HR-1991-1894-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-24 |
| Publisert: | HR-1991-01894s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1894S/1991, jnr. 915/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §172, §388, Straffeloven (1902) §257, §267, §268, §184 |
Kjennelse.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse 5. juli 1991 ble A, født xx.xx.1971 som siktet for rans- og tyveriforbrytelse, fengslet med brev- og besøksforbud frem til 2. august 1991, senere forlenget til 30. august 1991. Han ble så løslatt ved forhørsrettens kjennelse 30. august. Etter påtalemyndighetens kjæremål ble ny fengslingskjennelse avsagt av Eidsivating lagmannsrett 4. september med fengslingsfrist 27. september 1991. Varetektsfengslingen ble her grunnet på regelen i straffeprosessloven §172 jfr. §184 annet ledd. As kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble forkastet ved kjennelse 10. september 1991. Etterat det 24. september 1991 var tatt ut tiltale mot A etter straffeloven §268 jfr. §267 og §257 avsa Oslo forhørsrett kjennelse 27. september som har slik slutning:
"Siktede, A født xx.xx.1971 blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke utover 25. oktober 1991."
Både A og påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 2. oktober 1991 med slik slutning:
"A, født xx.xx.1971 .... kan holdes i varetekt til og med 22. januar 1991 om ikke politiet eller retten bestemmer noe annet."
Saksforholdet ellers fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser og av de øvrige kjennelser i saken.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr. 6. Han anfører at fengsling frem til 22. januar 1991 er et uforholdsmessig inngrep. Det vises til forsvarerens støtteskriv 2. september 1991 til lagmannsretten. A er funnet egnet for samfunnstjeneste og har fast arbeid å gå til umiddelbart etter løslatelsen. Det vises til samfunnstjenestevurdering og arbeidsbekreftelse. A bes løslatt.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Lagmannsrettens kjennelse er påkjært under henvisning til straffeprosessloven §388 nr. 6. Denne bestemmelse får imidlertid ikke anvendelse når det er reist tiltale i saken. Det vises bl.a. til kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1986-975 og 1148.
Det er i kjæremålet ikke anført noe utvalget kan prøve etter straffeprosessloven §388, og kjæremålet må avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.