HR-1989-579-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-12-21 |
| Publisert: | HR-1989-00579k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 579 K/1989, jnr 326/1989 |
| Parter: | Arne Berg (advokat Gunnar Skeie) mot Halvor Urrang (advokat Trond Hjelde). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §179, §180, §181, §404 |
Ved stevning av 18. november 1985 til Haugesund byrett har Halvor Urrang reist søksmål mot Arne Berg med krav om erstatning i forbindelse med behandling av konkursbo. Det var for det første tale om erstatningskrav i forbindelse med at Urrang ikke fikk overta varebeholdningen i forretningen "Byggmiljø" som drev i Handelsstanden i Haugesund. Videre krevet Urrang erstatning fordi han ikke fikk nyttet sin forkjøpsrett i forbindelse med aksjeoverdragelse i Nesheim Transport A/S.
Søksmålet, som ble gitt saksnr 87/85 A, ble forenet med saksnr 76/85 A.
Haugesund byrett avsa 16. juni 1989 dom i søksmålet med slik domsslutning:
"1. Arne Berg frifinnes.
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger."
Byretten begrunnet omkostningsavgjørelsen slik: "Når det gjelder sak 87/85 A så har saksøkeren tapt saken fullstendig. Saken har imidlertid bydd på så vidt meget tvil for retten hva angår spørsmålet om overtagelse av varebeholdningen i "Handelsstanden" at det etter rettens mening var fyldestgjørende grunn for den tapende part å la saken komme for retten. Retten finner derfor at partene i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd hver må bære sine saksomkostninger." Arne Berg påkjærte omkostningsavgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som 27. oktober 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne Berg kr. 1.900,- - kroner ettusennihundre 00/100 - til Halvor Urrang. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen."
Lagmannsretten har begrunnet kjennelsen slik: "Lagmannsrettens kompetanse er etter tvistemålsloven §181, annet ledd begrenset til å overprøve om omkostningsspørsmålet er avgjort "i strid med loven". Byretten har avgjort omkostningsspørsmålet ved dom, og lagmannsretten er da bundet av byrettens "bedømmelse av sakens bevisligheter".
Det fremgår av byrettens domspremisser at den har vært seg bevisst at et unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §172, første ledd kan finne sted når saken er så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å la den komme for retten. Byrettens avgjørelse er således ikke i strid med loven. Byrettens bevisbedømmelse med hensyn til hvorvidt det faktisk forelå slik tvil i saken at unntaksregelen kunne finne anvendelse, er lagmannsretten avskåret fra å overprøve. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Under henvisning til tvistemålsloven §180, første ledd pålegges den kjærende part å erstatte Halvor Urrang hans saksomkostninger for lagmannsretten som er oppgitt til kr. 1.900." Arne Berg har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han er oppmerksom på at kjæremålsinstansen ikke kan overprøve den bevisvurdering som gikk på overdragelse av varebeholdningen. Kjæremålet er derfor knyttet til byrettens begrunnelse, som hevdes å være utilstrekkelig slik at det foreligger saksbehandlingsfeil. Byretten har uttrykt tvil i spørsmålet om ansvarsgrunnlag, men har ikke vurdert spørsmål om årsakssammenheng, økonomisk tap og foreldelse, som det også ble prosedert på. Dersom det ikke forelå tvil på disse andre punkter, skulle hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd vært anvendt. Premissene må angi om det er tvil knyttet til om søksmålet ville kunne føre frem eller ikke. Berg er ikke enig med lagmannsretten når denne ut fra byrettens begrunnelse legger til grunn at det samlet sett har foreligget tvil om erstatningskravet. Den kjærende part viser til byrettsdommen side 50, hvor retten - etter å ha uttrykt tvil om bevisvurderingen for frifinnelsesgrunnlaget - uttaler at den ikke går inn på de øvrige frifinnelsesgrunnlag som er reist fra saksøktes side.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Haugesund Byretts saksomkostningsavgjørelse oppheves og henvises til ny behandling for byretten.
3. Arne Berg tilkjennes erstatning for saksomkostningene for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Halvor Urrang gjør i sitt tilsvar gjeldende at byretten og lagmannsretten har foretatt en riktig rettsanvendelse når en har kommet til at tvistemålsloven §172 annet ledd kan gis anvendelse. Spørsmålet om overdragelse av varebeholdningen i "Handelsstanden" var et vesentlig punkt i saken. At byretten har avgjort saken på dette grunnlag kan ikke medføre at saksomkostningsavgjørelsen må oppheves, selv om byretten kunne avgjort saken på annet grunnlag. Byretten har avgjort saken på det grunnlag den har funnet mest holdbart.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Haugesund byretts saksomkostningsavgjørelse i sak nr.87/1985 A stadfestes.
2. Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr.143/1989 stadfestes.
3. Arne Berg tilpliktes å betale saksomkostningene til Halvor Urrang for Høyesteretts kjæremålsutvalg stor kr 2.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404 til å prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller om retten har bygd på uriktig lovtolking. Lagmannsrettens kompetanse til å prøve byrettens saksomkostningsavgjørelse var som nevnt av lagmannsretten begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §181 annet ledd.
Utvalget forstår kjæremålet slik at lagmannsrettens saksbehandling angripes. Det hevdes å være en feil at lagmannsretten ikke har drøftet om det var tilstrekkelig for anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd at byretten bare har vurdert om frifinnelsen var tvilsom etter ett av de frifinnelsesgrunnlag saksøkte hadde påberopt seg.
Utvalget er enig med den kjærende part i at det her foreligger en saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side. Det fremgår av kjennelsen i Rt-1981-688 at når byretten ved saksomkostningsavgjørelsen skulle vurdere om saken hadde vært så tvilsom at unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd kom til anvendelse, måtte den også ta i betraktning de øvrige frifinnelsesgrunner saksøkte hadde påberopt seg. Hadde lagmannsretten drøftet dette spørsmål, måtte det etter utvalgets mening ha ledet til at byrettens omkostningsavgjørelse var blitt opphevet. Byretten måtte deretter etter hjemvisning ha foretatt en slik skjønnsmessig og summarisk vurdering av de øvrige anførsler som nevnt i kjennelsen fra 1981.
På bakgrunn av de prosessuelle kompetansebegrensninger som medfører at bare byretten har full kompetanse til å treffe avgjørelse om saksomkostningsspørsmålet, finner utvalget at både byrettens og lagmannsrettens avgjørelser bør oppheves og saken hjemvises til byretten for fortsatt behandling.
Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg i anledning av kjæremålet bør utsettes til den endelige avgjørelse overensstemmende med tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Punkt 2 i domsslutningen i Haugesund byretts dom av 16. juni 1989 i sak 87/85 A oppheves, og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til byretten til fortsatt behandling.
3. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg i anledning av kjæremålet utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.