Hopp til innhold

HR-1990-801-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-05-16
Publisert: HR-1990-00801s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 801/1990, jnr. 483/1990.
Parter:
Forfatter: Halvorsen, Philipson, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §391, §392, Straffeprosessloven (1981) §346


Nedre Romerike herredsrett avsa 28. november 1989 dom som for A har denne domsslutning:

"Tiltalte nr. 1 A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §392 til en bot stor kr. 4.000,- - kronerfiretusen - subsidiært 20 - tyve - dager fengsel. Han frifinnes for overtredelse av straffeloven §391."

B, som ble dømt for samme forhold og i tillegg for overtredelse av straffeloven §391 til en bot på kr. 6.000,- subsidiært 30 dager fengsel, har vedtatt dommen.

Dommen ble 22. januar 1990 forkynt for domfelte, A, personlig på Lørenskog lensmannskontor. Foreskrevet påtegning om dette er påført den originale rettsbok med dom, hvorav det også fremgår at domfelte erklærte at han vedtok dommen. I brev av 31. januar 1990 til sorenskriveren i Nedre Romerike erklærte han imidlertid anke mot dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen. Under avhør på Romerike politikammer 4. april 1990 har domfelte forklart at han ved forkynnelsen ble gjort kjent med at han hadde 14 dagers betenkningstid for å angripe dommen. Han har så uttalt at han mener at han misforstod stevnevitnet "slik at domfelte mente der å ta betenkningstid over dommen".

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner i medhold av straffeprosessloven §346 at anken må avvises. Domfeltes vedtakelse av dommen kan bare settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring, se bl.a. Rt-1985-770. Etter forkynnelsespåtegningen må utvalget legge til grunn at domfelte på forskriftsmessig måte ble gjort kjent med innen hvilken frist og på hvilken måte dommen kunne angripes, og at han da avgav erklæring om at han vedtok dommen.

Domfelte har ikke gitt noen opplysninger som støtter anførselen om at han - så langt fra å vedta dommen - mente å gi uttrykk for at han ønsket å benytte seg av betenkningstiden. Ved forkynnelsen var han 19 og et halvt år gammel, og utvalget kan ikke se at det foreligger grunnlag for å fastslå ugyldighet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken avvises.