HR-1991-1664-S - Rt-1991-1046
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-19 |
| Publisert: | HR-1991-01664-S - Rt-1991-1046 (374-91) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-01664 S, l.nr. 1664/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §232, §62, Straffeprosessloven (1981) §388, §391 |
Oslo byrett avsa 31. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, 1. straffalt. og 229, 1. straffalt., jfr. §232, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder hvorfra går 22 - tjueto - dager for varetekt."
De forhold A ble dømt for, fant sted i forbindelse med en demonstrasjon utenfor en ambassade.
Under hovedforhandlingen ble andre demonstranter ført som vitner. De hevdet at det var en annen person enn A som slo politimannen med ølflasken, men de oppga ikke noe navn på den andre personen. Retten la til grunn politimannens forklaring om at det var A som slo og han ble dømt etter tiltalen.
A begjærte fornyet behandling for lagmannsretten. Han viste til at hans bror nå hadde meldt seg for politiet og tilstått det straffbare forhold, og forsvarsvitnene kunne nå også bekrefte at det var domfeltes bror som slo. Det ble foretatt politiavhør av domfeltes bror og forsvarsvitnene.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 28. februar 1991 ble lagmannsrettsbehandling nektet.
Ved begjæring av 11. mars 1991 til Oslo byrett har A begjært saken gjenopptatt under henvisning til straffeprosessloven §391 nr. 3. Byretten som etter å ha holdt bevisopptak av forsvarsvitnene, politimannen og domfeltes bror, avsa 24. juni 1991 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse av Oslo byretts dom av 31. oktober 1990 i sak nr. 395/90 mot A, født xx.xx.1970, imøtekommes ikke."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 19. juli 1991 sa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lovanvendelsen. Han har oppfattet lagmannsretten dithen at uten beslutningen fra kjæremålsutvalget, ville begjæringen om gjenopptakelse bli tatt til følge. Han forstår det slik at når lagmannsretten besluttet å nekte gjenopptakelse så var det fordi kjæremålsutvalget hadde besluttet å nekte lagmannsrettsbehandling på grunnlag av de samme bevis som nå påberopes for gjenopptakelse. På grunn av de anførsler som tidligere er gjort gjeldende ber han om at saken blir gjenopptatt. Subsidiært anmoder han om at kjæremålsutvalget omgjør sin beslutning om å nekte lagmannsrettsbehandling. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388 til å prøve om det foreligger feil i saksbehandlingen ved lagmannsretten eller retten har bygget på uriktig lovtolking.
Lagmannsretten har lagt til grunn at begjæringen om gjenopptakelse måtte bli å forkaste fordi de nye bevis som ble påberopt var gjort gjeldende for Høyesteretts kjæremålsutvalg i forbindelse med domfeltes begjæring om fornyet behandling ved lagmannsrett. Samtykke til fornyet behandling ble nektet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved beslutning av 28. februar 1991. Lagmannsretten har vist til kjennelse i Rt-1980-898 og antatt at den någjeldende straffeprosesslov må forstås på tilsvarende måte som den tidligere når det gjelder virkningen av at et bevis har vært påberopt i tilknytning til en begjæring om fornyet behandling.
Den kjærende part har ikke direkte gjort gjeldende at lagmannsretten tolket noen lovforskrift uriktig. I den utstrekning kjæremålet innebærer et angrep på lagmannsrettens forståelse av den nye lov i det før nevnte spørsmål, finner utvalget at lagmannsretten har bygget på en riktig tolking av loven. Ut over dette kan en ikke se at den kjærende part har anført noe som kan prøves av utvalget.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.