HR-1991-193-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-18 |
| Publisert: | HR-1991-00193k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 193 K/1991, jnr 144/1991 |
| Parter: | Knut Ove Soltvedt (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Bergen kommune (kommuneadvokaten v/advokat Arne Solberg). |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §2 |
Kjennelse :
Ved stevning av 9. oktober 1989 til Bergen byrett har Knut Ove Soltvedt reist søksmål mot Bergen kommune med påstand om at ligningen for 1988 skal oppheves, byrettens sak nr 808/89. I en annen sak for Bergen byrett mot Bergen kommune, reist ved stevning av 3. august 1990, har han satt frem krav om erstatning for påstått rettstridig utpantning for utlignet restskatt for 1988, byrettens sak nr 662/90. I begge saker krevde Knut Ove Soltvedt midlertidig forføyning om at Bergen kommune skulle avstå fra utpantning for restskatten.
Byretten avsa 12. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om midlertidig forføyning i sak A 808/89 og sak A 662/90 tas ikke til følge.
2. Knut Ove Soltvedt betaler innen 2 - to - uker til Bergen kommune saksomkostninger med kr 5.500,-."
Knut Ove Soltvedt påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 28 desember 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Ove Soltvedt kr 1.500,- - kronerettusenfemhundre 00/100 - til Bergen kommune v/ordføreren innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Knut Ove Soltvedt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at kjæremålet gjelder lovanvendelsen. Det må være full anledning til å anvende tvangsloven §262 for å hindre utpantning forutsatt at det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe vedrørende et omtvistet rettsforhold. Det hevdes at disse vilkår er oppfylt i denne saken.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bergen kommune har ikke anledning til å inndrive restskatt for 1988 ved utpantning eller annen form for sikring, inntil rettskraftig dom vedr. ligningen for 1988 foreligger.
2. Bergen kommune er pliktig til å slette den utpantning som er iverksatt vedr. restskatt for 1988.
3. Bergen kommune kommune dømmes til å betale omkostninger med kr 8.500,- i h.h.t. omkostningsoppgave, og for Gulating lagmannsrett med kr 4.000,-.
4. Bergen kommune dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.400,-."
Bergen kommune har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålet må avvises da det ikke kan sies å gjelde tolkingen av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjæremålssak nr. 261/1990 og 262/1990 ved Gulating lagmannsrett avvises.
2. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger i anledning det videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2. Utvalget kan prøve om lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig lovtolkning og om det er feil i saksbehandlingen for lagmannsretten.
Saken reiser ett lovtolkningsspørsmål, nemlig om det er adgang til å bruke midlertidig forføyning for å hindre tvangsfullbyrdelse, jf her Rt-1990-749. Men for lagmannsretten var det ikke nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmålet, idet retten fant at de alminnelige vilkår for midlertidig forføyning ikke forelå. Retten la således til grunn at den kjærende part ikke hadde sannsynliggjort de krav som lå til grunn for begjæringen om midlertidig forføyning, og at det heller ikke forelå noen forføyningsgrunn. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse for så vidt bygger på uriktig lovtolkning, eller at den overhodet reiser noe lovtolkningsspørsmål. Det tilføyes at den kjærende part heller ikke har pekt på noe lovtolkningsspørsmål som grunnlag for kjæremålet.
Heller ikke kan det sees å foreligge noen feil i lagmannsrettens saksbehandling.
For ordens skyld tilføyes at Bergen byrett 28. februar 1991 avsa dom i sak A 808/89, hvorved Bergen kommune ble frifunnet.
Kjæremålet må forkastes. Kommunens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Ove Soltvedt til Bergen kommune 1.500 - etttusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.