HR-1991-158-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-25 |
| Publisert: | HR-1991-00158s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 158/1991, jnr. 71/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §49, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §346, §347 |
Kjennelse:
Bergen forhørsrett avsa 23. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1965 dømmes for overtredelse av straffeloven §257, jf. §258 og straffeloven §257, jf. §258, jf. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62. Straffen utmåles til fengsel i 60 -sekstidager, som er en fellesstraff med Bergen forhørsretts dom av 26. mars 1990, jf. straffeloven §54, nr. 3.
I den utmålte straffen fragår 2 -to- dager for utholdt varetektsfengsel.
Han dømmes til å betale B kr 4.027,40 -firetusenogtjuesjukronerogførtiøre- innen 14 dager fra dommens forkynnelse."
Det fremgår av rettsboken at dommen ble lest opp for domfelte og at han ble gjort kjent med rettsmiddeladgangen, frist og fremgangsmåte. Det fremgår videre at han vedtok dommen.
Domfelte anket over dommen 6. desember 1990 for å få dom på samfunnstjeneste. I anken skriver han at han er klar over at han vedtok dommen og at ankefristen for lengst er gått ut. Han redegjør for at han under rettsmøtet ble spurt av dommeren om han var interessert i å bli vurdert til samfunnstjeneste og at saken i så fall kunne utsettes. Domfelte hadde svart at han ikke var interessert i dette. I anken gjør domfelte gjeldende at han følte seg noe nervøs og forvirret under rettssaken, og at dette kan ha hatt sammenheng med at han har skrive- og lesevansker.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner i medhold av straffeprosessloven §346 og §347 at anken må avvises. Domfeltes vedtagelse av dommen kan bare settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring. Det kan i denne forbindelse vises til Rt-1985-770. Etter de foreliggende opplysninger må det legges til grunn at domfelte på forskriftsmessig måte ble gjort kjent med innen hvilken frist og på hvilken måte dommen kunne angripes, og at han har vedtatt dommen. Det er ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det hefter noen mangel ved domfeltes erklæring om å vedta dommen.
Selv om det ses bort fra at domfelte har vedtatt dommen, har han oversittet fristen for anke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.