HR-1990-358-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-27 |
| Publisert: | HR-1990-00358k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 358 K/1990, jnr 212/1990 |
| Parter: | Sparebanken Nordland (advokat Rigmor Røger) mot Grete Celius og Ronny Rasmussen (Adv.firmaet Bergsjø og Bergsjø Ans v/advokat Mette Bergsjø). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Ektefelleloven (1927) §1 |
Ved klager av 26. september 1988 til Vesterålen namsrett påklaget ektefellene Grete Celius og Ronny Rasmussen to utleggsforretninger av 8. august 1988 begjært av Sparebanken Nordland der utlegg ble tatt i eiendommene gnr. 56 bnr. 16 og gnr. 52 bnr. 773, begge i Hadsel kommune. I klagene ble det vist til at gjelden refererte seg til Ronny Rasmussens næringsvirksomhet, og at det således ikke dreiet seg om fellesgjeld som begge heftet for. Det ble gjort gjeldende at eiendommene tilhørte Grete Celius, at hun hadde innbragt eiendommene og at hun også hadde grunnbokshjemlene. Ektefellene hadde inngått ektepakt før Grete Celius ervervet grunnbokshjemlene. I ektepakten er bestemt at alt fremtidig erverv skal være erververs særeie, mens de for øvrig skulle ha felleseie. Ektepakten ble ikke tinglyst på noen av eiendommene. Til dette anførte Sparebanken Nordland blant annet at eiendommene ikke kunne anses å tilhøre Grete Celius, og at hun ikke har betjent gjelden på eiendommene alene.
Sakene ble avgjort etter skriftlig behandling der ektefellenes økonomi ble belyst gjennom blant annet fremleggelse av selvangivelser. Det ble videre fremlagt opplysninger om hvordan eiendommene ble ervervet.
Sakene ble forent med andre klagesaker, og Vesterålen namsrett avsa 3. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Utleggsforretninger tinglyst 9. og 12. september 1988 på gnr. 52 bnr. 773 og gnr. 56 bnr. 16 i Hadsel til ..... Sparebanken Nordland, Stokmarknes, oppheves og slettes i grunnboka.
2. Grete Celius tilkjennes sakens omkostninger med kr. 12.300,- - tolvtusentrehundre - fordelt med kr. 2.050,- -totusenogfemti - på hver av de innklagede."
Sparebanken Nordland og Sunnmørsbanken Åndalsnes påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 28. mai 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes forsåvidt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sunnmørsbanken Åndalsnes og Sparebanken Nordland hver kr. 450,- til Grethe Celius innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Sparebanken Nordland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder prinsipalt feil ved saksbehandlingen, nærmere bestemt utilstrekkelige premisser. Lagmannsrettens kjennelse gir liten eller ingen veiledning forsåvidt gjelder de sentrale spørsmål i saken. Det fremgår ikke hvilke krav som skal stilles til ektefellens bidrag til familiens underhold. Den har nøyd seg med å uttale at den finner at hustruen vil ha ha hatt midler til å bidra med i rimelig grad til familiens underhold, uten at det tallfestes eller konkretiseres nærmere hva lagmannsretten finner at hun konkret har kunnet bidra med. I beste fall kan hun ha bidratt med 25 % av det som må antas å være et minimum av familiens underhold/fellesutgifter. Kjæremålsutvalget blir avskåret fra å ta stilling til lagmannsrettens rettsanvendelse når ikke den ikke har konkretisert hva hustruens andel av familiens underhold anses å ha vært.
Hvis det likevel skulle kunne utledes av lagmannsrettens kjennelse at den forutsetningsvis har lagt mer konkrete tall til grunn, kan dette ikke under noen omstendighet være mer enn 25 %. Dette må være å stille for små krav til hustruens andel av bidrag til fellesutgiftene, og innebærer en uriktig rettsanvendelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Sparebanken Nordland, Stokmarknes, tilkjennes sakens omkostninger."
Grete Celius og Ronny Rasmussen har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig på alle punkter.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Grete Celius og Ronny Rasmussen tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder prinsipalt lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle premisser - som kan prøves av utvalget etter §404 nr. 2. For øvrig kan utvalget bare prøve lagmannsrettens tolking av lovforskrift, §404 nr. 3. Denne prøvelsesadgangen er i praksis antatt å omfatte de rettslige prinsipper ektefelleloven bygger på når det gjelder ektefellers eiendomsrett, jf. Rt-1978-871.
Lagmannsretten gjør i sin kjennelse nærmere rede for anskaffelsen og finansieringen av bolig- og hytteeiendommen. Videre gis en oversikt over begge ektefellers inntekter gjennom årene, herunder redegjøres også for hustruens inntektskilder utover lønn. Det er gitt opplysninger om hustruens gjeldsbyrde og utviklingen av den. Lagmannsretten foretar en nærmere vurdering av ervervene i forhold til hustruens økonomiske evne.
Det heter så i kjennelsen:
"Lagmannsretten finner at Grethe Celius har hatt økonomisk evne til å utrede de utbetalinger som har fulgt av hennes eie av de to eiendommer, ved lønnsinntekt, annen inntekt og salgsgevinst. Lagmannsretten finner videre at hun vil ha hatt midler til overs til å bidra i rimelig grad til familiens underhold. Det er ikke ført noe bevis som kan avsvekke formodningen om at Grethe Celius er eneeier av de to eiendommer slik det fremgår av grunnboken, hennes selvangivelser og ektepakten.
Lagmannsretten har således kommet til at det ikke er bevist at Ronny Rasmussen på bakgrunn av bidrag til erverv, drift eller gjeldsbetjening vedrørende eiendommene, eller bidrag til familiens generelle økonomi, har blitt sameier/medeier i noen av de utlagte eiendommer."
Etter de utførlige opplysninger lagmannsretten har gitt om de økonomiske forhold, kan utvalget ikke se at det er noen mangel ved lagmannsrettens kjennelsesgrunner at det ikke er foretatt noen nærmere tallfesting eller konkretisering av hustruens bidrag til familiens underhold. Lagmannsrettens uttalelse om hennes bidrag til underholdet synes å harmonere med prinsippet i ektefelleloven §1 om ektefellers underholdsplikt.
Utvalget kan etter dette ikke se at kjæremålet kan føre frem.
Den kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremotpartenes omkostninger med 500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sparebanken Nordland til Grete Celius og Ronny Rasmussen til sammen 500,- - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.