HR-1990-369-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-16 |
| Publisert: | HR-1990-00369k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 369 K/1990, jnr 191/1990: |
| Parter: | Nora Industrier A/S (advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokat Einar Harboe) mot Lars Jørgensen (advokat Alf Nordhus). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §28, §404, Domstolloven (1915) §36 |
I stevning til Bergen byrett 21. juli 1989 krevet Lars Jørgensen blant annet at oppsigelsen av ham som direktør i Bakers Bergen, datert 31. mai 1989, skulle kjennes ugyldig. Saksøkt i saken var Nora Industrier A/S og Bakers A/S. Bakers A/S påstod i tilsvar 1. september 1989 at oppsigelsen skulle opprettholdes, mens Nora Industrier A/S i sitt tilsvar 11. september 1989 krevet saken avvist for sitt vedkommende under henvisning til at selskapet ikke hadde verneting i Bergen.
Bergen byrett avsa 7. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Søksmålet mot Nora Industrier A/S for Bergen byrett avvises.
2. Lars Jørgensen pålegges å erstatte Nora Industrier A/S's saksomkostninger med kr. 10.000,- kronertitusen -."
Lars Jørgensen påkjærte avgjørelsen til Gulating lagmannsrett som 2. mai 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Bergen byretts kjennelse av 7. februar 1990 oppheves. Saken mot Nora Industrier A/S fremmes for Bergen byrett.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Nora Industrier A/S kr 10.000,- - kronertitusen - til Lars Jørgensen.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen."
Lagmannsrettens avgjørelse er truffet under dissens idet en dommer kom til samme resultat som byretten.
Nora Industrier A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovtolkning. Nora Industrier A/S har blant annet gjort gjeldende at lagmannsrettens beskrivelse av faktum ikke er entydig slik at det ikke er mulig å vurdere om lagmannsretten har lagt til grunn en riktig forståelse av tvistemålsloven §28. Det er således ikke mulig å utlede av lagmannsrettens premisser om den har lagt til grunn at Jørgensens ansettelsesavtale med Bakers Jørgensen A/S og Bakers Solbrød A/S også må ansees som en ansettelsesavtale med Nora Industrier A/S. For øvrig har heller ikke Lars Jørgensen gjort gjeldende at han har noe ansettelsesforhold med Nora Industrier A/S. Det eneste grunnlag han har anført for å saksøkte Nora Industrier A/S i Bergen, er at selskapet har interesser i et annet aksjeselskap som driver virksomhet i Bergen. Lagmannsretten har gått utenfor partenes anførsler.
Lagmannsretten har feilaktig tolket tvistemålsloven §28 slik at bestemmelsen også omfatter en bedrift som bare har aksjonærinteresser i det rettssubjekt som driver den konkrete virksomheten. Skulle ikke ordlyden i §28 direkte utelukke en slik forståelse, må bestemmelsen tolkes innskrenkende ut fra reelle hensyn.
Nora Industrier A/S har videre vist til at selskapet bare eier ca 60 % av aksjene i Bakers A/S. Bakers A/S har igjen hovedaksjonærinteressene i Bakers Solbrød A/S hvor Lars Jørgensen har sitt hovedansettelsesforhold. Uansett kan ikke Nora Industrier A/S eierandel gi grunn til identifikasjon.
Nora Industrier A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 2. mai 1990 oppheves og hjemvises.
2. Nora Industrier A/S tilkjennes omkostninger vedrørende kjæremålssaken for samtlige retter."
Lars Jørgensen har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens flertall både i faktisk og rettslig henseende har bedømt saken riktig. Han har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 2. mai 1990 stadfestes.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger."
Partene har for kjæremålsutvalget utvekslet prosesskrifter som i stor utstrekning har gjeldt spørsmålet om Nora Industrier A/S' eierandel i Bakers A/S.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens lovtolking, §404 nr. 2 og nr. 3.
