HR-1990-952-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-11 |
| Publisert: | HR-1990-00952s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 952/1990, jnr. 540/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Fremmedloven (1956) §16, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Bergen forhørsrett avsa 3. mars 1990 kjennelse for at A i medhold av fremmedloven av 27. juli 1956 §16 kunne holdes varetektsfengslet til 28. mars 1990. Fristen er senere forlenget, siste gang ved Bergen forhørsretts kjennelse av 10. april 1990, der fristen ble satt til 8. mai samme år kl. 13.00. Denne kjennelse ble av A påkjært til Gulating lagmannsrett, som 11. april avsa kjennelse om at kjæremålet forkastes.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har tolket loven feil, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 3. Fremmedloven §16 må tolkes med den reservasjon at fengsling ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep. A mener at lagmannsretten må ha oversett dette, slik som den har anvendt bestemmelsen. I denne forbindelse er det fremholdt at §41 i den nye fremmedloven av 24. juni 1988 nr. 65 som ennå ikke er satt i kraft, ikke tillater fengsling mer enn seks uker.
Kjæremålsutvalget skrev 28. mai 1990 til As advokat:
"Kjæremålet innkom til Høyesteretts kontor like før kontortidens slutt 8. mai 1990. Fengslingsfristen utløp 8. mai 1990, og fra politiet har man fått opplyst at den kjærende part ble løslatt 8. mai 1990 og sendt ut av landet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg antar således at det ikke er grunn til å ta kjæremålet under behandling, jfr. Rt-1988-772, men finner først å burde gjøre Dem oppmerksom på forholdet. Frist for eventuell uttalelse settes til 5. juni 1990."
Advokaten uttaler i brev av 5. juni 1990:
"For det første finner jeg grunn til å stille spørsmål ved den lange sakstiden fra lagmannsrettens side.
Kjæremålet ble sendt 27. april - innen utgangen av kjæremålsfristen.
Selv om saken ikke lenger har noen interesse for Alaachi, har den en viktig prinsipiell side.
Alaachi satt fengslet i tilsammen 11 1/2 uke.
Dette må være i strid med gjeldende rett - m.h.t. fremmedsaker (viser til begrunnelsen i kjæremålet).
Lagmannsrettens kjennelse vil derfor bli stående som gjeldende rett inntil den nye Utlendingslov trer i kraft.
Dette kan ikke aksepteres. Man ser en stadig økende tendens til fremmedrettslig fengsling til tross for at samtlige berørte instanser maner til forsiktighet m.h.t. fengsling i slike saker.
Påtalemyndigheten har fått medhold i at man kan fengsle i tilsammen 11 1/2 uke. Det er av stor interesse for andre utlendinger at Høyesterett vurderer om dette er riktig lovanvendelse."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises som gjenstandsløst. Forhørsrettens kjennelse er en avgjørelse om fortsatt fengsling av A. I og med at fengslingsfristen var utløpt og A løslatt og sendt ut av landet før utvalget kunne behandle kjæremålet, foreligger det ikke lenger noen rettslig interesse i å få spørsmålet prøvet. Det vises til den parallelle sak i Rt-1988-772.
Slutning:
Kjæremålet avvises.