HR-1991-16-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-17 |
| Publisert: | HR-1991-00016k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 16 K/1991, jnr. 417/1990 |
| Parter: | A mot Staten v/Justisdepartementet. |
| Forfatter: | Christiansen, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §229 |
Justisdepartementet meddelte i brev av 4. oktober til advokat A at hans advokatbevilling var tilbakekalt i medhold av domstolloven §229, annet ledd nr. 2 og 3. Som begrunnelse for vedtaket viste departementet til at advokat A ikke hadde innbetalt bidrag til Advokatenes erstatningsfond i 1990 samt at det ikke var fremlagt revisorerklæring for 1989. Det ble i vedtaket vist til departementets brev til advokat A av 9. august 1990 hvor det ble gitt frist til 20. september s.å. med å bringe forholdet i orden, uten at dette skjedde.
Ved brev av 7. desember 1990 har advokat A bragt vedtaket inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det erkjennes at revisorerklæring og betaling til Advokatenes erstatningsfond ikke er bragt i orden, men anføres at dette vil bli ordnet i løpet av meget kort tid.
Justisdepartementet har i oversendelsesbrev 21. desember 1990 opplyst at A er blitt innberettet fra Advokatenes erstatningsfond for manglende levering av revisorerklæring og/eller manglende betaling av bidrag til fondet også flere tidligere år.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at fristen for å innsende revisorerklæring for 1989 og for å betale bidrag til Erstatningsfondet for 1990 utløp 1. april 1990. A hadde således hatt rikelig tid til å ordne forholdet da advokatbevillingen ble tilbakekalt 4. oktober 1990.
I klagen av 7. desember 1990 til utvalget anfører A at forholdet nå vil bli ordnet innen meget kort tid. Dette er ikke avgjørende. Etter praksis, jf. Rt-1984-187, skal bedømmelsen av en slik forsømmelse skje ut fra situasjonen på tidspunktet for tilbakekallelsen. Noe annet grunnlag for klagen er ikke påberopt, og utvalget kan etter det som foreligger ikke se at klagen bør tas til følge.
Klagen blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Klagen forkastes.