For så vidt gjelder angrepet på lagmannsrettens saksbehandling bemerker utvalget:
Lars Jørgensen gikk ved stevning 21. juli 1989 til sak not Nora Industrier A/S med adresse Oslo og Bakers A/S med adresse Rud. Søksmålet ble anlagt for Bergen byrett under henvisning til tvistemålsloven §28. I tilsvar 11. september 1989 påsto Nora Industrier A/S saken avvist fra Bergen byrett. Det ble gjort gjeldende at Jørgensens henvisning til tvistemålsloven §28 var åpenbart uholdbar idet Nora Industrier A/S ikke driver virksomhet i Bergen. At selskapet har interesser i annet selskap som driver virksomhet i Bergen, kunne etter Nora Industrier A/S' syn ikke medføre at selskapet av den grunn får verneting i Bergen, og annet grunnlag for verneting i Bergen var ikke påberopt. Denne begrunnelse for påstanden om avvisning - at Nora Industrier A/S kun har hatt en økonomisk interesse som aksjonær i den virksomhet som har funnet sted i Bergen - ble fastholdt overfor lagmannsretten.
Lagmannsrettens flertall uttaler i kjennelsen:
"Ved avgjørelsen av spørsmålet om stedlig domsmyndighet skal saksøkers fremstilling legges til grunn så lenge det ikke er godtgjort at den er uriktig, jf. domstolloven §36 og avgjørelse inntatt i Rt-1988-1157. I nærværende sak pretenderer Lars Jørgensen at bakerivirksomheten i Bergen ikke alene drives av Bakers A/S, men også av Nora Industrier A/S som morselskap.
Lagmannsrettens flertall finner ikke at det er godtgjort at denne pretensjonen er uriktig. Tvert i mot taler den avtale som ble inngått mellom Lars Jørgensen på den ene side og Bakers A/S/Nora Industrier A/S på den annen side 4. oktober 1989 for at de to sistnevnte selskapene begge kan sies å drive bakerivirksomheten i Bergen slik at Lars Jørgensen som ansatt henholdsvis av og i selskapene kan saksøke dem under ett i Bergen hvor bakerivirksomheten foregår."
Etter utvalgets syn fremgår det rimelig klart at lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at både Nora Industrier A/S og Bakers A/S driver bakerivirksomheten i Bergen. Lagmannsretten bygger i denne forbindelse på den saksfremstilling som er gitt av saksøkeren, herunder at Nora Industrier A/S spilte en aktiv rolle ved avtaleinngåelsen og i oppsigelsessaken.
Utover henvisningen til avtalen av 4. oktober 1989 er det ikke redegjort nærmere for de faktiske forhold flertallet har lagt vekt på og flertallets bevisvurdering. Selv om begrunnelsen er knapp, er det etter utvalgets oppfatning ikke noen feil som kan føre til opphevelse at flertallet ikke gjorde nærmere rede for avgjørelsesgrunnlaget.
Lagmannsrettens flerall har tatt standpunkt til den innsigelse Nora Industrier A/S gjorde gjeldende mot saksanlegget for Bergen byrett. Utvalget kan ikke se at flertallet har gått utenfor partenes anførsler.
For så vidt gjelder angrepet på lagmannsrettens - flertallets - lovtolking anfører den kjærende part at flertallets bemerkninger "innebærer at man har tolket vernetingsreglene etter §28 til å omfatte en bedrift som utelukkende har aksjonærinteresser i det selvstendige rettssubjekt som driver fabrikk, håndverk, jordbruk eller annen bedrift." Utvalget finner ikke at det er dekning for å hevde at lagmannsrettens flertall har tolket loven på denne måte. Flertallet har ikke uttalt at det er tilstrekkelig for å drive bedrift et sted i relasjon til tvistemålsloven §28 at man eier en betydelig aksjepost i et selskap på stedet. Det flertallet bygger på er, som det fremgår av sitatet overfor, at ikke bare Bakers A/S, men også Nora Industrier A/S driver bakerivirksomheten i Bergen. Lagmannsrettens konkrete bevisvurdering og subsumsjon kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Den kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger for utvalget. Omkostningene settes til kr. 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Nora Industrier A/S til Lars Jørgensen 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.