Rt-1988-772
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-21 |
| Publisert: | Rt-1988-772 (276-88) |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 971/1988, jnr. 491/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Fremmedloven (1956) §16, Straffeprosessloven (1981) §171, §174 |
Asker og Bærum forhørsrett avsa 7. juli 1988 kjennelse med slik slutning:
"Guineansk borger, A, født xx.xx.1959, blir å holde i fengslig forvaring inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover 14. juli 1988."
Fengslingen ble besluttet med hjemmel i fremmedloven §16 og straffeprosessloven §174 jfr. §171, etter begjæring av Asker og Bærum politikammer. Det vises ellers til kjennelsens grunner.
Forhørsrettens kjennelse ble av A påkjært til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet ble nærmere begrunnet i brev av 7. juli 1988 fra As oppnevnte forsvarer, advokat Erik Gjems-Onstad. Ved lagmannsrettens kjennelse 8. juli 1988 ble kjæremålet forkastet.
På vegne av A har advokat Gjems-Onstad 9. juli 1988 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, med påstand om at forhørsrettens kjennelse oppheves.
Kjæremålet med sakens dokumenter ble av lagmannsretten oversendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg 14. juli 1988. Ved oversendelsen meddelte lagmannsretten at man ved henvendelse til politiet hadde fått opplyst at A var blitt sendt ut av Norge allerede 8. juli 1988. Da kjæremålet først innkom til Høyesteretts kontor like før kontortidens slutt den 14. juli, kunne det først forelegges for utvalget den påfølgende dag.
Ved brev av 15. juli 1988 til advokat Gjems-Onstad viste kjæremålsutvalget til opplysningen om at A var blitt sendt ut av landet og til at fengslingsfristen ifølge forhørsrettens kjennelse, også var løpt ut. I brevet heter det videre:
"Høyesteretts kjæremålsutvalg antar således at det ikke er grunn til å ta kjæremålet under behandling, men finner først å burde forelegge spørsmålet for for Dem. Frist for uttalelse settes til 22. juli 1988."
I brev av 18. juli 1988 til kjæremålsutvalget anfører advokat Gjems-Onstad:
"As interesse i saken er ikke bortfalt ved at han ble sendt ut av Norge 8. juli - dagen før jeg som hans forsvarer ved fengslingen ble meddelt Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 8. juli. Ved en eventuell videreføring av saken for A vil det være av vesentlig - kanskje avgjørende - betydning om myndighetenes behandling av ham hittil har vært riktig. Dette vil være tilfelle både ved en eventuell senere søknad om oppholdstillatelse og i tilfelle et erstatningssøksmål, og særlig i tilfelle han skulle risikere noen forfølgelse etter hjemkomsten til sitt hjemland.
Forhørsrettens begrunnelse "at det som skal vurderes av domstolen i forbindelse med en fengslingsbegjæring ikke omfatter rettmessigheten av de vedtak som er truffet i forvaltningen" er utvilsomt uriktig, og når lagmannsretten blankt har sluttet seg til forhørsrettens begrunnelse, må kjennelsene bli å oppheve. I motsatt fall vil denne uriktige rettsanvendelse bli stående som gjeldende rett i Eidsivating lagdømme.
Når As sak først er innbragt for norske domstoler, må han ha rett til en korrekt rettsavgjørelse, selv om fengslingsperioden for hans vedkommende er utløpt og han er ført ut av landet. Derfor finner jeg det riktig å opprettholde kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises som gjenstandsløst. Forhørsrettens kjennelse er en beslutning om fengsling av A. I og med at A allerede var sendt ut av landet og at lengstefristen for fengslig forvaring allerede var utløpt da kjæremålet innkom til utvalget, er det ikke lenger knyttet noen rettslig interesse til å få spørsmålet prøvet. Det vises til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1988-475 (L.nr. 540/1988).