HR-1990-551-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-01 |
| Publisert: | HR-1990-00551k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 551 K/1990, jnr 335/1990 |
| Parter: | Kjell Bjørkli mot Bodø kommune (advokat John Steen Holm) Robin Kristiansen (advokat Tom Rydmark v/advokatfullmektig Jan Kristiansen). |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §158, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Kjennelse:
21 april 1989 begjærte Bodø kommune v/kemneren tvangsauksjon over Kjell Bjørklis eiendom gnr 39 bnr 599 i Bodø. Auksjonsgrunnlaget var kommunale avgifter for 1987, kr 2367,48, med legalpant i eiendommen.
På annen gangs tvangsauksjon avga Robin Kristiansen et bud på 670000 kroner som 11 desember 1989 ble stadfestet av Bodø namsrett ved kjennelse med slik slutning:
"1. Det av Robin Kristiansen, Lars Bergsvei 16 A, 8000 Bodø, avgitte bud stort kr 670 000,- sekshundreogsyttitusenkroner- på eiendommen gnr. 39 bnr. 599 i Bodø, stadfestes.
2. Omkostningene ved auksjonen fastsettes til kr 5 070,- -femtusenogsyttikroner- og utredes av kjøperen utenom kjøpesummen."
Stadfestelseskjennelsen ble påanket av Bjørkli til Hålogaland lagmannsrett. Kjennelsen ble også påanket av Bjørklis tidligere leieboere.
Hålogaland lagmannsrett avsa kjennelse 17 august 1990 på grunnlag av Bjørklis anke med slik slutning:
"1. Anken avvises".
2. I saksomkostninger for lagmannsrett betaler Kjell Bjørkli til Robin Kristiansen kr 500 -femhundre- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen.
Leieboerne hadde i mellomtiden inngått avtale med kjøper av eiendommen. Saken ble derfor for deres vedkommende hevet ved kjennelse 10 september 1990.
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Bjørkli har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til at lagmannsretten ikke har trengt inn i saken for å finne årsakene til at huset er kommet på tvangsauksjon. Han peker blant annet på at han har hatt leietakere som har brutt leiekontrakten, med den følge at han ble påført store tap og ikke kunne klare sine forpliktelser. "Samme leietager kjøper så senere huset for "en slikk og ingenting" i form av en "hestehandel". Jeg vil selge huset på det frie marked, til en mere normal pris."
Kjell Bjørkli har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Bodø kommune pålegges saksomkostninger overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg.
3. Advokat John Steen Holm pålegges saksomkostninger overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg.
4. Advokat Rydmark v/adv.flm. Jan Kristiansen pålegges saksomkostninger overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg.
5. Undertegnede, Kjell Bjørkli, tilkjennes alle sine tap og saksomkostninger overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg.
6. Undertegnede, Kjell Bjørkli, tilkjennes adgang til å kunne selge sin eiendom på det frie marked."
Bodø kommune har i tilsvar anført at kjæremålet ikke bringer inn nye momenter, og at lagmannsrettens kjennelse er riktig.
Bodø kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Bodø kommune tilkjennes saksomkostninger med kr 300,- for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Robin Kristiansen har i sitt tilsvar anført det samme som Bodø kommune og har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Robin Kristiansen tilkjennes saksomkostninger med kr 300,- for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse til å prøve den foreliggende avvisningskjennelse.
Lagmannsretten begrunner sin avgjørelse slik:
"Anken er utelukkende begrunnet med at det foreligger misforhold mellom det stadfestede auksjonsbudet og eiendommens verdi. Det fremgår av namsrettens kjennelse at den har vurdert hvorvidt tvangsfullbyrdelsesloven §158, annet ledd er til hinder for stadfestelse, men funnet at dette ikke er tilfellet. Denne vurdering kan ikke angripes ved anke, jfr. bl.a. kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1961-237. Anken må derfor bli å avvise."
Kjæremålsutvalget bemerker at det følger av rettspraksis at ankeinstansen kan prøve om namsretten på forsvarlig måte har overveid om §158 er til hinder for stadfestelse, jf Rt-1988-210 og Rt-1982-901.
Namsretten nevner i sin kjennelse av 11 desember 1989 at lensmannen har uttalt at det avgitte bud synes å stå i noenlunde rimelig forhold til eiendommens omsetningsverdi. Så heter det videre.
"I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd skal retten av eget tiltak nekte stadfestelse når retten finner at det er et åpenbart misforhold mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris. Det påhviler heftelser på eiendommen med kr 660.542,42. På denne bakgrunn legger retten til grunn at eiendommens verdi etter gangbar pris er ca kr 660.000,-. Det avgitte bud på kr 670.000,- kan etter dette ikke sies å stå i et åpenbart misforhold til eiendommens verdi etter gangbar pris. Retten kan heller ikke se at det finnes andre omstendigheter som tilsier at budet må nektes stadfestet. Budet på kr 67.000,00 blir derfor å stadfeste."
Det siterte gir inntrykk av at namsretten har sluttet fra heftelsene på eiendommen til dennes verdi. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette er en forsvarlig måte å vurdere en eiendoms verdi. Selv om formuleringen i namsrettens kjennelse ikke var uttrykkelig påberopt i ankeerklæringen til lagmannsretten, ville det ut fra saksforholdet vært naturlig om lagmannsretten hadde tatt standpunkt til forsvarligheten av namsrettens vurdering ut fra det som står i kjennelsen. Kjæremålsutvalget mener således at anken til lagmannsretten ikke skulle ha vært avvist.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve og saken å hjemvise til fortsatt behandling ved lagmannsretten. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes etter tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes etter tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.