HR-1990-464-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-20 |
| Publisert: | HR-1990-00464k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 464 K/1990, jnr 286/1990 |
| Parter: | Aino Bunæs (advokat Sigurd J. Klomsæt) mot Den norske Bank A/S (advokat Endre Storløkken) II. Lnr 464 K/1990, jnr 287/1990: Jonny Bunæs (advokat Sigurd J. Klomsæt) mot Den norske Bank A/S (advokat Endre Storløkken). |
| Forfatter: | Aasland, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §365, §375, §98 |
Ved stevninger 10. november 1988 reiste Den norske Bank A/S sak for Indre Follo herredsrett mot Aino Bunæs og Jonny Bunæs med krav om oppfyllelse av kausjonsansvar. Aino og Jonny Bunæs har garantert for deler av bankens krav mot Tekstsenter Gruppen A/S og Tekstsenter A/S som begge er gått konkurs. Aino Bunæs har kausjonert for 300.000,- kroner, Jonny Bunæs for 2,2 millioner kroner.
For Indre Follo herredsrett ble sakene mot Aino og Jonny Bunæs forenet til felles behandling. Herredsretten avsa dom 15. februar 1990 med slik slutning:
"I a) I sak 220/88 A: Aino Bunæs dømmes til å betale Bergen Bank A/S, Ski, kr 300.000,- -kronertrehundretusen- med tillegg av 15 - femten- prosent rente fra forkynnelsen av forliksklagen, til betaling skjer.
b) I sak 221/88 A: Jonny Bunæs dømmes til å betale Bergen Bank A/S, Ski, kr. 2.200.000,- -kronertomillionertohundretusen- med tillegg av 15 -femten- prosent rente fra forkynnelsen av forliksklagen til betaling skjer.
II. Aino og Jonny Bunæs dømmes in solidum til å betale Bergen Bank, Ski, kr 9.500,- -kronernitusenfemhundre- i saksomkostninger. Jonny Bunæs dømmes i tillegg til å betale Bergen Bank A/S, Ski, kr 9.800,- - kronernitusenåttehundre- i saksomkostninger.
III. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 og 2 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Herredsrettens dom ble av Aino og Jonny Bunæs påanket til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten fant at anken ikke fylte kravene til anke i tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4 og satte i brev 8. juni 1990 frist til 22. juni for å inngi rettet ankeerklæring. Da lagmannsretten ikke hørte fra de ankende parters advokat innen fristen, ble sakene forenet til felles behandling også for lagmannsrett, og det ble avsagt kjennelse 18. juli 1990 med slik slutning:
"Ankesak nr. 324/90:
1. Anken avvises.
2. Innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal Aino Bunæs betale Den norske Bank A/S saksomkostninger for lagmannsretten med 400,- - firehundrekroner - 00/100.
Ankesak nr. 325/90:
1. Anken avvises.
2. Innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal Jonny Bunæs betale Den norske Bank A/S saksomkostninger for lagmannsretten med 400,- -firehundre- kroner - 00/100."
Saksforholdet ellers fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsrettens kjennelse er av Aino og Jonny Bunæs påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Det anføres at de kjærende parters advokat skrev til retten 19. juni 1990 for å få rede på hva retten mente med sitt knappe brev av 8. juni. I anken ble det b.l.a gjort gjeldende at "tidligere anførsler og bevis fastholdes". Det er således rimelig klart hva som angripes av den underordnede retts bevisbedømmelse, jf. Rt-1989-1126. Verken motparten eller herredsretten har kommet med bemerkninger til anken. Motparten vet meget godt hva de kjærende parter påberoper seg for lagmannsretten.
Dersom det mot formodning skulle være slik at anken ikke fyller kravene i §365 første ledd nr. 4, vil den på vanlig måte kunne utdypes og konkretiseres innen fristen etter tvistemålsloven §375.
De kjærende parter finner lagmannsrettens kjennelse uforståelig og klart i strid med gjeldende rettstilstand.
Aino og Jonny Bunæs har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i ankesakene nr. 324/90 hl.nr. 528/90 og ankesak nr. 325/90 hl.nr. 529/90 av 18. juli 1990, oppheves.
