HR-1990-23-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-18 |
| Publisert: | HR-1990-00023k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 23 K/1990, jnr 298/1989 |
| Parter: | Solveig Haaheim (advokat Helge Tveit) mot Raymond Lyngbø (advokat Leon Larsen). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Tvistemålsloven (1915), §174, §181 |
Ved stevning av 19. oktober 1987 til Midhordland herredsrett reiste Peder Våge, eier av gnr 19 bnr 120 i Askøy, og Solveig Haaheim, eier av gnr 19 bnr 13 i Askøy, søksmål mot Raymond Lyngbø, eier av gnr 19 bnr 337 i Askøy. Det ble påstått at saksøkernes eiendommer hadde rett til båtlending, båtfeste og gangsti over saksøktes eiendommen, samt saksomkostninger. I tilsvaret la Raymond Lyngbø ned påstand om frifinnelse og om saksomkostninger.
Midhordland herredsrett avsa dom 22. april 1988 med slik domsslutning:
"1. Eiendommen gnr. 19 bnr. 13 i Askøy har rett til båtlending, båtfeste og gangsti over eiendommen gnr. 19 bnr. 337 i Askøy.
2. Eiendommen gnr. 19 bnr. 120 i Askøy har rett til båtlending, båtfeste og gangsti over eiendommen gnr. 19 bnr. 337 i Askøy.
3. I saksomkostninger betaler Raymond Lyngbø kr 20.966,- - kronertyvetusennihundreogsekstiseks 00/100 - til Peder Våge og Solveig Haaheim innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom."
Raymond Lyngbø anket dommen til Gulating lagmannsrett som 22. september 1989 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Pkt. 1 i herredsrettens dom stadfestes.
2. Eiendommen gnr. 19 bnr. 120 i Askøy har ikke rett til båtlending, båtfeste og gangsti over eindommen gnr. 19 bnr. 337 i Askøy.
3. Hver av partene bærer sine omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Solveig Haaheim har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg forsåvidt gjelder henne. Det gjøres prinsipalt gjeldende at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i forhold til henne er avgjort i strid med loven. Hun gjør gjeldende at hun har vunnet saken fullstendig både i herredsretten og lagmannsretten. Lagmannsretten skulle ved sin omkostningsavgjørelse ha vurdert omkostningsspørsmålet i relasjon til begge ankemotpartene. Det vises til kjennelse inntatt i Rt-1979-1351. Når lagmannsretten har vist til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første og annet ledd er dette i strid med loven. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at det ikke under noen omstendighet fremgår om lagmannsretten har vurdert omkostningsspørsmålet særskilt i forhold til den kjærende part og i så fall hvilken tvil det vises til når unntaksbestemmelsen er anvendt i forhold til henne. Saksomkostningene i henhold til samlet omkostningsoppgave blir å dele likt mellom Solveig Haaheim og Peder Våge.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom forsåvidt angår omkostningsspørsmålet i relasjon til Solveig Haaheim oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Raymond Lyngbø gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsretten har vurdert omkostningsspørsmålet i overenstemmelse med relevante bestemmelser i tvistemålsloven. Tvistegjenstanden er den samme for begge ankemotparter i lagmannsrettsaken, nemlig spørsmål om rett til bruk av Raymond Lyngbøs strandlinje.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en saksomkostningsavgjørelse truffet ved dom. Utvalget kan da bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, og er bundet av lagmannsrettens bedømmelse av sakens bevisligheter, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Det fremgår av dommen at det for lagmannsretten var tvist om ankemotpart nr 1, Peder Vaage, som eier av gnr 19 bnr 120 og ankemotpart nr 2, Solveig Haaheim, som eier av gnr 19 bnr 13, hadde rett til båtlending, båtfeste og gangsti på Raymond Lyngbøs eiendom gnr 19 bnr 337 i Askøy, slik de hadde fått medhold i for herredsretten. Saken var anket til lagmannsretten av Lyngbø, som ved lagmannsrettens dom fikk medhold i at Vaage ikke har slike rettigheter som nevnt. I forhold til Haaheim gikk dommen ut på stadfestelse av herredsrettens avgjørelse.
Ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet må lagmannsretten antas å ha bedømt resultatet under ett for de to ankemotparter. Retten har ansett saken som dels vunnet og dels tapt og har anvendt hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd, jf §180 annet ledd, med det resultat at hver av partene er pålagt å bære sine saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er dermed i strid med loven for så vidt som saksomkostningsspørsmålet skulle ha vært vurdert særskilt for hver av ankemotpartene, jf kjennelse i Rt-1979-1351.
Ut fra lagmannsrettens domsresultat skulle saksomkostningsspørsmålet i tvisten mellom Lyngbø og Haaheim ha vært vurdert etter tvistemålsloven §180 første ledd. Det bemerkes at det forhold at saksomkostningsavgjørelsen i tvisten mellom Lyngbø og Vaage ikke foreligger til avgjørelse i utvalget, er uten betydning for behandlingen av dette kjæremål.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt 3, vil således bli å oppheve i forhold til Haaheim, og saken vil for så vidt bli å hjemvise til lagmannsretten til ny behandling.
Raymond Lyngbø bør pålegges å betale saksomkostninger til Solveig Haaheim for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt 3, oppheves for så vidt gjelder tvistemålet mellom Raymond Lyngbø og Solveig Haaheim, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Raymond Lyngbø betaler saksomkostninger til Solveig Haaheim for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.