HR-1990-349-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-26 |
| Publisert: | HR-1990-00349k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 349 K/1990, jnr 180/1990 |
| Parter: | Edith Johansen (advokat Peder Møller) mot A/S Oscarsgate 76 Sigrid Biong (advokat Lars E. Skotvedt). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved stevning av 18. januar 1983 til Oslo husleierett reiste Edith Johansen sak mot A/S Oscarsgt. 76 og Sigrid Biong. Det ble lagt ned påstand om at de saksøktes oppsigelse av 23. desember 1982 av hennes leieforhold til leilighet i Oscarsgate 76 B, Oslo skulle kjennes ugyldig samt om tilkjennelse av saksomkostninger.
Etter at saken hadde vært stanset og satt i gang igjen, avsa Oslo byrett etter at saksområdet var overflyttet dit, dom 21. september 1989 med slik domsslutning:
"1. A/S Oscarsgt. 76 og Sigrid Biong frifinnes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Advokat Peder Møller, som var prosessfullmektig for Edith Johansen, mottok dommen 25. september 1989, og han så dommen samme dag. Han vedtok forkynnelse av dommen 29. september 1989.
Ved ankeerklæring 19. oktober 1989 påanket Edith Johansen dommen til Eidsivating lagmannsrett, samtidig som hun begjærte oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Oslo byrett avsa 21. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge."
Edith Johansen påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 16. mars 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger for byretten. Edith Johansen dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til A/S Oscarsgt. 76 og Sigrid Biong med 1.500,- -ettusenfemhundrekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Edith Johansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av domstolsloven §153 første ledd, og spesielt forståelsen av ordene særlige omstendigheter. Lagmannsretten har uttalt at den ikke kan se at det foreligger en sannsynlighetsovervekt for at anken ville føre frem dersom den ble behandlet. Det gjøres gjeldende at det er nok at det foreligger en rimelig mulighet for at anken skal føre frem. En kjæremålsinstans har bare i meget begrenset utstrekning anledning til å bedømme hvorvidt en anke kan føre frem. Det må da være uriktig å tolke særlige omstendigheter slik som lagmannsretten her har gjort; at det innebærer at det må foreligge en sannsynlighetsovervekt for at anken kan føre frem før bestemmelsen kommer til anvendelse.
Muligheten for at anken fører frem er bare et av de momenter som er av betydning. Lagmannsretten må ha feiltolket dette vilkåret ved blant annet ikke å ha tatt standpunkt til graden av forsømmeligheten ved fristoversittelsen. Dette må vurderes opp mot at parten i dette tilfelle må lide for prosessfullmektigens forsømmelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen om oppreisning tas til følge.
2. Edith Johansen tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg hos Chr. F. Petersen og Sigrid Biong."
Sigrid Biong har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålet ligger utenfor utvalgets kompetanse fordi det ikke dreier seg om tolkingen av en lovforskrift. Spørsmålet om vektleggingen av momentet om anken vil føre frem hører inn under subsumsjonen og ikke under den generelle lovtolkningen. Kjæremålet må derfor avvises. Subsidiært hevdes det at lagmannsretten ikke har tolket innholdet i domstolsloven §153 galt og at det må være korrekt å stille krav til sannsynlighetsovervekt for at anken vil føre frem.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I begge tilfeller:
Edith Johansen dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg til A/S Oscarsgt. 76 og Sigrid Biong." A/S Oscarsgt. 76 har ikke inngitt kjæremålstilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Den kjærende part har anført at lagmannsretten har tolket domstolsloven §153 feil. Kjæremålet synes også å gjelde mangelfulle kjennelsesgrunner. Dette kan utvalget prøve, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3.
Etter domstolsloven §153 kan oppreisning i de tilfelle der forsømmelsen av en frist kan legges parten eller hans prosessfullmektig til last, bare gis når det foreligger "særlige grunner". Disse grunner kan gå på flere forhold. Et forhold som kan tale for at oppreisning gis for forsømmelse av en ankefrist, er at sannsynligheten for en endring av den angrepne dom synes stor. På den annen side vil det tale mot oppreisning at sannsynligheten for en endring av dommen synes liten, jf. Rt-1989-1277.
Lagmannsretten uttaler i sin kjennelse:
"Byretten har vist til at saken gjelder en klart sentral husleiesak, og at ankefristen i saker av denne art har vært 14 dager for alle landets domstoler i mer enn 40 år. Lagmannsretten er enig med byretten i at forsømmelsen kan legges prosessfullmektigen til last, men at det ikke foreligger en forsettlig feil.
Det avgjørende spørsmål blir etter dette om det foreligger særlige omstendigheter ellers som taler for oppreisning, jf. domstolloven §153.
Den kjærende part gjør gjeldende at det er slått fast i teori og rettspraksis at muligheten for at anken fører frem er et moment som skal tillegges vekt ved avgjørelsen av om det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Det er blant annet vist til Rt-1989-1277.
Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det foreligger en sannsynlighetsovervekt for at anken vil føre frem dersom den blir realitetsbehandlet.
Det kan heller ikke sees at det foreligger andre grunner som bør føre til at oppreisning gis."
Uttalelsen om manglende sannsynlighetsovervekt for at anken ville føre fram, må sees i sammenheng med den generelle vurdering lagmannsretten gir uttrykk for i det etterfølgende avsnitt. Lagmannsretten var ikke forpliktet til å gå nærmere inn på hvilke sjanser anken hadde. Heller ikke var det etter de konkrete forhold foranledning til å gå nærmere inn på de forhold den kjærende part for øvrig hadde påberopt seg.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger med 1.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Edit Johansen til A/S Oscarsg 76 og Sigrid Biong i fellesskap 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.