2. Partene dekker egne omkostninger."
I prosesskrift 27. august 1990 peker Den norske Bank A/S på at lagmannsretten ikke synes å ha mottatt de kjærende parters brev av 19. juni 1990. Uten å ta stilling til hva som er grunnen til dette, anfører banken at det må legges avgjørende vekt på at anken kunne vært utdypet innen fristen i stedet for at det ble uttrykt generell misnøye med herredsrettens dom. Tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4 forutsetter en konkretisering av hvilke feil som er begått.
Det er riktig at Den norske Bank A/S ikke kommenterte ankeerklæringen. Lagmannsretten ble antatt å være nærmest til å håndheve §365 første ledd nr. 4.
Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt ut fra det forhold at rettet anke ikke var mottatt. Tvistemålsloven §375 er ikke relevant. Det er ikke begjært oppreisning for forsømmelse av den frist lagmannsretten satte for å inngi rettet ankeerklæring.
Den norske Bank A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i ankesak nr. 324/90 og 325/90 av 18. juli 1990 stadfestes.
2. Den norske Bank A/S tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har forent sakene til felles behandling og avgjørelse i medhold av tvistemålsloven §98, skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av en anke, og utvalget har full kompetanse. Utvalget finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Angrepet på saksbehandlingen er ikke spesifisert, men antas å rette seg mot det forhold at lagmannsretten har lagt til grunn at den ikke har hørt fra Aino og Jonny Bunæs' prosessfullmektig i anledning av rettens brev av 8. juni 1990, hvor retten satte frist til 22. juni 1990 for å inngi rettet ankeerklæring. De kjærende parter fremholder at prosessfullmektigen i brev av 19. juni 1990 til lagmannsretten bad opplyst hva retten mente med at ankeerklæringen ikke tilfredsstilte kravet i tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4, og samtidig bad om at retten satte ny frist. Kopi av brevet er fremlagt med kjæremålserklæringen.
Utvalget legger til grunn at et slikt brev ikke er innkommet til lagmannsretten, og finner for øvrig at et brev av dette innhold ikke ville være egnet til å medføre noen fristforlengelse. Etter utvalgets oppfatning var det ingen rimelig grunn til at lagmannsretten skulle gi prosessfullmektigen noen nærmere veiledning om de krav tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4 oppstiller til en ankeerklæring.
Det må således legges til grunn at fristen for å inngi rettet ankeerklæring ble oversittet.
Det avgjørende spørsmål er dermed om ankeerklæringen tilsidesatte kravene i tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4 på en slik måte at det må lede til avvisning. Utvalget er her enig i lagmannsrettens resultat. Etter tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4 skal ankeerklæringen angi "de feil ved.... avgjørelsen som anken grunnes på". Formålet med denne bestemmelsen er at ankeerklæringen skal gi motparten og retten underretning om hva den ankende part vil påberope seg, jf. avgjørelsen i Rt-1979-1338. Herredsretten har i sine domsgrunner utførlig drøftet et betydelig antall - til dels ganske uoversiktelige - innsigelser som Aino og Jonny Bunæs hadde gjort gjeldende mot bankens krav i henhold til kausjonserklæringene. Slik utvalget ser det, hadde både motparten og lagmannsretten er klart behov for å få nærmere opplyst hvilke sider ved herredsrettens begrunnelse som ville bli angrepet som uriktige. En generell anførsel om at de ankende parter fastholder tidligere anførsler og bevis, må ut fra forholdene i saken anses utilstrekkelig til å oppfylle kravene i tvistemålsloven §365 første ledd nr. 4. Manglene ved ankeerklæringen er slik at de, når de ikke ble rettet, må lede til avvisning av anken.
Den foreliggende sak skiller seg fra saken i Rt-1989-1126, som de kjærende parter har henvist til. I den saken var det på det rene at anken over rettsanvendelsen måtte fremmes, og spørsmålet var om det samme gjaldt for anken over bevisbedømmelsen. Bevistemaet i saken var dessuten av en slik art at det ikke var rimelig å kreve noen betydelig grad av konkretisering i ankeerklæringen.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger, og påstanden må tas til følge. Omkostningsbeløpet settes for hver av de kjærende parter til kr. 800,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I sak jnr 286/1990: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aino Bunæs til Den norske Bank A/S 800,- - åtte hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
I sak jnr 287/1990: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jonny Bunæs til Den norske Bank A/S 800,- - åtte hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.