HR-1990-400-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-06 |
| Publisert: | HR-1990-00400k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 400 K/1990, jnr 246/1990 |
| Parter: | Erik Evju (advokat Olav Felland) mot Jon Evjus legat av Nes (advokat Thorstein Vale). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, Jordskifteloven (1979) §17 |
25. januar 1984 krevet Jon Evjus legat grensegang for Aust-Telemark jordskifterett. Under grensegangen oppstod det tvist om eiendomsretten og grenseforholdene på Sverdmyra. 7. mai 1986 avsa jordskifteretten dom i medhold av jordskifteloven §17 som for grensetvisten mellom Jon Evjus legat og Erik Evju har slik domsslutning:
"2. Grensa mellom 88/14, eier Evjus legat på vestre side og 88/9, eier Erik Evju på motsatte side fastsettes ved å gå fra bolt 13 i grensa mot 88/11 i rett linje til bolt 5 i grensa mot 88/35."
Erik Evju anket jordskifterettens avgjørelse til Agder lagmannsrett for så vidt gjaldt domsslutningens punkt 2. Jon Evjus legat motanket.
Agder lagmannsrett avsa 11. november 1987 dom med slik domslutning:
"I. I tvisten mellom Erik Evju og Jon Evjus legat
1. I hovedanken:
1. Jon Evjus legat frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for jordskifterett eller lagmannsrett.
2. I motanken:
1. Den omtvistede parsell merket med punktene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 og 14 på jordskifterettens kart av 26. mai 86 tilligger gnr. 88 bnr. 14 i Sauherad kommune, som eies av Jon Evjus legat.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for jordskifterett eller lagmannsrett."
Erik Evju anket til Høyesterett, men anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 21. april 1988 nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2 og 4. 23. mars 1990 fremsatte Erik Evju krav om gjenopptagelse for Agder lagmannsrett under påberopelse av 5 nye vitner.
Agder lagmannsrett avsa kjennelse i gjenopptagelsessaken 15. juni 1990 med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
Erik Evju skal innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betale til Jon Evjus legat 1500 - ettusenfemhundre - kroner som erstatning for saksomkostninger."
Erik Evju har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige gjort gjeldende at hans krav har støtte i tidligere utskiftnings- og delingsforretninger. Således har lagmannsretten i dommen misforstått skylddelingen fra 1913. Det burde vært avholdt bevisopptak av de 5 nye vitnene og lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §407 nr. 6 for strengt.
Erik Evju har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Kravet om oppatttaking av ankesak nr. 129/1986 blir vist til hovudforhandling.
Subsidiært:
Det blir halde bevisopptak før endeleg avgjerd om fremjing av saka blir teke.
2. Grensa mellom eigedomane, gnr. 88 bnr. 9, eigar Erik Evju og gnr. 88 bnr. 14, eigar Jon Evjus legat, går frå bolt 1 i grensa mot gnr. 88 bnr. 11, Sverdmyr i rett line til pkt. 2 og vidare til pkt. 3 i samsvar med kartet til Aust-Telemark jordskifterett frå 26. mai 1986.
3. Motparten erstattar sakskostnadene for den oppatttakande parten for jordskifteretten, lagmannsretten og Høgsterett, og sakskostnadene ved oppatttakinga for lagmannsretten og for Høgsterett."
Jon Evjus legat av Nes har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at ingen av vilkårene i tvistemålsloven §407 nr. 6 er oppfylt. De nye vitnene som er påberopt, har vært nært knyttet til den kjærende part, og burde vært trukket inn i saken tidligere. Den påberopte skylddelingsforretning fra 1913 beskriver i sin helhet delelinjen for den fraskilte parsell (bnr. 35), og det er udiskutablet at legatet eier det myrområdet som grenser mot denne linjen.
Jon Evjus legat har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes, og Erik Evju pålegges å betale lærer Jon Evjus legat av Nes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at utvalget i denne saken har samme kompetanse som lagmannsretten.
Grunnlaget for gjenopptakelsesbegjæringen er fem nye vitner. Når det gjelder innholdet av disse forklaringer slik de fremtrer gjennom gjenopptakelsesbegjæringen, viser utvalget til den sammenfatning som er gitt av lagmannsretten. To av vitnene skal forklare seg om rettsoppfatninger vedrørende eiendomsforholdet til myra. To skal forklare seg om en eksisterende grøft som hevdes å være riktig grense, og ett skal forklare seg om bruksutnyttelsen.
Som påpekt i lagmannsrettens kjennelse er det ikke reist nye problemstillinger. Det er ulike oppfatninger av eierforholdet. Når det gjelder den eksisterende grøft, har lagmannsretten i dommen lagt til grunn at grøftesystemet har forandret seg. Også bruksutnyttelsen er berørt i lagmannsrettens dom. Lagmannsretten trekker den konklusjon at forklaringer om bruk av området kaster lite lys over tvistespørsmålene.
For at nye bevis skal kunne føre til gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 nr. 6 kreves det at de alene eller i sammenheng med det tidligere anførte åpenbart måtte ha ført til et annet resultat. Når det gjelder hva som ligger i dette kan vises til b.l.a Rt-1939-801.
Lagmannsrettens dom ble avsagt på grunnlag av dokument- og vitnebevis. Lagmannsretten sier i dommen at de forhold som var trukket fram ikke ga noe fullstendig bilde av eiendomsforholdene i myra. Opplysningene var mangelfulle og til dels uklare eller ikke entydige. Lagmannsretten fant imidlertid at legatets grensepåstand var den mest sannsynlige.
Selv om bevissituasjonen for så vidt ikke var helt tilfredsstillende, kan ikke utvalget se at lagmannsrettens konklusjon åpenbart måtte ha blitt en annen om de nå påberopte vitner var blitt ført. Vitneprovene måtte ha blitt veiet mot det som for øvrig forelå i saken, og det kan ikke sees at resultatet nødvendigvis måtte ha blitt et annet.
Den kjærende part har anført at vitnene burde ha vært avhørt ved bevisopptak før lagmannsretten tok standpunkt til gjenopptakelsesbegjæringen, og det forutsettes at spørsmålet om bevisopptak også vurderes av utvalget. Utvalget har funnet dette unødvendig. Allerede det som er anført om hva vitnene vil si er tilstrekkelig til å trekke den konklusjon som er trukket.
Kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger også for utvalget. Beløpet settes til 1.500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Erik Evju til Jon Evjus legat 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.