550,- dekket av Aagot Numme.

Kjæremotpartens krav om å bli tilkjent saksomkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg må tas til følge. Utvalget fastsetter saksomkostningene samlet for de tre instansene til kr 32.550,-, som er i samsvar med inngitte oppgaver.

Kjennelsen er enstemmig:

Slutning:

1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, forkastes.

2. I saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aagot Numme til Josef Hogstad 32.550 - trettitotusenfemhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.