HR-1990-231-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-10 |
| Publisert: | HR-1990-00231k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 231 K/1990, jnr 110/1990 |
| Parter: | Alfred Nordby (advokat Erling G Damvall) mot Den norske Creditbank (advokat Siv Bergit Pedersen). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364 |
Asker og Bærum namsrett avsa 7. august 1989 kjennelse i sak mellom Den norske Creditbank og Alfred Nordby om stadfestelse av auksjonsbud vedrørende eiendommen gnr 89 bnr 390 i Bærum med slik slutning:
"1. Bud stort kr. 500.000,- -kronerfemhundretusen 00/100 - avgitt av Den norske Creditbank v/Knut Ulvestad på eiendommen gnr. 89 bnr. 390 i Bærum, stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene settes til kr. 7.000,- - kronersjutusen 00/100 -."
Alfred Nordby påanket stadfestelseskjennelsen ved ankeerklæring 5. oktober 1989 til Eidsivating lagmannsrett. Ankeerklæringen var ikke undertegnet eller medundertegnet av advokat, jf tvistemålsloven §364. Ved prosesskrift 20. oktober 1989 meldte advokat Erling Damvall seg som prosessfullmektig for Alfred Nordby. Lagmannsretten sendte 8. januar 1990 et brev til advokat Damvall og la ved den originale ankeerklæringen. Advokat Damvall ble bedt om å undertegne ankeerklæringen, og frist for rettelse ble satt til 19. januar 1990. Ankeerklæringen er siden ikke kommet i retur i rettet stand.
Lagmannsretten avsa 2. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"Ankesak nr. 698/89 avvises."
Alfred Nordby har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og forståelse av tvistemålsloven §364. Det vises til at advokaten hadde avgitt et prosesskrift med fullstendig redegjørelse av saksforholdet. Medunderskrift av anken, som advokaten ikke hadde medvirket til, måtte da være uten mening. Prosesskriftet erstattet manglende advokatunderskrift på anken. Tvistemålsloven §364 kan ikke tolkes slik at et utfyllende prosesskrift ikke kan tre i stedet for selve medundertegnelsen. Noe annet ville være formalisme.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts avvisningskjennelse av 2. februar 1990 oppheves og saken henvises til fortsatt behandling som ankesak.
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Den norske Creditbank gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse er korrekt. Et etterfølgende prosesskrift kan ikke reparere den feil at selve ankeerklæringen ikke er undertegnet eller medundertegnet av advokat, jf Rt-1987-1553.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 2. februar 1990 stadfestes.
2. Den norske Creditbank tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anke over stadfestelse av tvangsauksjonsbud. Utvalget har full kompetanse ved prøvingen av avvisningsspørsmålet.
Alfred Nordbys ankeerklæring av 5. oktober 1989 ligger ikke i saken. Det er imidlertid på det rene at den ikke fylte loven krav til en anke idet den manglet underskrift eller medunderskrift fra advokat, jf tvistemålsloven §364 annet ledd. At det skulle være andre mangler ved anken, er ikke opplyst.
Det ble i dette tilfellet ikke satt frist for retting av anken. Bakgrunnen antas å være at advokat Damvall kort tid etter at anken var innlevert og gebyr betalt, meldte seg som prosessfullmektig overfor namsretten. Advokaten innga deretter under henvisning til anken og sin tidligere kontakt med namsretten, et prosesskrift den 20. oktober 1989. Prosesskriftet inneholdt en redegjørelse for anken og det ble nedlagt påstand. Dette prosesskriftet må etter utvalgets mening anses for å ha avhjulpet den formelle mangel ved ankeerklæringen. Utvalget bemerker at foreliggende sak ligger annerledes an enn saken i Rt-1987-1553 hvor det også var mangler ved ankeerklæringens innhold som ikke var blitt avhjulpet.
Utvalget er etter dette kommet til at lagmannsretten ikke skulle ha avvist anken, og lagmannsrettens kjennelse blir derfor å oppheve.
Saksomkostninger tilkjennes etter omstendighetene ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.