HR-1990-1222-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-12 |
| Publisert: | HR-1990-01222s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1222/1990, jnr. 775/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Philipson, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §118, Straffeprosessloven (1981) §28, §226, §388, §402, §412, Straffeprosessloven (1981), LOV-1988-07-08-70 |
Kjennelse:
Ved stevning av 7. april 1989 til Mandal byrett reiste Tor Kjølleberg Hauge privat straffesak mot "Det Kongelige Justis- og politidepartement v/Ebba Farre Roksvold, Vest-Agder politikammer". Det heter i stevningen at saken er reist som privat straffesak etter straffeprosessloven §28. Bakgrunnen for stevningen er at politiadjutant Farre Roksvold hadde henlagt to anmeldelser fra Tor Kjølleberg Hauge mot Håkon Ragnar Halvorsen og Harald Svendsvold. Det ble lagt ned påstand om at politiadjutant Farre Roksvold skulle dømmes etter straffeloven §118. Det ble videre lagt ned påstand om at straffesakene skulle gjenopptas og etterforskes ved et annet politikammer.
Mandal byrett avsa 18. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"Stevningen avvises."
Tor Kjølleberg Hauge påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 30. mai 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Byrettens kjennelse stadfestes."
Lagmannsretten kom til at saken var reist i rett tid i forhold til politiadjutant Farre Roksvold, men saken ble likevel avvist på det grunnlag at ingen privatperson kunne anses fornærmet etter straffeloven §118. Det ble vist til Rt-1975-1167.
Tor Kjølleberg Hauge har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anfører at avgjørelsen i Rt-1975-1167 ikke kan være grunnlag for å avvise saken da straffeprosessloven først kom 22. mai 1981 med endring sist ved lov 8. juli 1988 nr. 70. Retten bør pålegge automatisk at straffesakene skal gjenopptas og etterforskes på nytt av et settepolitikammer dersom den finner at straffeprosessloven §226 er blitt brutt ved etterforskingen av de to straffesakene. Det synes som om både byretten og lagmannsretten har gjort saksbehandlingsfeil ved avvisningen. I dette tilfelle skulle vel straffeprosessloven §412 vært oppfylt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 30. mai 1990 i kjæremål B. nr. 115/1990 oppheves og saken henvises til ny behandling i byretten.
2. Saksøker tilkjennes sakens omkostninger for kjæremålene."
Politiadjutant Farre Roksvold er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388.
Det er bare fornærmede som kan reise privat straffesak, jfr. straffeprosessloven §402.
Lagmannsretten har under henvisning til kjennelse inntatt i Rt-1975-1167 lagt til grunn at ingen privatperson kan anses fornærmet etter straffeloven §118. Kjæremålsutvalget er enig i dette. Lagmannsrettens lovtolking er således riktig.
Det er ingen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.